Forord

Myndighetene er forpliktet etter menneskerettighetene til å sikre at alle voldsutsatte har tilgang til både krisesentre og annen hjelp til å etablere en ny tilværelse etter vold. Det gjelder særlige forpliktelser overfor voldsutsatte som er spesielt sårbare. I denne rapporten ser vi på noen av utfordringene som voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn opplever i møte med hjelpetilbudet.

En rekke alvorlige partnerdrapssaker har preget første del av 2024, etterfulgt av en debatt om hvilket vern voldsutsatte har mot ytterligere vold eller trusler om vold. Voldsforekomsten i Norge anses som høy, og det rapporteres om en økt pågang hos krisesentrene.¹Maria Teresa Grønning Dale, Helene Flood Aakvaag og Ida Frugård Strøm, red. Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), rapport nr. 1, 2023). Se også «Krisesentrene har økt pågang: – Norge har et høyt voldsomfang», NRK Buskerud. 14.02.2023, hentet 23.02.2023 fra https://www.nrk.no/buskerud/mange-krisesentre-opplever-okt-pagang-1.16754393. Også æresrelatert vold, og i hvilken grad politiet og hjelpeapparatet klarer å forebygge, avdekke, etterforske og straffeforfølge slik vold, har fått oppmerksomhet.²NIM avgrenser her mot diskusjoner om definisjoner av begrepet æresrelatert vold, og drøfter ikke dette fenomenet særskilt i denne rapporten.

Flertallet av dem som søker beskyttelse på norske krisesentre har innvandrerbakgrunn. De bor i snitt lenger på krisesenter og trenger mer assistanse under og etter oppholdet enn andre.³Flertallet av krisesentrenes brukere er kvinner, og blant beboere med innvandrerbakgrunn i 2022 var 1077 beboere kvinner, mot 95 menn. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). «Tall og statistikk fra krisesentrene i norske kommuner.» Hentet 07.12.2023 fra https://www.bufdir.no/statistikk-og-analyse/krisesentrene/om-krisesenterstatistikken. Merk at SSBs definisjon kun omfatter personer der samtlige besteforeldre er født i utlandet. Samtidig vender krisesenterbrukere i denne gruppen oftere tilbake til voldsutøver enn andre, noe som medfører risiko for ytterligere vold.⁴Bufdir, «Tall og statistikk fra krisesentrene i norske kommuner.»

Rapporten viser hvilke forpliktelser myndighetene har etter ulike konvensjoner til å beskytte mot vold i nære relasjoner og hvordan slike krav er nedfelt i nasjonal lovgivning. Rapporten gjengir kunnskap og forskning om utfordringer voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn møter, og drøfter hvordan disse utfordringene rammes inn av menneskerettighetene, som nettopp legger konkrete føringer for utformingen av tilbudet til voldsutsatte. NIM mener at det eksisterer svakheter i hvordan dette ansvaret ivaretas av norske myndigheter i dag.

Tematikken er relevant for flere pågående politiske prosesser. I løpet av våren 2024 har Stortinget vedtatt regjeringens forslag til opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.⁵Prop. 36 S (2023-2024). Krisesenterlovgivningen er under revisjon. Et utvalg som har hatt i oppgave å utrede juridiske problemstillinger i saker om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold skal levere sin utredning i 2024.

Vi håper at rapporten kan bidra til at de menneskerettslige forpliktelsene blir vektlagt i disse og senere prosesser, og at den bidrar til at myndighetene oppfyller plikten til å sikre at voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn får vern og støtte. Vi håper også at rapporten kan være til nytte for alle andre som arbeider på dette feltet.⁶Rapporten er et produkt av et større kartleggingsarbeid i NIM. I prosjektets første fase ble det gjennomført konsultasjoner med tolv aktører på feltet, samt kildesøk om tematikken. Basert på dette kildetilfanget ble det valgt ut noen temaer for videre arbeid. Datamaterialet er hentet fra andre aktørers forskningsrapporter eller rapporter som årsberetninger og liknende publikasjoner.