1. Om krisesentertilbudet i Norge

Norge har i dag 44 krisesentre. Formålet med krisesentrene er å gi et tilbud til personer som er utsatt for vold eller overgrep fra partner, familie eller andre man har et nært forhold til. Sentrene tilbyr beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning, både til voksne og barn.

I løpet av 2022 bodde 2110 voksne personer på krisesentre i Norge, mens 2952 personer brukte krisesentrenes dagtilbud. Over en tiårsperiode fra 2013 til 2022 har i underkant av 19.000 beboere hatt litt over 20.000 opphold på krisesentrene i Norge. Når det gjelder krisesentrenes dagtilbud, har i underkant av 25.000 personer benyttet seg av dette i den samme perioden, med litt over 100.000 registrerte dagsbesøk.⁸Bufdir, «Tall og statistikk fra krisesentrene i norske kommuner» Antall beboere og dagbrukere 2021 og 2022 etter ny metode.

Mangler i det norske krisesentertilbudet

Norge har fått kritikk for mangler i dagens krisesentertilbud. Både FNs kvinnekomité og Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan GREVIO, så vel som Likestillings- og diskrimineringsombudet og Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS), har pekt på store variasjoner i tilbudet og tilgjengeligheten til krisesentrene.⁹FNs kvinnekomité sine avsluttende merknader til den tiende høringen av Norge, (CEDAW/C/NOR/CO/10) pkt. 30 bokstav (h); Council of Europe, GREVIO Baseline Evaluation Report, Norway (2022), heretter omtalt som «GREVIO, Baseline Report Norway,» avsn. 122-127; Likestillings- og diskrimineringsombudet og NKVTS, «Kommunenes helhetlige arbeid mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner», (2021). Særlig GREVIO har pekt på mangler i tilbudet til utsatte grupper, og at flere krisesentre sliter med å opprettholde et tilstrekkelig tilbud som følge av geografiske utfordringer og utilstrekkelige økonomiske ressurser.¹⁰GREVIO, Baseline Report Norway, avsn. 128.

I 2022 påpekte Riksrevisjonen en rekke alvorlige svakheter i myndighetenes innsats for å avdekke, beskytte mot og etterforske vold i nære relasjoner.¹¹Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, Dok. 3:8 (2021−2022). Flere av funnene har direkte relevans for krisesentertilbudet og oppfølgingen av voldsutsatte i reetableringsfasen. Riksrevisjonen fant at kommunene i varierende grad har fulgt opp sine plikter etter krisesenterloven og pekte på betydelige hindre for helheten og kvaliteten i krisesentertilbudet. Utfordringene handler blant annet om befolkningens tilgang til krisesentre, sentrenes bemanning og rutiner, samt koordineringen med andre deler av tilbudet.¹²Ibid., s. 83-93,126-127.

Voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn som brukere av krisesentre

Personer med innvandrerbakgrunn utgjorde 61 prosent av beboerne på norske krisesentre i 2022. I tillegg hadde 43 prosent av brukerne av dagtilbudet innvandrerbakgrunn. Det store flertallet av disse var kvinner.¹³Bufdir, «Tall og statistikk fra krisesentrene i norske kommuner.» Som figur 1 viser, har andelen av krisesenterbeboerne som har innvandrerbakgrunn holdt seg nokså stabil over det siste tiåret. Denne gruppen er overrepresentert både blant dagbrukere og beboere ved krisesentre, siden innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn til sammen utgjør om lag en femtedel av befolkningen.¹⁴Statistisk Sentralbyrå (SSB), «Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre» hentet 10.05.2024 fra: https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre

Figur 1: Krisesenterbeboere med innvandrerbakgrunn. Kilde: Bufdir.

Hvorfor er denne gruppen overrepresentert på krisesentre? Det finnes lite forskning om kvinner med innvandrerbakgrunn sine erfaringer med vold i nære relasjoner i Norge.¹⁵Bl.a. er det få studier som sammenlikner utsatthet for partnervold i majoritets- og minoritetsbefolkningen, se Bredal. «Minoritetsnorske og majoritetsnorske kvinners erfaring med partnervold» i A. Bredal, H. Eggebø og A. M. A. Eriksen, red., Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge, s. 49. Forekomststudier tyder imidlertid på en noe høyere grad av voldsutsatthet blant kvinner med innvandrerbakgrunn enn blant kvinner uten slik bakgrunn, med betydelige variasjoner i voldsutsatthet ut fra respondentenes landbakgrunn.¹⁶Ida Frugård Strøm og Maria Teresa Grønning Dale, «Vold og overgrep hos personer med innvandrerbakgrunn» Dale, Aakvaag og  Strøm, red., Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen; Signe Vrålstad og Kjersti Stabell Wiggen, red. Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (Statistisk sentralbyrå, rapport nr. 13, 2017).

En gjennomgang av statistikken over anmeldte lovbrudd og ofre for lovbrudd i perioden 2017–2022 fant at:

• En større andel av innvandrere enn befolkningen for øvrig var registrert som ofre for voldslovbrudd. Blant personer med innvandrerbakgrunn, som ikke selv var innvandrere, var andelen lik som øvrig befolkning.
• Innvandrerkvinner var nesten dobbelt så ofte registrert som ofre for vold og mishandling sammenliknet med kvinner i befolkningen ellers.
• I sakene der innvandrerkvinner var registrert som ofre for voldslovbrudd, ble hovedlovbruddene i 66 prosent av tilfellene kategorisert som familievold. Tilsvarende gjaldt for nesten åtte av ti voldssaker for norskfødte kvinner med innvandrerforeldre, og for nær halvparten av kvinner i øvrig befolkning.
• Andelen som var registrert som ofre for vold og mishandling eller seksuallovbrudd var større blant personer som var utenfor arbeid og utdanning enn blant dem som var innenfor arbeid eller utdanning.¹⁷Siri Fjærtoft Fossanger, Susanne Fjelldalen og Sigmund Book Mohn, «Innvandrere oftere utsatt for vold og bedrageri», SSB, 1. februar 2024, hentet 23.04.2024 fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/artikler/innvandrere-som-ofre-for-anmeldte-lovbrudd.

I krisesenterstatistikken fremkommer det at det er noen typer vold som er langt mer utbredt blant brukere med innvandrerbakgrunn enn blant andre. Dette gjelder æresrelatert vold, menneskehandel og tvangsekteskap. Imidlertid forekommer disse formene for vold relativt sett sjelden i tilknytning til beboere med innvandrerbakgrunn sammenlignet med andre former for vold. I likhet med andre beboere var det vanligst at de oppga fysisk vold, psykisk vold og trusler som årsaker til krisesenteroppholdet.¹⁸Bufdir, «Tall og statistikk fra krisesentrene i norske kommuner». Statistikken fra krisesentre kan gi en viktig pekepinn på utfordringer som brukerne møter. Samtidig er det viktig å huske på at den kun fanger opp personer som er i kontakt med tilbudet, og ikke gjenspeiler situasjonen for andre voldsutsatte. Statistikken tilbyr også et nokså grovkornet bilde av brukerne, og presenterer for eksempel ikke informasjon om brukernes landbakgrunn eller botid i Norge. Flertallet av beboerne oppga at de hadde vært utsatt for vold fra nåværende ektefelle eller samboer. Dette gjaldt i større grad for beboere med innvandrerbakgrunn (66 prosent) enn for andre (59 prosent). Beboere med innvandrerbakgrunn hadde også oftere vært utsatt for vold fra foreldre, familie og svigerfamilie, og en litt større andel hadde vært utsatt for vold fra flere voldsutøvere.¹⁹Ibid.

Det store flertallet av krisesenterbrukere i Norge har sårbar personlig økonomi.²⁰Synnøve Økland Jahnsen m.fl., Krisesenter – kommunenes arbeid og oppfølging i reetableringsfasen (NORCE Helse og samfunn, rapport nr. 20-2022), s. 85. Sårbar personlig økonomi har både sammenheng med grad av voldsutsatthet og evnen til å klare seg gjennom en reetablering etter vold. Innvandrere scorer lavere enn befolkningen ellers på flere sosioøkonomiske indikatorer, som inntekt, utdanningsnivå og boligstandard, mens bildet er mer sammensatt for norskfødte med innvandrerbakgrunn.²¹SSB. Levekår blant innvandrere i Norge 2016 (SSB, rapport nr. 13, 2017). Anne Berit Dalgard, red.  Levekår blant norskfødte med Flere studier tyder på at kvinner med lav sosioøkonomisk status har større sannsynlighet for å bli utsatt for alvorlig vold, inklusive partnerdrap. NKVTS finner også i sin omfangsundersøkelse at dårlig økonomisk situasjon sammenfaller med økt utsatthet for alvorlig fysisk vold og voldtekt.²²Dale, Aakvaag og Strøm, red., Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen, s. 151.

For mange voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn kjennetegnes situasjonen deres av flere faktorer som kan gjøre det vanskeligere å få hjelp til å komme ut av voldelige relasjoner. De kan for eksempel være nyankomne til Norge, ha lite nettverk og lite kunnskap om hvordan det norske samfunnet fungerer. De kan ha dårlige norskkunnskaper eller være stigmatisert eller utestengt av egen familie eller nærmiljø i forbindelse med samlivsbrudd. Språkutfordringer eller mistillit til det offentlige hjelpetilbudet kan også utgjøre barrierer mot å søke hjelp.²³Se f.eks. Meltem Yilmaz Sener, m.fl. Bedre beskyttelse for voldsutsatte flyktninger og innvandrere (VID rapport nr. 1, 2023), s. 44-45., s. 44-45. For nyankomne kvinner med flyktningbakgrunn kan tidligere erfaringer med vold og psykiske helseplager være særlige sårbarhetsfaktorer.²⁴Ibid.

Ifølge Oslo krisesenter har de mest utsatte kvinnene i denne gruppen behov for omfattende hjelp i lang tid etter sitt krisesenteropphold, særlig for å håndtere hverdagen på egenhånd.²⁵Oslo Krisesenter og Kompetansesenter for vold i nære relasjoner, Årsberetning 2022 (2023), s. 35. Partnerdrapsutvalget trakk fram flere karakteristikker og levekårsutfordringer som økte risikoen for at en person utsettes for partnerdrap, inkludert svak tilknytning til arbeidslivet og større økonomiske utfordringer enn befolkningen ellers. Behovet for hjelp gjenspeiles i statistikken fra landets krisesentre, som viser at personer med innvandrerbakgrunn i snitt mottar mer bistand under krisesenteroppholdet enn andre brukere, og har større risiko for å vende tilbake til voldsutøver etter opphold på krisesenter enn andre.²⁶Bufdir, «Tall og statistikk fra krisesentrene i norske kommuner».