Visste du at 17. mai, i tillegg til å vere Noregs grunnlovsdag, også er den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi? Sidan 2005 har ein markert dagen ved å rette merksemd mot og fremje fokus på lesbiske, homofile, bifile og transpersonar (lhbt-personar) sine rettar og situasjon verda rundt.
Europarådet sin konvensjon for førebygging og nedkjemping av vald mot kvinner og vald i nære relasjonar fyller ti år i dag. Tiåringen får ei noko turbulent feiring.
Gjester: Marit Nybø fra Kirkens Bymisjon, Maria Rosvoll fra HL-senteret og Claudia Josef som er norsk rom.
Brev fra NIM og LDO med oppfordring til myndighetene om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD).
På tampen av fjoråret avsa Høgsterett dom i ei sak om seksuell trakassering. Dommen gir rettleiing om den nedre grensa for forbodet mot seksuell trakassering.
NIM synes at valglovutvalget har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Våre merknader i denne høringsuttalelsen knytter seg til utvalgets drøftelse av tilgjengelighet og tilrettelegging, endringene i klageordningen for valgtvister og den foreslåtte beredskapshjemmelen i Grunnloven. NIM stiller seg positive til opprettelsen av en uavhengig juridisk klageordning for valgtvister, og støtter forslaget om ny bestemmelse i Grunnloven om fravikelse av Grunnlovens regler om Stortingsvalg ved ekstraordinære forhold. Vi mener at nettopp praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er egnet til å fastlegge noen generelle utgangspunkter for når en situasjon er «ekstraordinær», samtidig som kriteriet om at en vesentlig del av velgerne er forhindret eller vil bli forhindret fra å stemme avgrenser anvendelsen og vil kunne bidra til å forhindre misbruk.
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene. NIMs uttalelse bygger videre på vårt høringssvar 27.november 2020 om samme tema. Departementets gjennomgang av de menneskerettslige rammene er i all hovedsak dekkende. NIM etterlyser imidlertid en nærmere omtale av FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevne, og hvordan rettigheter i disse konvensjonene blir aktualisert gjennom forskriftsforslaget. Videre har NIM kommentarer til dispensasjonsadgang fra kravet om opphold på karantenehotell og annet egnet oppholdssted.
Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementets høringsbrev gjaldt hvorvidt det skal opprettes en nemdsløsning for varslingssaker, og hvorvidt dette skal bygge på en eksisterende ordning som Diskrimineringsnemda. NIM anser dette som et hensiktsmessighetsspørsmål som ligger utenfor NIMs mandat å vurdere. Uavhengig av valg av løsning, understreket NIM at det må sikres god kompetanse hos nemdsaktørene. NIM understreket videre at det er veiledningsfunksjonen til varslere/potensielle varslere som presumtivt vil kunne ha størst betydning for å bedre flere av utfordringene på varslingsfeltet.
NIM er positive til departementet sitt forslag om å gi veljarar som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsetting treng hjelp til å stemme, sjølv kan peike ut ein hjelpar som skal assistere i stemmegjevinga, utan at ein valfunksjonær er til stades i valavlukket. NIM meiner dette bidreg til å implementere pliktene staten har etter FNs konvensjon om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD).
NIM mener at det nasjonale programmet for offisiell statistikk 2021–2023 eksplisitt bør ha en ambisjon om sammenstilling og publisering av menneskerettighetsrelevant statistikk. I utgangspunktet vil dette kunne ivaretas gjennom eksisterende statistikk på områder som likestilling, helse og omsorg, arbeid, kriminalitet og utdanning. Godt synlig og lett tilgjengelig statistikk på menneskerettighetsfeltet vil bidra til en mer objektiv og åpen vurdering av menneskerettighetssituasjonen i Norge.