«Du har ikke noe her å gjøre»
[…] – Mann, 42 år Krisesenter To av de kvinnelige informantene forteller at de tidligere har vært i forhold hvor de har blitt utsatt for gjentatt vold og overgrep fra partner. Den ene informanten oppsøkte aldri hjelp mens voldshendelsene pågikk, og har derfor heller ingen erfaringer knyttet til hvordan dette har blitt håndtert av hjelpeapparatet. […]
Forslaget til ny straffeprosesslov reiser et mangfold av spørsmål, fra de mer overordnede og prinsipielle til de praktiske. Vårt høringsinnspill er begrenset til de menneskerettslige og konstitusjonelle temaene forslaget aktualiserer. I høringsuttalelsen har vi lagt hovedvekt på de av utvalgets forslag som angår grunnleggende krav til straffesaksbehandlingen, blant annet likebehandling og kontradiksjon, selvinkriminering og frihetsberøvelse.
[…] Levekårsundersøkingar viser at lhbt-personar framleis har verre levekår enn befolkninga elles. Særleg transpersonar opplev verre levekår. Om lag ein av tre transpersonar har blitt utsatt for seksuelle overgrep, og ein av fire har fått trugsmål om vald. Over tretti prosent har forsøkt å ta livet sitt. Hindring av hatkriminalitet mot og diskriminering av lesbiske, […]
Veileder for utredning av menneskerettslige problemstillinger
[…] v. Turkey, Pisari v. the Republic of Moldova and Russia, Issa and Others v. Turkey, Al-Skeini and Others v. the United Kingdom. Hvis norske soldater hadde begått overgrep mot fanger i for eksempel Afghanistan, ville den norske stat kunne blitt ansvarlig for menneskerettighetsbrudd, selv om handlingene foregikk utenfor Norges grenser. EMD har også lagt […]
[…] Levekårsundersøkingen viser at skeive framleis har verre levekår enn befolkinga elles. Særleg transpersonar opplev verre levekår. Om lag ein av tre transpersonar har blitt utsatt for seksuelle overgrep, og ein av fire har fått trugsmål om vald. Lhbti-personar opplev også store tilbakeslag internasjonalt, mellom anna i Russland, Polen, Ukraina og Ungarn. Avkriminaliseringsdagen er derfor […]
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2022: 15 om Utleverings- og arrestordreloven. Spørsmål om utlevering og overlevering reiser noen dilemmaer. Det kan tenkes at en sak blir best opplyst når den behandles i samme land som den kriminelle handlingen ble begått, og straffeforfølging av kriminalitet er viktig for å ivareta rettighetene til ofrene. På den andre siden kan forutsetningene for soningsforhold og andre forhold av betydning for rettighetene til personer som utleveres eller overleveres være vesentlig annerledes i andre land.
Menneskerettighetene, som forbudet mot nedverdigende behandling eller straff og kjernen i kravet til en retterferdig rettergang, er en del ganger til hinder for utlevering og overlevering. Samtidig er menneskerettighetene ikke alltid til hinder for overlevering ved risiko for alle krenkelser i mottakerlandet. Det kan gjelde alt fra f.eks. lang saksbehandlingstid ved domstolsbehandling og risiko for soningsforhold som ikke oppfyller EMK artikkel 8, retten til privat- og familieliv. NIM gir i høringen merknader til hvordan risikoen for menneskerettighetskrenkelser kan minimeres.
NIMs standpunkt er at Norge bør ratifisere konvensjonen. Vi er usikker på holdbarheten av den foreslåtte tolkingserklæringen til CED art. 20 og 18. Vi mener at Norge bør gi sin tilslutning til individklageordningen.
Hvorfor dømmes Norge i EMD?
[…] foreldre og barns rett til familieliv og opprettholdelse av familierelasjoner, og på den andre siden barns rett til beskyttelse mot omsorgssvikt, eller til og med vold og overgrep. Disse avveiningene er aldri enkle. Samlet etablerer dette et rettslig bilde som både er komplekst og i stadig utvikling. Det er heller ikke gitt at sakene […]
[…] Norge har pressefriheten gode kår. Norge er rangert som nummer én i verden på Reportere uten grensers årlige pressefrihetsindeks. Selv om journalister sjelden utsettes for vold eller overgrep i Norge, er det fortsatt forbedringspotensiale også her. Blant annet pekte Reportere uten grenser på åpenhet og tilgang på informasjon under pandemien som en utfordring i […]
Skeiv rett
[…] gjer greie for den rettslege stoda på fire einskilde felt: vern mot diskriminering vern mot hets, trakassering og hatefulle ytringar retten til kjønnsidentitet vern mot vald og overgrep Sjølv om rapporten er avgrensa til desse temaa, finns det ei rekkje andre sentrale rettigheitsområde der skeive har eit vern. Blant dei er retten til familieliv, […]