Áigeguovdil

Kanárialoddi ruvkkes – sámi rievttit ja dálkkádatrievdamat Norggas

Kanárialoddi ruvkkes – sámi rievttit ja dálkkádatrievdamat Norggas

Globála dálkkádatroassu buktá stuora čuolmmaid main juridihkka, politihkka ja dieđalašvuohta deaivvadit. NIM raporta "Kanárialoddi ruvkkes – sámi rievttit ja dálkkádatrievdamat Norggas" guorahallá movt dálkkádatrievdamat váikkuhit sámi kultuvrii.

Bistevaš forum ávžžuha Norgga eiseválddiid čuovvulit Fovsen-duomu

Bistevaš forum ávžžuha Norgga eiseválddiid čuovvulit Fovsen-duomu

ON álgoálbmotáššiid bistevaš forum buvttii cuoŋománu 27. b. loahppaárvalusa iežaset sešuvdnaraportii. Forum ávžžuha Norgga eiseválddit čuovvolit Fovsen-duomu nu fargga go vejolaš. Raporttas daddjo maid ahte lea dehálaš ahte Norgga eiseválddit farggamusat álggahit doaibmabijuid vai vaššiságat ja cielaheapmi sápmelaččain eai šat lassánivčče, nugo návdet dáhpahuvvan maŋŋel Fovsen-ášši.

Raportajáhkki 2022

Raportajáhkki 2022

NIM ii leat goassige ovdal ráhkadan nu olu raporttaid go 2022:s. Ovdal jáhkki nogai leimmet ráhkadan gávcci ođđa raporta ja ovtta raporta ođastan.

Jáhkki gollan Fovsenduomu rájes

Jáhkki gollan Fovsenduomu rájes

Golggotmánu 11. beaivvi lei jagi áigi go Alimusriekti celkkii ahte bieggamillohuksen Storheias ja Roan:is rihkku ON konvenšuvnna siviila ja politihkalaš rivttiid birra (SP) artihkal 27.

Veahkaválddálaš­vuohta ja illasteapmi sámi servodagain

Veahkaválddálaš­vuohta ja illasteapmi sámi servodagain

Raporttas lea mihttun dárkileappot čielggadit eiseválddiid olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaid eastadit, hehttet ja dutkat veahkaválddálašvuođa ja illastemiid gos gillájeaddji lea sápmelaš. Raporta geahččala maid čilget dálá dilálašvuođa – mii hehtte sámi gillájeaddji oažžumis doarvái veahki, ja makkár doaibmabijuid leat eiseválddit álggahan? Mii cuiggodit heajos beliid das movt stáhta áimmahuššá iežas sihkkarastingeatnegasvuođa, ja ovddidit ávžžuhusaid movt dat sáhttá buoriduvvot.

Ođđaseamos dokumeantat

Fuomáš ahte buot čállosat/liŋkat eai leat jorgaluvvon sámegillii ja mannet NIM dárogielat/eŋgelasgielat neahttasiidui.

Valdtektutvalets utgreiing, NOU 2024: 4 «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem»

Čoahkkáigeassu

NIM mener utvalget har levert en grundig utredning som identifiserer en lang rekke store og alvorlige utfordringer i myndighetenes arbeid med å forebygge og bekjempe voldtekt. Videre mener NIM at utvalgets forslag til tiltak er godt forankret i menneskerettslige plikter, og egnet til å sikre bedre etterlevelse av Istanbulkonvensjonen når det gjelder voldtekt. NIM gir blant annet særlig støtte til utvalgets forslag om å inkorporere Istanbulkonvensjonen i menneskerettsloven, om å forbedre helsetilbudet til overgrepsutsatte barn, å sikre likeverdige tjenester for utsatte og sårbare grupper voldtektsutsatte, og en forskningsbasert evaluering av etterforskningen av voldtektssaker.

Forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet

Čoahkkáigeassu

NIM gir i denne høringsuttalelsen merknader til regjeringens forslag til nye statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet. NIM understreker at kommunene har en viktig rolle i å sikre menneskerettigheter og påpeker behovet for bedre koordinering mellom sentrale og lokale myndigheter. I lys av Fosen-saken fra Høyesterett, anbefaler NIM at retningslinjene tydelig reflekterer prinsippene og vurderingskriteriene fastlagt av Høyesterett.

Justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp

Čoahkkáigeassu

NIM har avgitt høringssvar til Energidepartementets høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM det er viktig og riktig at departementet nå vil sikre konsekvensutredning av forbrenningsutslipp og sendte dette på høring. Det vil bidra til et bedre opplyst beslutningsgrunnlag, samt fremme borgernes rett til miljøinformasjon og medvirkning gjennom høringer i viktige beslutningsprosesser, i tråd med demokratiske prinsipper om borgernes  medbestemmelse og Grl. § 112 andre ledd. NIM kommer med forslag til en ordlyd til veilederen som etter vårt syn bedre samsvare med plikten myndighetene har til å utrede forbrenningsutslipp. NIM kommenterer også forholdet til menneskerettslige vurderinger etter Grunnloven § 112 og FNs barnekonvensjon.

NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet

Čoahkkáigeassu

Ekstremismekommisjonens utredning inneholder analyser av forskjellige former for ekstremisme, de mekanismene som kan bevirke og motvirke ekstremisme, og ekstremismens konsekvenser. Disse faglige analysene utgjør en stor del av utredningen, og faller utenfor det som NIM har kompetanse til å vurdere. NIM vil likevel gi uttrykk for at utredningen fremstår som svært grundig, og som et velegnet fundament for det viktige arbeidet mot ekstremisme.