4. Funn fra spørreundersøkelsen

Som vist tidligere kan tilskuerintervensjon ha stor betydning og kan begrense de skadelige effektene ved hatprat og hets, både på samfunnsnivå og individnivå. Selv om det er forsket mye på dette temaet internasjonalt, har vi lite kunnskap om tilskuerintervensjon i norsk kontekst. Vi ønsket derfor å kartlegge i hvilken grad individer mener at de bør gripe inn ved observasjon av hatprat og hets, i hvilken grad de faktisk gjør det, og hva som eventuelt hindrer dem i å gjøre det. Vi ønsket også å kartlegge observasjoner av hatprat og hets i den norske befolkningen.

Som en del av prosjektet og på oppdrag fra NIM gjennomførte derfor Kantar Public en kvantitativ undersøkelse om tilskuerintervensjon i august 2023. Undersøkelsen omfattet 3038 respondenter hentet fra Kantars «GallupPanelet» i et representativt utvalg av Norges befolkning, avgrenset til personer som er 18 år eller eldre. Spørreskjemaet ble besvart på nett.⁴¹Maksimal feilmargin for spørsmålene i denne undersøkelsen varierer mellom +/- 1,8 % og +/- 4,4 %, avhengig av antall respondenter. Blant forskere er det vanlig å akseptere feilmarginer på +/- 5 %, noe som betyr at resultatene kan variere opptil fem prosent i begge retninger.

4.1 Hvor mange observerer hets?

Alle som besvarte undersøkelsen ble spurt om de har observert hatprat/hets rettet mot en person eller en gruppe i løpet av det siste året. Før respondentene ble stilt spørsmål ble de presentert for følgende definisjon:

I de neste spørsmålene vil vi spørre deg om «hatprat» eller «hets». Med dette siktes det til ytringer som er nedverdigende, trakasserende, truende eller stigmatiserende. Disse ytringene kan være rettet mot en enkeltperson eller en gruppe på bakgrunn av kjennetegn som for eksempel kjønn, etnisitet, nasjonalitet, hudfarge, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller funksjonsnedsettelse. Hatprat eller hets kan skje på flere arenaer, både fysisk og digitalt.

Figur 4 viser at en tredjedel av respondentene hadde observert ytringer som de oppfatter som «hatprat» eller «hets» det siste året, mens omtrent halvparten av respondentene ikke hadde observert dette. Ytterligere 14 % var usikre, noe som kan tyde på at de hadde observert minst en hendelse, men de kunne ikke huske detaljene eller var ikke helt sikre på om den oppfylte definisjonen.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) inkluderte et lignende spørsmål i en undersøkelse i 2019, som viste at nesten 70 % av befolkningen hadde observert det de oppfattet som «hatefulle ytringer» i løpet av det siste året.⁴²Audun Fladmoe, Marjan Nadim og Simon Roland Birkvad, Erfaringer med hatytringer og hets blant lhbt-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen (Oslo: Institutt for samfunnsforskning, rapport nr. 4, 2019), s. 57. En mulig årsak til at andelen er betydelig lavere i vår undersøkelse er at begrepene hatprat/hets ble presentert på ulike måter i de to undersøkelsene. I vår undersøkelse ble det fremhevet at disse ytringene kan være basert på grunnleggende og iboende kjennetegn som kjønn, etnisitet, nasjonalitet, hudfarge, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller funksjonsnedsettelse. Definisjonen som ISF brukte i sin undersøkelse fra 2019 inneholdt ikke eksempler på slike grunnlag, og i et oppfølgingsspørsmål sa en stor andel av respondentene at ytringene de observerte handlet om ting som personlighet, innhold i et argument, utseende og yrke.

Denne typen spørsmål gir en viss indikasjon på utbredelsen og synligheten av hatprat/hets mot ulike grupper, men det vil uunngåelig også forekomme tilfeller av hatprat /hets som få eller ingen i den øvrige befolkningen har vært vitne til, og som derfor ikke fanges opp slike spørreundersøkelser. Andre undersøkelser der utvalget består av medlemmer av minoritetsgruppene som er i fokus kan finne en høyere forekomst av selvopplevd hets eller diskriminering.⁴³Se for eksempel: Fladmoe, Nadim og Birkvad, Erfaringer med hatytringer og hets blant lhbt-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen, s. 31-33; Madeleine Schlyter Oppøyen, «En av fem opplever diskriminering», SSB, 7. november 2022, hentet 09.08.2023 fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/en-av-fem-opplever-diskriminering; Amnesty International Norge, Kvinnelige politikeres erfaringer med netthets (3. juni 2018); Ketil Lenert Hansen, «Selvopplevd diskriminering av samer i Norge» i Samiske tall forteller 9 (Kautokeino: Samisk høgskole, 2016) s. 124; Ketil Lenert Hansen og Sara With Skaar, Unge samers psykiske helse. En kvalitativ og kvantitativ studie av unge samers psykososiale helse (Tromsø: UiT Norges arktiske universitet, 2021).

4.2 Hvem er hetsen rettet mot?

Respondentene som hadde vært vitne til hatprat eller hets det siste året ble spurt om hvilke grupper hatpraten/hetsen var rettet mot. Dette spørsmålet var åpent og uhjulpet, hvilket betyr at respondentene kunne skrive hva som helst, og de fikk ikke presentert en liste over spesifikke grupper.

Figur 5 viser at de observerte ytringene var rettet mot et bredt spekter av grupper. Gruppene som respondentene hadde observert mest hatprat/hets mot var LHBTI+-personer, personer med innvandrerbakgrunn, personer med mørk hudfarge og politikere eller andre basert på deres politiske tilhørighet. Dette ble fulgt av muslimer, kvinner og samer. I likhet med NIMs undersøkelse om holdninger til samer og nasjonale minoriteter fra 2022, ser vi også her at omfanget av observasjoner av hatprat/hets mot samer er høyere i Nord-Norge enn andre deler av landet.

Svarene på dette spørsmålet samsvarer også med politiets statistikk om hatkriminalitet, som viser at de vanligste hatmotivene i anmeldte saker i 2022 var hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse (55 %), seksuell orientering (21 %), kjønnsuttrykk/kjønnsidentitet (7 %) islamofobi (7 %), antisemittisme (2 %) og nedsatt funksjonsevne (2 %).⁴⁴Politidirektoratet og Oslo politidistrikt, Hatkriminalitet i Norge 2022 (2023) s. 22. Etter masseskytingen 25. juni 2022 har det vært en tredobling i antallet anmeldelser om hatefulle ytringer på grunnlaget seksuell orientering og kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Studier fra Amnesty International Norge har også funnet en økning i netthets mot LHBTI+-personer etter skytingen. Det samme gjaldt samer etter Fosen-aksjonene.⁴⁵Analyse & Tall, Ytringsklimaet for skeive på Twitter & Facebook (Amnesty International Norge og FRI, 2023) og Analyse & Tall, Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook (Amnesty, 2023).

4.3 Hvor observeres hets?

De aller fleste respondentene som har observert hatprat/hets det siste året, rapporterte at det fant sted på nett eller i sosiale medier (81 %). En betydelig andel av respondentene har også vært vitne til hatprat/hets i det offentlige rom (28 %) og i private omgivelser (27 %). En mindre andel oppgir at de har observert hatprat/hets i tradisjonelle redigerte medier, på arbeidsplassen, på skolen og i forbindelse med online gaming.

Figur 6: Hvor har du observert hatprat eller hets? (Flere svar mulig)
Utvalg: Kun respondenter som har observert hatprat/hets (1026).

I tillegg viser undersøkelsen følgende:

• Andelen som har observert hatprat/hets på nettet/sosiale medier er høy i alle aldersgrupper.
• Andelen som har observert hatprat/hets i forbindelse med online gaming er høyest blant respondentene under 30 år (16 %) og 30-44 år (9 %).
• Andelen som har observert hatprat/hets i det offentlige rom er høyere blant respondentene under 30 år (33 %) og 30-44 år (37 %) enn blant eldre aldersgrupper.

4.4 Hvor mange griper inn?

I vår spørreundersøkelse fikk respondenter som oppga at de hadde vært vitne til hatprat eller hets, spørsmål om hvordan de hadde reagert når det skjedde. Figur 7 viser at den vanligste responsen på hatprat eller hets blant respondentene var å ikke gjøre noen ting. Flertallet (56 %) av dem som observerte hatprat/hets svart at de ikke gjorde noe med det («ingenting»). Den nest vanligste reaksjonen var å skrive eller kommentere noe for å ta avstand fra ytringen (18 %). I tillegg grep 8 % av respondentene direkte inn ved å ta kontakt med personen som er utsatt for hets eller avsenderen. Svært få dokumenterte hendelsen eller sa eller kommenterte noe for å støtte ytringene.

12 % av respondentene rapporterte hendelsen enten til myndighetene eller til en organisasjon. Andre studier har funnet at svært få av de som opplever eller er vitne til hatprat/hets melder det til politiet eller tar kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombudet.⁴⁶Kantar, Politiets innbyggerundersøkelse (2019) s. 33; Norges institusjon for menneskerettigheter, Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge (Rapport, 2022) kapittel 8.6; Ketil Lenert Hansen, «Selvopplevd diskriminering av samer i Norge» i Samiske tall forteller 9 (2016) kapittel 7.2.6. Vi antar derfor at flertallet av disse rapporterte det til en organisasjon der hendelsen skjedde, som en arbeidsplass eller offentlig transportoperatør, eller til utgiveren av nettinnhold som Facebook eller en nettavis.

Figur 7: Den eller de gangene du observerte hatprat eller hets, hva gjorde du med det? (Flere svar mulig)
Utvalg: Kun de som rapporterer at de har observert hatprat/hets (1021).

I tillegg viser undersøkelsen følgende:

• Eldre svarer oftere enn yngre at de skriver eller kommenterer noe for å ta avstand fra observert hatprat/hets. 23 % av de over 60 år skrev eller kommenterte noe, sammenlignet med 12 % av de under 30 år.
• Yngre svarer oftere enn eldre at de rapporterer observert hatprat/hets til myndighetene eller enn organisasjon. 22 % av de under 30 år rapporterte hendelsen, sammenlignet med 5 % av de over 60 år.

4.5 Årsaker til at tilskuere ikke griper inn

De som ikke gjorde noe som svar på observert hatprat/hets ble fulgt opp med et åpent spørsmål om hvorfor de valgte å la være. Disse åpne svarene er gruppert i tematiske kategorier som vist i figur 8. Den hyppigst rapporterte årsaken til ikke å gripe inn var bekymring for konsekvensene eller eskalering av situasjonen (31 %). Dette inkluderer de som var redde for negative sosiale konsekvenser, konfrontasjon eller represalier i form av trakassering eller vold. 18 % mente at hetsen ikke angikk dem eller var likegyldige til det som skjedde. Ytterligere 17 % grep ikke inn fordi de som hovedregel aldri deltar i nettdebatter. 15 % mente at det ikke hjelper å gripe inn eller at det er nytteløst. 10 % hadde mer praktiske grunner for ikke å gripe inn, nemlig at andre allerede hadde reagert eller at det ikke var anledning til å gripe inn.

Figur 8: Når du tenke tilbake, hva var de viktigste grunnene til at du bestemte deg for ikke å gjøre eller si noe? (Flere svar mulig).
Utvalg: Kun de som rapporterer at de ikke gjorde noe om observert hatprat/hets (480).

I tillegg viser undersøkelsen følgende:

• Yngre svarer at de oftere enn eldre lar være å gjøre noe som svar på hatprat/hets fordi de som hovedregel ikke deltar i nettdebatter. Dette gjelder 30 % av de under 30 år, sammenlignet med 13 % av de over 60 år.
• Yngre svarer oftere enn eldre at det ikke hjelper å gripe inn når man er vitne til hatprat/hets eller at det er nytteløst. Dette gjelder 25 % av de under 30 år, sammenlignet med 16 % av de over 60 år.

4.6 Støtte til tilskuerintervensjon

Alle respondentene ble også stilt et mer prinsipielt spørsmål om de mener at tilskuere bør gjøre noe for å hjelpe de som er utsatt for hatprat/hets hvis det er trygt å gjøre det (figur 9). De aller fleste (84 %) svarte ja, mens 4 % svarte nei og 12 % var usikre. Disse resultatene indikerer at det er stor forskjell mellom respondentenes tiltenkte reaksjoner og faktiske reaksjoner på hatprat/hets. På et generelt nivå mener de fleste at tilskuere bør gripe inn hvis de er vitne til hatprat/hets, men få stiller opp i konkrete saker.

Figur 9: Synes du tilskuere/vitner bør gjøre noe for å hjelpe de som blir utsatt for hatprat eller hets dersom det er trygt å gjøre det? Utvalg: Alle respondenter (3027).
Utvalg: Alle respondenter (3027).