1. Innledning

Vold og overgrep mot barn er et alvorlig samfunnsproblem og et folkehelseproblem. På verdensbasis er det anslått at om lag en milliard barn utsettes for vold og overgrep hvert år.¹Susan Hillis, James Mercym Adaugo Amobi, Howard Kress (1) «Global prevalence of past-year violence against children: a systematic review and minimum estimates.» Pediatrics, vol. 137 nr. 3 (2016).

I Norge viser tall fra en nasjonalt representativ omfangsundersøkelse med 9240 respondenter mellom 12 og 16 år at 1 av 20 har opplevd alvorlig vold i oppveksten, mens 1 av 5 har opplevd psykisk vold. En av fem har opplevd en eller annen form for mindre alvorlig fysisk vold. Flere enn 1 av 20 har opplevd seksuelle overgrep fra en voksen, mens flere enn 1 av 5 har opplevd seksuelle krenkelser fra jevnaldrende.²Else-Marie Augusti og Gertrud Sofie Hafstad (red.), «Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten» (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, rapport nr. 4 2019).

Tallene fra den samme omfangsundersøkelsen viser at mer enn halvparten av ungdommene som hadde vært utsatt for fysisk vold i hjemmet ikke har fortalt noen om dette.³Ibid. Nesten halvparten av de som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep fra en voksen hadde heller ikke fortalt noen om dette. Bare 1 av 5 ungdommer utsatt for vold og overgrep har snakket med en profesjonell hjelper i forbindelse med vold eller overgrep som de har opplevd. Dette illustrerer at omfanget av vold og overgrep som dukker opp i form av anmeldelser og henvendelser til hjelpeapparatet, ikke reflekterer hvor mange som faktisk utsettes for dette.

Vold, overgrep og omsorgssvikt har store konsekvenser, og det er dokumentert at barn som har opplevd dette i barndommen har økt risiko for psykiske lidelser som angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse, og for en rekke somatiske sykdommer som astma, kronisk bronkitt og kronisk smertesykdom.⁴Ibid., s. 116 med videre henvisninger, Arne Hjemmen, Odd Steffen Dalgard og Sidsel Graff-Iversen «Volden som rammer kvinner og volden som rammer menn – to ulike verdener?» Norsk Epidemiologi, vol. 12 No. 3 s. 275–280 (2002) og Ole Kristian Hjemdal, Hanne Sogn og Line Schau «Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser» (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, rapport nr. 1, 2012) Anne Reneflot «Vold og seksuelle overgrep», FHI, 2. okt. 2020. Barn som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt har også økt risiko for fall i skoleprestasjoner, frafall i skole, utdanningsløp og arbeidsliv.⁵Ida Frugård Strøm, Siri Thoresen, Tore Wentzel-Larsen m.fl. «Violence, bullying and academic achievement: a study of 15-year-old adolescents and their school environment» Child Abuse & Neglect, vol.37 (2013), og Ida Frugård Strøm, Siri Thoresen m.fl. «Exposure to life adversity in high school and later work participation: A longitudinal population-based study» Journal of Adolescence, vol. 36 (2013).

Vold og overgrep mot barn er også et alvorlig menneskerettighetsproblem. Myndighetene er forpliktet etter en rekke menneskerettighetsbestemmelser til å beskytte barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt, og til å bistå og følge opp de barna som utsettes for dette. Dette rettsområdet har også hatt stor rettslig utvikling, i takt med endrede samfunnsnormer. Dette innebærer at en del handlinger som ble ansett som akseptable for noen tiår siden, som vold i oppdragelsesøyemed, nå er omfattet av det som myndighetene skal verne barnet mot.⁶Se f.eks. EMDs uttalelser i F.O. mot Kroatia (29555/13), avsn. 57. Dommen ble avsagt 22. apr. 2021.

I denne rapporten gir vi en oversikt over hva menneskerettighetene krever av myndighetene for å beskytte barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt, og for å ta vare på de barna som utsettes for dette.⁷Denne rapporten er skrevet av NIMs rådgivere Mina Haugen, Hannah Cecilie Brænden og Kirsten Kolstad Kvalø. NIMs direktør Adele Matheson Mestad, assisterende direktør Gro Nystuen og kontorsjef Birgitte Bøgh-Olsen har bidratt underveis. NIMs kommunikasjonsrådgivere Nora Vinsand og Magnus Eide har bidratt med redigering og klargjøring for publisering. I arbeidet med rapporten har vi fått innspill fra en rekke fagpersoner på feltet: Førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet Anne Grøstad, professor i rettsvitenskap ved OsloMet Elisabeth Gording Stang, spesialrådgiver i Kreftforeningen Malin Albrechtsen van der Hagen, seniorrådgiver i Barneombudet Elin Saga Kjørholt, fagleder ved Romerike Krisesenter Silje Vold, rådgivere i Stine Sofies Stiftelse Line Duesund Svendsen og Helene Kløcker, og professor og psykologspesialist Annika Maria Désirée Melinder. Storm, Oskar, Simen, Joakim og Vilja, som alle er under 18 år, har lest og kommentert sammendraget til barn. Tusen takk til alle som har bidratt! Vi har tatt utgangspunkt i det menneskerettslige rammeverket som gjelder for Norge, med Grunnloven, menneskerettsloven og de internasjonale konvensjonene vi er bundet av. Med unntak for Grunnloven vil fremstillingen også ha relevans for andre lands forpliktelser så langt de er bundet av de samme konvensjonene.

Rapporten inneholder ingen vurderinger av Norges, eller andre staters etterlevelse av menneskerettighetene som det redegjøres for. Med andre ord gjennomgås verken nasjonalt lovverk eller praksis i lys av de menneskerettslige forpliktelsene.⁸En fremstilling av hvordan barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep etter barnekonvensjonen er ivaretatt i norsk rett er gitt av Ragnhild Hennum «Retten til beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse» i Barnekonvensjonen, barns rettigheter i Norge, 4. utgave, Universitetsforlaget, 2020. En annen sak er at enkelte av rettskildene som fastlegger og utpensler det menneskerettslige vernet, særlig avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og Høyesterett, i noen grad vurderer nasjonal rett og praksis og at det ut fra dette oppstilles normer som kan kaste lys over det menneskerettslige vernet. Det understrekes imidlertid at disse avgjørelsene vises til kun for å belyse de menneskerettslige kravene, og ikke fordi vi dermed har foretatt en helhetlig gjennomgang av norsk rett eller praksis i lys av gjennomføringen av menneskerettighetsforpliktelsene.

Rapporten gir en nokså overordnet fremstilling av hva som kan utledes av de menneskerettslige kildene. Det redegjøres for eksempel for at en del av forpliktelsene går ut på å ha et system for å melde og rapportere om tilfeller av vold eller mistanke om vold mot barn. Den nærmere innretningen av en slik ordning, hvordan den skal utformes både rettslig og praktisk, og hvordan den skal balanseres mot for eksempel regler om taushetsplikt, krever mer utførlige vurderinger, som ikke gjennomgås her. På samme måte pekes det på at det menneskerettslige vernet innebærer at myndighetene må sørge for at barn som utsettes for vold kan få erstatning på bakgrunn av krenkelsene, men også dette er et stort tema i seg selv som ikke gjennomgås i detalj her.

Denne fremstillingen konsentrerer seg særlig om de rettslige forpliktelsene, der en viktig målgruppe er andre rettsandvendere i for eksempel politiet, forvaltningen, rettsvesenet og akademia. Rapporten gjennomgår de menneskerettslige rammeverkene og hva som kan trekkes ut av dem ved bruk av alminnelig juridisk metode.  Vi håper likevel at en oppdatert og samlet oversikt over rettslige forpliktelser på dette området vil komme til nytte for alle som jobber med, eller på annen måte har interesse for barns menneskerettslige vern mot vold, overgrep og omsorgssvikt.

Aller mest angår dette likevel de barna som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Som det vil fremgå av de menneskerettslige kildene i rapporten, er en rettighetsbasert tilnærming sentralt i arbeidet med vold og voldsforebygging. En rettighetsbasert tilnærming ser på barn som rettighetshavere og selvstendige aktører, snarere enn passive mottakere av hjelp. Barn skal også involveres i sakene som angår dem, og skal få si sin mening og bli hørt. Et bidrag i denne rapporten er derfor et sammendrag skrevet spesielt for barn, som kan bidra til at barn kan forstå hovedlinjene i hvilke rettigheter de har, og ikke minst forstå at de faktisk har en rett til å bli beskyttet mot vold, overgrep og omsorgssvikt.