Videregående
Denne undervisningspakken er et interaktivt undervisningsopplegg som elevene kan jobbe med på skolen eller gjennom digital gruppebasert undervisning.
Fag: Samfunnskunnskap, historie, norsk
Tidsbruk: 4-6 timer
Tema: Menneskerettigheter, urfolk, samer og nasjonale minoriteter
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap
Formål med opplegget og læreplanmålene
Opplegget har flere formål:
- Gjennom opplegget skal elevene tilegne seg kunnskap om samer og nasjonale minoriteter
- Gjennom opplegget skal elevene tilegne seg kunnskap om menneskerettighetene, og minoriteters og urfolks rettigheter spesielt
- Opplegget skal stimulere til økt kunnskap og refleksjon om anvendelsen av menneskerettighetene i konkrete saker som angår urfolk og nasjonale minoriteter.
Læreplan og kompetansemål
For videregående passer opplegget inn i læreplanen for fellesfagene samfunnskunnskap, historie og norsk, og passer inn i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Opplegget kan også inngå i undervisning i geografi og religion og etikk, og i valgfagene politikk og menneskerettigheter, rettslære, samfunnsgeografi, historie og filosofi og sosiologi og sosialantropologi.
Kompetansemål i samfunnskunnskap
- Reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie
- gjøre rede for grunnlaget for menneskerettighetene og utforske og gi eksempler på brudd på menneskerettighetene nasjonalt eller globalt
- vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensene for ytringsfriheten
- utforske en utfordring eller en konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte hvordan utfordringen eller konflikten påvirker forskjellige grupper
Kompetansemål i historie
- utforske hvordan mennesker har arbeidet for myndiggjøring og frigjøring i norsk og samisk historie, og gjøre rede for hvordan de samtidig har bidratt til utviklingen av demokratiet
Kompetansemål i norsk
Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfag
- gjøre rede for utbredelsen av de samiske språkene i Norge, fornorskingspolitikken og de språklige rettighetene samer har som urfolk
Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap
Undervisningspakken kan brukes til å jobbe med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.
Del 1: Samer og urfolksrettigheter
Tidsbruk: 2-3 skoletimer
Før film
Gå sammen i læringspar/grupper. svar på disse to spørsmålene:
- Hva har du hørt om samer?
- Hva har du hørt om fornorskning?
Gjennomgang i plenum: Hva snakket dere om i gruppa?
Se film: Samer og urfolksrettigheter
Spørsmål fra filmen
- Hva vil det si at staten forsøkte å fornorske samene?
- På hvilken måte er samisk kultur beskyttet av menneskerettighetene og andre lover?
- Pek på noen utfordringer samer som minoritet møter i dag.
Se på faktaark
Befolkningens holdninger til samer
Oppgave: Begrepspar
Ressurs: Ark med begreper på venstre side og definisjoner/beskrivelse på høyre side, som kan klippes opp.
Last ned ark med begrepspar her.
På forhånd klipper læreren opp arket slik at hvert kort enten inneholder et begrep eller en definisjon. Klipp opp så mange begrepspar som er nødvendig for at alle i klassen kan få et kort hver. Bland bunken med kort.
Ett kort deles ut til hver elev, slik at halvparten av elevene får begrepskort og den andre halvparten får definisjonskort. Deretter skal elevene sirkulere rundt i rommet og forsøke å finne sin begrepspartner: Elevene som har fått et begrep forsøker å finne en definisjon som stemmer, mens elevene som har fått utdelt en definisjon forsøker å finne riktig begrep.
Når alle elevene har gått sammen i par gjennomgås begrepsparene i plenum. Er det noen av definisjonene elevene er usikre på? Se om dere kan finne ut av det i fellesskap.
Fordypningsoppgaver
Sannhets- og forsoningskommisjonen og fornorskningsprosessen mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner
Kilde: Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
- I 2023 la Sannhets og forsoningskommisjonen fram sine funn om fornorskningsprosessen mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Kommisjonen fant at «da fornorskningspolitikken ble avviklet, ble likevel mange av handlingsmønstrene, holdningene og samfunnsstrukturene som fornorskningspolitikken hadde bidratt til, videreført.» (s. 22). Bruk eksempler og gjør rede for hva kommisjonen mener med dette.
Kilde: rapporten s. 22-25. - Kommisjonen ga 20 forslag til tiltak for forsoning innenfor områdene kunnskap og formidling, språk, kultur, forebygging av konflikter og implementering av regelverk. Velg ut to forslag som du skal presentere. Hvorfor foreslår kommisjonen dette tiltaket?
Kilde: rapporten, s. 651-658. - I arbeidet med rapporten har kommisjonen samlet mer enn 760 personlige historier om fornorskningen og dens konsekvenser for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. På s. 325-355 finner du et utvalg. Velg ut en historie å presentere. Hva kan vi lære av denne historien? Ser du en sammenheng mellom denne historien og det du har svart på de to forrige spørsmålene?
Temaene som tas opp i de personlige historiene er:- Om Sannhets- og forsoningskommisjonen (s. 326)
- Sørsamisk menighetsråd om forsoning (s. 328)
- Finnjaging (s. 329)
- Boazoealáhus (reindrift som livsform) (s. 332)
- Skolen (s. 338)
- Internatet (s. 340)
- Språket (s. 342)
- Fisket (s. 346)
- Myndighetene (s. 348)
- Det evige strevet (s. 350)
- Skam (s. 353)
Del 2: Nasjonale minoriteter i Norge
Tidsbruk: 2 skoletimer
Før film
Elevene deles inn i fem grupper. Hver gruppe får utdelt en nasjonal minoritet:
- jøder
- kvener/norskfinner
- skogfinner
- romer
- romani/tatere
Før filmen skal hver elev individuelt på to minutter notere ned minst tre spørsmål som de har lyst til å få svar på om sin minoritet.
Se film: Nasjonale minoriteter
Etter film
Elevene samles i gruppene, slik at hver gruppe sitter på et eget bord. Gruppene fordeler oppgave 1-5 (nedenfor) mellom seg internt i gruppene (slik at alle får en oppgave). Etter at de har jobbet selvstendig med oppgavene presenterer de deretter til hverandre. Elevene må følge godt med, for etterpå skal alle presentere dette selv.
- Finn ut det du kan om historien til denne nasjonale minoriteten i Norge.
- Hvordan har den norske statens politikk vært overfor denne gruppa?
- Lær om noen tradisjoner som kjennetegner denne gruppa.
- Undersøk NIMs faktaark om holdninger til denne minoriteten. Hva fant du ut?
- Hva er en nasjonal minoritet? Hva betyr det at en minoritet er en nasjonal minoritet?
Etter at elevene har presentert funnene sine internt i gruppa, er det på tide å mingle med de andre elevene. Her møtes man på tvers av gruppene og utveksler kunnskap om de ulike minoritetene. For en klasse med 25 elever vil det se slik ut:
Alle elevene på hver gruppe får et nummer fra 1 til 5. Nummer 1 går et bord videre, nummer 2 går to bord videre, nummer 3 går tre bord videre, nummer 4 går fire bord videre og nummer 5 blir værende.
Nå sitter alle på et bord hvor det er en person som har jobbet med hver av de fem nasjonale minoritetene, og alle skal fortelle til de andre hva de har lært på forrige oppgave. Ca. 15–20 minutter.
Dersom klassen er større enn 25 elever, kan noen elever på en gruppe få samme nummer slik at man presenterer sammen. Dersom man er færre enn 25 elever kan man rotere på nytt, slik at alle får lært om alle fem nasjonale minoriteter. Til slutt oppsummerer klassen i plenum.
Fordypningsoppgaver
- I 1998 ble Norge med i Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. Ifølge denne konvensjonen, hvilke plikter har staten?
- I 2015 la Tater/Romaniutvalget fram sin utredning om norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 fram til i dag. Utvalget konkluderte med at folkegruppen på 1900-tallet hadde blitt utsatt for «en hardhendt assimileringspolitikk fra norske myndigheter». Undersøk og forklar hva utvalget mente med dette.
- På hvilken måte mente utvalget at myndighetenes politikk overfor romanifolket/taterne hadde vært i strid med menneskerettighetene?