Befolkningens holdninger til skogfinner
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om skogfinner:
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om skogfinner:
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om samer:
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om romer:
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om romani/tatere:
NIM har i samarbeid med Kantar Public gjennomført en undersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser følgende om jøder:
I dette brevet kjem NIM med innspel til Bufdir si utgreiing om eit tredje juridisk kjønn. I innspelet gjer NIM greie for menneskerettslege rammer og utgangspunkt for eit tredje juridisk kjønn, i tillegg til å løfte fram menneskerettslege utfordringar for transpersonar.
Det er flere svakheter knyttet til realiseringen av menneskerettighetene til personer som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Denne rapporten forsøker å skape større bevissthet om statens menneskerettslige forpliktelser på rusfeltet, og hvor godt de er ivaretatt. I rapporten fremmes ni anbefalinger til myndighetene om hvordan rusbrukeres menneskerettigheter kan styrkes.
NIM har sendt inn skriftleg innspel i samband med oppstarten av regjeringa sitt arbeid med ny handlingsplan for lhbt+. I dette innspelet har NIM løfta fram nokre menneskerettslege utfordringar for transpersonar.
Høringen reiser mange spørsmål knyttet til funksjonshemmedes menneskerettigheter. Utredningen er omfattende, og inneholder ulike og til dels detaljerte forslag til hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) best kan reguleres. Formålet med NIMs høringssvar er å klargjøre overordnede menneskerettslige rammer for personlig assistanse. NIM kommer også med enkelte innspill om kommuners menneskerettighetsansvar, plassering av BPA i lovverket, og timegrenser for å motta BPA. Gjennomgangen av menneskerettslige rammer i høringssvaret er ikke uttømmende, og NIM avventer et mer enhetlig forslag om lovgivning om BPA. At vi gir innspill til bare enkelte deler av utredningen i denne omgang betyr ikke at de øvrige delene av utredningen anses av NIM som mindre viktige eller relevante.
Hvorfor kan menneskerettighetene innebære en ting den ene dagen og så noe helt annet et par år senere? I denne artikkelen ser vi nærmere på utviklingen av skeives menneskerettighetsvern under EMK.