Veiledning og råd

Her får du informasjon om hvor du kan henvende deg dersom du trenger veiledning, råd eller juridisk bistand, og om nasjonale og internasjonale klageordninger.

Innhold på denne siden

Hvis du har behov for veiledning, ber vi deg først lese informasjonen du finner på denne siden. Dersom du ikke finner det du leter etter, kan du sende epost til info@nhri.no.

Hva kan NIM gjøre og ikke gjøre?

NIMs oppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivningen, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig. Vi har også som en av våre oppgaver å informere om menneskerettighetene og veilede enkeltpersoner om nasjonale og internasjonale klageordninger.

NIM skal ikke skal behandle eller gi rettshjelp i enkeltsaker om krenkelse av menneskerettighetene. Dette følger av NIM-loven. Det betyr at NIM ikke er en klageinstans for menneskerettighetsbrudd, og vi kan ikke behandle klager selv.

Dette kan NIM hjelpe deg med:

  • Informere om menneskerettighetene
  • Veilede om klageordninger
  • Informere om hvor du kan henvende deg

Dette kan ikke NIM hjelpe deg med:

  • Behandle saken din eller vurdere om du har vært utsatt for et menneskerettighetsbrudd
  • Vurdere om andre kan ta stilling til saken din
  • Kontakte andre instanser for deg

Klageordninger

Nasjonale klageordninger

Du bør prøve å løse problemet direkte med det organet du mener ikke følger menneskerettighetene. Dersom dette ikke fører frem, kan man normalt klage videre til et annet organ. Listen under er ikke uttømmende.

  • Klageorganer:
    • Kommunen: Kommunen er i en del tilfeller klageinstans. Man har klagerett på enkeltvedtak fattet av kommunen. I vedtaket er det opplyst hvem klagen skal rettes mot. Om man er usikker, har kommunen opplysningsplikt om klagemulighetene.
    • Statsforvalteren: Statsforvalteren behandler klager på vedtak som gjøres i kommunene innen flere områder, som helse- og omsorg, skole/utdanning og barnevernet.
      Klage til statsforvalteren.
    • Domstolene: Brudd på menneskerettighetene kan i konkrete saker også bringes inn for domstolene. Dersom man ønsker å bringe en sak inn for domstolene kan man ta kontakt med sin lokale tingrett. Domstolene har veiledningsplikt.
    • Diskrimineringsnemnda: Diskrimineringsnemnda behandler klagesaker om diskriminering og trakassering. www.diskrimineringsnemnda.no
    • Sivilombudet: Sivilombudet undersøker klager fra borgere som mener å ha vært utsatt for urett eller feil fra den offentlige forvaltningen. Før du klager til Sivilombudet må du ha benyttet klageordningene i forvaltningen. www.sivilombudet.no/klage/
    • Utlendingsforvaltningen: Er du asylsøker eller flyktning i Norge og trenger råd eller veiledning, finnes det egne ordninger. Dette finner du mer informasjon om lenger nede på denne siden.
    • Spesialenheten for politisaker: Spesialenheten for politisaker har som oppgave å etterforske saker der det er spørsmål om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått straffbar handling i tjenesten.
    • Sivilrettsforvaltningen: Sivilrettsforvaltningen behandler klager fra personer som har vært utsatt for politietterforskning eller strafforfølgning, og som kan ha krav på erstatning eller oppreisning fra staten. Du må sende søknaden til politidistriktet som etterforsket straffesaken, og deretter vil de sende kravet videre til Sivilrettsforvaltningen. https://www.sivilrett.no/

Internasjonale klageordninger

Dersom man har forsøkt alle nasjonale klagemuligheter, inklusive domstolsprøving i Norge, kan saken bringes videre inn for de internasjonale klageordningene som for eksempel Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) eller FNs menneskerettskomité. EMD er den eneste internasjonale klagemekanismen som avsier rettslig bindende avgjørelser, som staten har en plikt til å rette seg etter.

Den europeiske menneskerettsdomstol

Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) vurderer brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Det er først og fremst individer, bedrifter eller andre private parter som klager inn stater for EMD. I utgangspunktet kan en medlemsstat klage inn en annen medlemsstat, men denne muligheten brukes sjelden.

Dersom man ønsker å klage inn en stat for EMD, må man sende en klage. Klageskjema og veiledning for utfylling er tilgjengelig på domstolens hjemmesider. For at EMD skal ta klagen til behandling må noen vilkår være oppfylt. Derfor er det viktig å huske på følgende før man sender inn en klage:

  • Man må ha uttømt alle nasjonale klagemidler. Det vil si at man først må ta saken gjennom de forvaltningsmessige klageordninger som finnes, eller, der de ikke finnes, for vanlig norsk tingrett, og eventuelt anke saken til lagmannsretten og Høyesterett. Det er først dersom man ikke får medhold av, eller får avvist ankebehandling i norske domstoler, at man kan bringe saken inn for EMD.
  • Klagen må leveres til EMD innen fire måneder etter den endelige avgjørelsen i norske domstoler.
  • EMD vurderer kun om staten har krenket en eller flere av menneskerettighetene i EMK. Det vil si at man må vise til en av rettighetene i EMK for at domstolen skal vurdere å behandle klagen, og som hovedregel må dette også ha vært påberopt for de norske domstolene ved deres behandling av saken.

Informasjon på norsk om fremgangsmåten for å klage til EMD, med mer.

Informasjonen finnes også på de fleste andre europeiske språk:

Oversikt over informasjon om EMD-klager på andre språk enn norsk finner du her.

Andre internasjonale ordninger

Norge er tilsluttet klagemekanismen for fire av FNs kjernekonvensjoner og to av Europarådets konvensjoner.

Avgjørelser fra de ulike FN-komiteene er formelt sett ikke rettslig bindende, men statene retter seg ofte etter de avgjørelsene komiteen avgir.

Norge har ikke sluttet seg til individklageordningene under FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne eller FNs konvensjon om beskyttelse mot tvungen forsvinning. Du har derfor ikke mulighet til å fremme en klage mot Norge under klagemekanismene for disse konvensjonene.

Hva kreves for at klagen din skal bli vurdert?

Alle de internasjonale klagemekanismene har sine egne regler for behandling av klager. Det er derfor viktig å sette seg inn i frister for å klage, hvilke vilkår som må være oppfylt for at klagen kan bli vurdert, og hvordan klagen formelt skal utformes før en eventuell klage sendes inn. For de fleste av de internasjonale klagemekanismene gjelder likevel noen grunnleggende prinsipper:

  • Du må først ha forsøkt å nå frem med kravet ditt i alle klageinstanser som er tilgjengelige i Norge, inklusive domstolene. I praksis betyr dette vanligvis at du må ha klaget saken din helt til Høyesterett.
  • Du må tydelig kunne vise at du har opplevd et brudd på en menneskerettighet som er vernet i en konvensjon Norge er tilsluttet og som Norge har akseptert klageordningen til. Hvilke konvensjoner dette er finner du informasjon om over.
  • Du må sende klagen så raskt som mulig. Noen klageorganer krever at du fremmer saken innen fire måneder etter at den sist ble behandlet i Norge.
  • Klagen må være skriftlig og signert av deg som klager.

Nærmere informasjon om fremgangsmåten ved klager til FNs klagemekanismer finner du her. Denne informasjonen er på engelsk. Du kan ikke klage til i flere av FNs klagemekanismer samtidig. Du kan likevel forsøke å klage til et nytt organ etterpå, dersom klagen din blir avvist eller får negativt utfall.

Å klage en sak inn for en internasjonal klagemekanisme kan være krevende. NIM anbefaler alle å søke juridisk råd og veiledning før en tar en beslutning om å klage en sak videre til de internasjonale klagemekanismene.

Informasjon om hvor du kan henvende deg for å få juridisk bistand finner du lenger ned på denne siden.

Erstatningsordninger hvis du har blitt utsatt for en krenkelse

Hvis du har vært utsatt for en menneskerettighetskrenkelse, kan du i noen tilfeller ha rett på erstatning. Statens sivilrettsforvaltning er ansvar for en rekke av disse erstatningsordningene.  hwww.sivilrett.no/erstatningsordninger/

Råd eller juridisk bistand

  • Det finnes en rekke advokater som yter juridisk bistand i Norge. Advokatforeningen har opprettet en nettbasert tjeneste som hjelper deg å finne riktig advokat, og gir råd om hva man bør forberede seg på før man går til advokat. Der finnes det også oversikt over Advokatvakten, som er et gratis tilbud som finnes flere steder i landet hvor man kan få inntil 30 minutters gratis advokathjelp. www.advokatenhjelperdeg.no
  • Oslo kommune har et tilbud om fri rettshjelp for alle innbyggere i Oslo som har behov for gratis juridisk rådgivning. Alle får inntil 30 minutter gratis rådgivning av advokat, som vurderer om saken din kan behandles videre der eller henvises videre. Juridisk bistand utover dette avhenger av om du har krav på fri rettshjelp. Tjenesten finner du på https://www.oslo.kommune.no/bolig-og-sosiale-tjenester/fri-rettshjelp/
  • Det finnes også frivillige organisasjoner som gir rettshjelp. For eksempel gir Gatejuristen gratis rettshjelp til personer med rusproblemer i flere norske byer. Gatejuristen gir via prosjektet Ung rettshjelp også gratis rettshjelp til barn og unge under 25 år. Mer informasjon om dette finner du på gatejuristen.no og www.barnasjurist.no.
  • Rettshjelpsentralen til Kirkens Bymisjon tilbyr gratis rettshjelp i enkeltsaker. De tar imot nye saker på telefon, eller ved personlig oppmøte på St. Hanshaugen hver onsdag kl. 1700-1900. Rettshjelpstiltaket drives av frivillige jurister.
  • NOAS gir gratis rettshjelp i asylsaker. Alle asylsøkere som har fått avslag hos Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE), kan få en vurdering av asylsaken sin hos NOAS. Du kan lese mer om dette på noas.no/om/
  • DiMe er et lavterskel rettshjelp- og meglingstilbud som tilbyr gratis juridisk bistand for personer bosatt i Oslo og Bergen. dimenorge.org
  • Det finnes også fem nasjonale rettshjelpstiltak som drives av jusstudenter. Noen av disse kan ha inntektsgrenser. Dette finnes det informasjon om på deres nettsider:
  • Jussbuss drives av jusstudenter i Oslo og yter gratis rettshjelp til enkeltpersoner på saksområdene arbeidsrett, fengselsrett, gjeldsrett, husleierett, miljørett, sosialrett, trygderett og utlendingsrett.  http://foreninger.uio.no/jussbuss/
  • Jussformidlingen drives av jusstudenter i Bergen, og yter juridisk bistand til enkeltpersoner uavhengig av bosted innenfor en rekke saksområder. http://www.jussformidlingen.no/
  • Jushjelpa Midt-Norge og Jushjelpa Nord-Norge drives også av jusstudenter og gir rettslig bistand til de som trenger det mest innen områdene bolig og husleie, forvaltningsrett, arv og familie, arbeidsrett og kontraktsrett. http://jushjelpa.no
  • JURK – Juridisk rådgivning for kvinner tilbyr rettshjelp i hele Norge til alle som definerer seg som kvinner. https://jurk.no/

Fri rettshjelp

Fri rettshjelp er advokatbistand som helt eller delvis dekkes av staten. Fri rettshjelp omfatter både fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er veiledning og hjelp i juridiske spørsmål utenfor rettergang. Fri sakførsel er rettshjelp i saker som går for domstolene. For å få fri rettshjelp må du ha en bruttoinntekt som ligger under inntektsgrensene i rettshjelploven. Fra januar 2023 er inntektsgrensen for enslige 350 000 kroner, og inntektsgrensen for ektefeller og samboere er 540 000 kroner. Formuesgrensen er 150 000 kroner. Statsforvalteren og domstolene kan i enkelte tilfeller gjøre unntak fra reglene om inntekts- og formuesgrenser. Mer informasjon på Statsforvalterens og Sivilrettsforvaltningens hjemmesider:

Annen veiledning og råd

Det finnes en rekke organisasjoner som gir råd og veiledning om menneskerettigheter på ulike fagområder. Dette er noen eksempler på slike organisasjoner – listen her er ikke uttømmende.

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet: Ombudet gir veiledning om blant annet diskrimineringsregelverket, veiledning om hvor og hvordan man kan klage på diskriminering, og kan gi innspill til hvordan du kan løse saken din på egen hånd. www.ldo.no
  • Barneombudet: Ombudet behandler ikke klagesaker, men både barn og voksne kan få råd og veiledning om barns rettigheter. www.barneombudet.no/
  • Pasient- og brukerombudet: Ombudet kan bistå pasienter, brukere og pårørende med råd, veiledning og bistand i møte med helsetjenesten. www.pasientogbrukerombudet.no
  • Amnesty International Norge: Amnesty er verdens største menneskerettighetsorganisasjon. Organisasjonen bruker kampanjer og aktivisme for å legge press på myndigheter som bryter menneskerettighetene. I tillegg underviser organisasjonen i menneskerettigheter og publiserer årlige rapporter om status for menneskerettighetene i ulike land. www.amnesty.no
  • Helsingforskomiteen: Helsingforskomiteen er en ideell organisasjon som overvåker, rapporterer og underviser om menneskerettigheter. I Norge arbeider komiteen med mange temaområder, for eksempel rasisme og diskriminering, rettsikkerhet og fengselsforhold, minoritetsspørsmål og flyktning- og asylpolitikk. www.nhc.no
  • Norsk organisasjon for asylsøkere: NOAS er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for asylsøkeres rettigheter. Organisasjonen bistår asylsøkere med informasjon, rådgivning og juridisk hjelp. NOAS gir generell informasjon om blant annet asylprosedyren og kriterier for asyl. De tilbyr også rettshjelp til asylsøkere som har fått avslag på sin søknad. www.noas.no
  • Redd Barna: En ideell organisasjon som arbeider for å oppnå like rettigheter for alle barn, både i Norge og internasjonalt.www.reddbarna.no
  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Rettighetssenter: FFOs Rettighetssenter er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemming og kronisk sykdom. Senteret besvarer og registrerer henvendelser fra funksjonshemmede og kronisk syke, pårørende og andre på telefon og epost. Senteret tilbyr også undervisningsmateriell om velferdsrett, og har i tillegg en ungdomsportal som er spesielt rettet mot unge funksjonshemmedes rettigheter innenfor områder som utdanning, økonomi, bolig, støtteordninger og arbeidsliv. www.ffo.no/rettighetssenteret/

Støtte i en vanskelig situasjon

Vanskelige og problematiske situasjoner oppstår også uten at det nødvendigvis har noe å gjøre med statens plikt til å beskytte dine menneskerettigheter. Hvis du har behov for å snakke med noen, nevner vi her noen steder hvor det er mulig:

Informasjon for asylsøkere/flyktninger

Er du asylsøker eller flyktning i Norge og trenger råd eller veiledning, kan du ta kontakt med Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). NOAS gir både veiledning og kan tilby fri rettshjelp. Alle asylsøkere som har fått avslag hos Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE), kan få en vurdering av asylsaken sin hos NOAS. Du kan lese mer om dette på www.noas.no/om/

Utlendingsnemnda (UNE) er et selvstendig, uavhengig organ som behandler klager i utlendings- og statsborgersaker som har blitt behandlet av Utlendingsdirektoratet (UDI). Du kan lese mer om UNE på www.une.no

Publisert Sist oppdatert