NIM har sendt inn svar til regjeringens høring av hva Norges klimamål for 2035 bør være. Våre hovedinnspill oppsummeres i denne artikkelen.
NIM gir i denne høringsuttalelse innspill til rapporten fra utvalget som har gjennomgått Stortingets innsynsregler. I høringsuttalelsen peker vi på at EMK artikkel 10 i visse tilfeller hjemler en viss rett til innsyn i offentlige dokumenter. Vi skriver at det kan hevdes at regelendringer for å hensynta slike informasjonskrav bør vurderes ved en eventuell revisjon av offentleglova, og ikke gjennom den foreslåtte loven som i stor grad består i henvisning til offentleglova. Samtidig mener vi at det bør vurderes om det skal fremgå klarere av forarbeidene til det foreslåtte regelverket at det kan tenkes menneskerettslige informasjonskrav ut over lovens ordinære regler. NIM kommer også med innspill til det foreslåtte regelverkets formålsangivelse.
Den 26. november avsa Høyesterett en dom hvor de frifant to personer som var ilagt forelegg for ikke å etterkomme politiets pålegg om å fjerne seg fra Olje- og energidepartementet hvor de demonstrerte.
NIM har gitt innspill til Utenriksdepartementets arbeid med en melding til Stortinget om demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa. NIM har særlig fokusert på den gjensidige sammenhengen mellom disse verdiene, og betydningen som samarbeid og sterke internasjonale institusjoner har for å opprettholde disse. Vi har understreket den sikkerhetsmessige betydningen av folkeretten for Norge, og dermed betydningen av at Norge tar en konsekvent linje i favør av disse instrumentene. NIM har i tillegg pekt på den særlige sammenhengen mellom klima og sikkerhet og viktigheten av Norges arbeid både hjemme og internasjonalt i den sammenheng.
Sosiale medier er stadig viktigere for utøvelse av ytringsfriheten, men kan også̊ misbrukes til å påvirke den offentlige samtalen og true nasjonal sikkerhet. I rapporten «Sosiale medier, ytringsfrihet og nasjonal sikkerhet» tar Teknologirådet og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) utgangspunkt i et mulig TikTok-forbud i USA for å vurdere hvordan nasjonal sikkerhet veies mot menneskerettigheter.
NIM har sendt inn høringsuttalelse til regjeringens høring av hva Norges klimamål for 2035 bør være.
Hva er verre enn å bli utsatt for hets knyttet til identiteten din? Jo, det er å bli hetset mens andre ser på, men ikke gjør noe. Dessverre er det vanlig å være stille i møte med hets og diskriminering.
Nærings- og fiskeridepartementet har foreslått endringer i språkkrav for innsending av dokumenter til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, slik at dokumenter kan sendes inn på samisk, kvensk, romani og romanes. NIM støtter forslaget som en forbedring av dagens situasjon, og understreker at ansvar for oversettelse bør ligge hos det offentlige for å sikre reell likestilling mellom språkene. Forslagene inkluderer tiltak både for dokumentasjon av opplysninger og registrering av dokumenter, hvor NIM anbefaler løsninger som best ivaretar minoritetsspråk og at det offentlige dekker oversettelseskostnader.
NIM har gitt innspill til Norges rapportering om gjennomføring av Århuskonvensjonen. Her pekte vi på usikkerheter knyttet til gjennomføringen for hva gjelder straff overfor miljøforsvarere og særlig på de høye og uforutsigbare kostnadene i miljøsaker – som kan virke avskrekkende og forhindre en effektiv tilgang til rettsmidler.
Juridisk artikkel av rådgiver Pernille Borud og seniorrådgiver Kirsten Kolstad Kvalø. Endelig versjon publisert i «Lov og Rett – Volum 63 Utgave 8». Professor Ole Gjems-Onstad retter i et innlegg i Lov og Rett nr. 4/2024 kritikk mot EMDs avgjørelser i de norske barnevernssakene. Vi mener at han har flere gode poenger, og ønsker en […]