Rapporter og undersøkelser indikerer økt bruk av tvang i deler av helsesektoren. Tvangsbruk overfor eldre i sykehjem, overfor personer med funksjonsnedsettelse i psykisk helsevern og i somatisk helsehjelp vies derfor stor oppmerksomhet i NIMs første innspill til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Det skal nå velges et nytt medlem til rådgivende komité for Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. NIM er invitert til å komme med forslag til kandidater som Norge kan nominere til komiteen. NIM vil vurdere å komme med forslag og tar imot innspill på aktuelle kandidater.
Hva skjer i møtet mellom ny teknologi og menneskerettighetene? Digitaliseringen fører til nye utfordringer knyttet til grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet og personvernet. Dette er noe av tematikken i Norges institusjon for menneskerettigheters årsmelding for 2017, som ble overlevert Stortinget 10. april. I årsmeldingen fremhever vi også andre menneskerettslige utfordringer i Norge, som vold i nære […]
16. mars er Kvenfolkets dag, og den markeres med en rekke arrangement rundt om i landet. Dagen har vært markert i Norge og i Sverige siden 2014. Kvenenes situasjon har utviklet seg fra å ha vært utsatt for statlig assimilering og diskriminering til en gradvis anerkjennelse av språk og kultur.
De problemstillinger som tas opp er: Diskriminering; Vold mot kvinner; Menneskehandel; Asylsøkere; Statsborgerskap; Minoriteters og urfolks rettigheter; Personer med funksjonshemminger; Frihet, tilgang til domstoler og personvern.
Nasjonale minoriteter har et særlig vern under menneskerettighetene. Norge har fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, rom, tater/romani og skogfinner. Dette innebærer blant annet særlige plikter for staten for å sikre deres diskrimineringsvern og deres mulighet til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur.
Ytringsfriheten verner den rett enhver har til å ytre seg, og den rett vi som individer og samfunn har til å holde oss informert om andres ytringer. Dette siste perspektivet omtales gjerne som informasjonsfrihet. Mediene har en særlig viktig rolle når det kommer til ytringsfriheten, ettersom de som offentlig vaktbikkje, videreformidler og tilrettelegger for en opplyst og bred […]
De problemstillinger som tas opp er: NIM; begrepene etnisitet eller rase i diskrimineringsloven; hatkriminalitet og hatefulle ytringer; urfolk; nasjonale minoriteter; omsorg for enslige mindreårige asylsøkere; eldre og deres menneskerettighetssituasjon; utredningsinstruksen.
NIM kan i det vesentlige slutte seg til utvalgets forslag og vil i det følgende påpeke følgende: Ta et tydelig oppgjør med fortiden, og offentlig bekrefte at staten tar ansvar for tidligere tiders overgrep og forsømmelser; Bygge opp tilliten mellom romanifolket/taterne og myndighetene. Sikre romanifolket/taterne reell deltakelse i prosesser som angår dem; Forebygging og tiltak ved diskriminering; . Legge til […]