Klima, miljø og menneskerettigheter
Klimakrisen, kollaps av det biologiske mangfoldet og omfattende forurensning er en akutt og systemisk trussel mot menneskerettighetene. FNs klimapanel advarer om at vi er på vei inn i ukjent farvann og at beslutningene om klima som tas dette tiåret vil få betydning i tusenvis av år. På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med klima, miljø menneskerettigheter.
Sentrale rettigheter
Grunnloven § 112 første ledd bestemmer at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares også for etterslekten.
I tillegg har staten plikt til å beskytte retten til liv, privatliv, hjem, helse og eiendom mot miljøtrusler etter blant annet Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Lurer du på hva den historiske klimadommen fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) betyr for Norge?
I september 2024 publiserte NIM en utredning om hva den historiske klimadommen KlimaSeniorinnen mot Sveits betyr for Norge. I dommen slo EMD fast at stater har en plikt til å beskytte sine innbyggeres rett til liv og helse mot skadelige klimaendringer etter EMK artikkel 8.
Hovedspørsmålet i utredningen er om norske myndigheter oppfyller sin plikt etter EMK artikkel 8 til å redusere klimagassutslipp for å beskytte sine innbyggere mot skadelige klimaendringer. NIMs samlede vurdering er at klimaloven og rammeverket neppe ivaretar de kravene som følger av EMK artikkel 8. Vi anbefaler derfor at klimaloven styrkes.
Menneskerettslige utfordringer på klimaområdet
Eksempler på menneskerettslige utfordringer som vil følge av klima- og miljøendringer er:
Syv spørsmål og svar om klima og menneskerettigheter
Lurer du på hva sammenhengen er mellom klima og menneskerettigheter, eller hvor skillet mellom jus og politikk går på klimaområdet? Vi har besvart syv ofte stilte spørsmål.
NIMs arbeid med klima og miljø
NIM har skrevet to rapporter om klima og menneskerettigheter. I en rapport fra 2020 gjennomgår vi temaet generelt, mens i 2024 publiserte vi en rapport der vi så særlig på hvordan klimaendringene påvirker samiske rettigheter.
NIM har i tillegg sendt innspill til domstoler som rettens venn i flere klimasøksmål. NIM har også utredet konsekvensene av to dommer på klimaområdet for norske myndigheter. Dette er den norske dommen i klimasøksmålet (HR-2020-2472-P) og klimasakene fra Den europeiske menneskerettsdomstol.
Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway
Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
NIMs anbefalinger
De siste årene har NIM fremmet flere anbefalinger til myndighetene for å bidra til å styrke menneskerettighetene i Norge på klima- og miljøområdet. Blant annet har NIM pekt på behovet for
- et uavhengig klimaråd som kan styrke den demokratiske debatten og gi et bedre, faglig beslutningsgrunnlag for politikken
- en sterkere klimalov med flere mellomliggende klimamål, som forplikter til karbonbudsjetter og som sikrer utslippskutt hjemme
- myndighetene må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen av det grønne skiftet, ved å treffe tiltak som beskytter samiske rettigheter både mot klimaendringene og mot naturinngrep.
Alle anbefalingene er tilgjengelige i NIMs publikasjoner.
Alle NIMs publikasjoner om klima og miljø
Høringsuttalelser og innspill
Innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldinga
I innspillet minner NIM om at Norge gjennom Grunnloven har forpliktet seg til å sikre et levelig miljø der naturmangfoldet bevares. I naturmeldinga foreslår regjeringen flere tiltak for å følge opp naturavtalen som setter mål om bevaring av naturmangfoldet fram mot 2030 og 2050. NIM leser naturmeldinga slik at den gjennomgående setter lavere ambisjonsnivå for Norge enn det naturavtalen krever globalt. NIM oppfordrer derfor Stortinget til å nøye vurdere om naturmeldingen faktisk sikrer retten til et miljø der produksjonsevne og mangfold bevares som følger av Grunnloven. Naturmeldinga foreslår også flere tiltak for å bedre kartleggingen og overvåkningen av naturen både lokalt og nasjonalt. Dette mener NIM er positivt og kan bidra til å gjøre kunnskap om naturen og virkningene av foreslåtte tiltak mer tilgjengelig for borgerne. Det er viktig at disse verktøyene innrettes på en måte som også gir borgerne reell mulighet til å påvirke beslutningsprosessene.
Justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp
NIM har avgitt høringssvar til Energidepartementets høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM mener det er viktig og riktig at departementet nå vil sikre konsekvensutredning av forbrenningsutslipp og sendte dette på høring. Det vil bidra til et bedre opplyst beslutningsgrunnlag, samt fremme borgernes rett til miljøinformasjon og medvirkning gjennom høringer i viktige beslutningsprosesser, i tråd med demokratiske prinsipper om borgernes medbestemmelse og Grl. § 112 andre ledd. NIM kommer med forslag til en ordlyd til veilederen som etter vårt syn bedre samsvare med plikten myndighetene har til å utrede forbrenningsutslipp. NIM kommenterer også forholdet til menneskerettslige vurderinger etter Grunnloven § 112 og FNs barnekonvensjon.
Innspill til representantforslag 76 S (2023–2024)
NIM sender et innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité for å løfte sidene nedbygging av norsk natur har til menneskerettighetene i forbindelse med representantforslag 76 S (2023–2024). For at myndighetene skal kunne iverksette treffsikre tiltak slik at naturens ressurser disponeres i tråd med Grunnlovens miljøparagraf 112, påpeker NIM at myndighetene må ha en helhetlig oversikt over hvordan naturen samlet sett påvirkes av enkeltinngrep over tid
Sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker
NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepertementet og Klima- og miljødepartementet om sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker, og kartlegging av idømte sakskostnader ved tap i siste instans i sivile miljøsaker anlagt av allmennheten etter 2.5.2003.
NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid
Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) med unntak av mennesker, og et samlet utvalg mener organismer og produkter utviklet med genteknologi bør vurderes etter en standard om «etisk forsvarlighet». Begrepet foreslås å inkludere prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet. NIM går ikke inn i utvalgets konkrete forslag til endringer, men løfter frem noen menneskerettslige rammer etter Grunnloven og Århuskonvensjonen for fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer departementet bør hensynta i sin oppfølgning av NOU-en.
Rapporter
NIM har utredet Norges rettslige rammeverk på klimaområdet i lys av EMK artikkel 8
I en historisk dom tidligere i år slo Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fast at Sveits brøt menneskerettighetene ved å ikke kutte nok utslipp. For å rådgi myndighetene i oppfølgningen av dommen, har NIM utredet hva den kan bety for Norge. Konklusjonen er at den norske klimalovgivningen neppe holder mål og bør styrkes.
Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway
Den eskalerende globale klimakrisen reiser komplekse spørsmål der jussen, politikken og vitenskapen møtes. NIMs rapport «Canary in the Coal Mine – Sámi Rights and Climate Change in Norway» utforsker hvordan klimaendringer påvirker samisk kultur.
Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster
På bakgrunn av brev av 27.09.2021 fra NIM til OED, har departementet den 27.10.2021 bedt NIM om råd ved oppfølgningen av Høyesteretts dom av 22. desember 2020 (HR-2020-2472-P). I dommen uttalte Høyesterett at staten vil ha plikt etter Grunnloven § 112 til å nekte å godkjenne plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) når hensynet til klima og miljøet ellers tilsier det. Høyesterett forutsatte at klimavirkningen av eksporterte forbrenningsutslipp trekkes inn i vurderinger etter Grunnloven § 112, og at klimavirkningen av eksportutslippene vil bli konsekvensutredet før departementet avgjør søknader om PUD. NIM har nå oversendt vår utredning til OED om når plikten til å nekte PUD av hensyn til klima og miljø inntrer, og hvordan en slik plikt skal operasjonaliseres ved saksbehandlingen av enkeltstående PUD-søknader.
Climate and Human Rights
NIM har publisert en oppdatert versjon av rapporten «Klima og menneskerettigheter» på engelsk.
Klima og menneskerettigheter
I denne rapporten vurderer NIM hvilke menneskerettslige forpliktelser staten har til å avverge ytterligere klimaendringer, etter Grunnloven og EMK, samt FN-konvensjonene om menneskerettigheter.
Artikler m.m.
Menneskerettigheter, klima og miljø etter EUs aktsomhetsdirektiv og åpenhetsloven
I dette prosjektet vil NIM ta sikte på å klargjøre rekkevidden av selskapers ansvar for miljømessige og klimarelaterte innvirkninger under EUs aktsomhetsdirektiv. Prosjektet vil også se nærmere på forholdet mellom åpenhetsloven og EUs aktsomhetsdirektiv på klima- og miljøområdet.
Tre klimasaker fra storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol: Spørsmål og svar
Tirsdag 9. april kom storkammeret i EMD med sine avgjørelser i tre klimasøksmål. I denne artikkelen forsøker vi å svare på noen spørsmål om bakgrunnen for disse sakene, prosessen rundt behandlingen i EMD og hva avgjørelsene nå kan bety.
Tirsdag kommer tre historiske klimaavgjørelser fra storkammeret i EMD
9. april offentliggjør EMD sine avgjørelser i tre klimasøksmål. Det er knyttet stor spenning til utfallet, ettersom det er første gang domstolen tar stilling til forholdet mellom menneskerettighetene og klimaendringene.
NIM mener staten må gjøre mer for å beskytte samiske rettigheter mot både klimaendringer og naturinngrep
Det kommer frem i rapporten «Canary in the Coal Mine», som NIM lanserer i dag.
NIM deltar på FNs klimatoppmøte i Dubai
NIMs direktør Adele Matheosn Mestad deltar på COP28 bl.a. for å fremme en oppfordring til delegasjonene fra 120 nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner, og bidra til gode diskusjoner om klima og menneskerettigheter.