NIM har i brev til statsministeren gitt uttrykk for at det er en risiko for at manglende oppfølging av Fosen saken kan innebære et brudd på den menneskerettslige reparasjonsplikten staten har etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 2 (3). I brevet ber NIM også om at det vurderes å foreta en evaluering av OEDs rolle i saken, for å sikre at tilsvarende brudd ikke skjer i fremtiden, og for å sikre læring og dialog.
NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag fra Kunnskapsdepartementet om regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven. Etter NIMs syn er det nødvendig for å sikre en betryggende menneskerettslig oppfyllelse, blant annet av barnekonvensjonen, at skranker for adgangen til bruk av fysisk makt er presist og klart regulert, og ledsages av rettssikkerhetsgarantier. Det skal være forutsigbart for den enkelte når myndighetene kan gripe inn med tvang og inngrep i den enkeltes personlige frihet, og regelverket må derfor være tilstrekkelig klart. Dette er nødvendig for å forebygge ulovlig, unødvendig og uforholdsmessig maktbruk. Samtidig er det også viktig for å sikre adgang til bruk av makt der det er nødvendig for å beskytte barnet selv eller andre personer mot skade. Videre er det nødvendig at regelverket legger til rette for effektiv forbygning av fysisk inngripen overfor barn.
Kunnskapsdepartementet ønsker med forslaget å ivareta disse hensynene. NIMs har flere innspill til lovslaget for å sikre at hensynene og rettighetene ivaretas.
NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag fra Barne- og familiedepartementet om forbud i ekteskapsloven mot at søskenbarn inngår ekteskap med hverandre.
NIM har gitt innspill til kommunal- og distriktsdepartementet som har sendt «NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger» på høring. Vi mener at det i den videre oppfølgingen av utredningen også bør tas hensyn til kommunenes menneskerettighetsansvar. I høringsuttalelsen redegjør vi for dette ansvaret og for NIMs arbeid på feltet.
EMD har i dag avvist en ny klage mot Norge i en barnevernssak. Saken gjaldt en fars klage over omsorgsovertakelse og utmåling av samvær med sine to barn.
Høyringa gjeld eit forslag frå Helse- og omsorgsdepartementet om at ansvaret for helse- og omsorgstenester for internerte på utlendingsinternat vert overført frå politiet til kommunane der utlendingsinternatet ligg. Forslaget inneberer einskilde endringar i helse- og omsorgstenestelova og i utlendingsinternatforskrifta.
NIM etterlyser nærare menneskerettslege vurderingar av forslaget, særleg i lyset av den skjerpa aktsemda ovanfor fridomsrøva personar som følgjer av EMD sin praksis. Vidare ber NIM om at departementet sikrar at dei føreslegne endringane i § 5 i utlendingsforskrifta ikkje inneberer utilsikta endringar i internerte sine helserettar, slik dei føreslegne endringane etter vårt syn gjer per no.
NIMs direktør Adele Matheson Mestad holdt onsdag innlegg i en høring for EMD som tredjepart på vegne av ENNHRI, et nettverk av 48 europeiske menneskerettighetsinstitusjoner.
«Hvem har danskene gitt etter for? Er det «følelsene» til muslimer i Danmark, er det blodtørstige sjiamilitser i Irak, eller er det presset fra stadig mer markeringsvillige autoritære muslimske stormakter som gjør at danskene forsøker å kjøpe seg litt ro og fred?»
Kronikk av Cecilie Hellestveit, spesialrådgiver i NIM. Opprinnelig publisert i Morgenbladet fredag 8. september 2023, og i danske Politiken lørdag 16. september 2023.
Onsdag 27. september holder storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) høring i en klimasak hvor seks portugisiske barn og unge har klaget inn bl.a. Norge for ikke å gjøre nok mot klimaendringene i deres levetid. NIM vil holde innlegg i saken på vegne av 48 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa, som tredjepart.
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til departementets forslag til endringer i utlendingsloven om utvidet adgang til frihetsberøvelse mv. i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser. I høringssvaret supplerer NIM departementets redegjørelse for de menneskerettslige sidene forslagene reiser. Videre kommenterer vi betydningen av returvernet for adgangen til internering med sikte på utsendelse og gir innspill til behovet for å vurdere revisjon av reglene for behandlingen av sikkerhetssaker, herunder reglene om oppnevning av særskilt advokat.