Vedlegg 2: Metodebruk for undersøkelsen

I arbeidet med rapporten er det tatt i bruk ulike metoder, som gjennomgang av litteratur, kvalitativ metode og juridisk metode.

NIM har i tillegg vært i kontakt med flere organisasjoner og forskere i forbindelse med planleggingen av undersøkelsen. Vi nedsatte også en ekstern referansegruppe som bidro med innspill til både planlegging og analyse av undersøkelsen samt utforming av rapporten.¹⁰⁰

Prosjektet er meldt inn til og godkjent av Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Under følger en gjennomgang av undersøkelsens metodebruk. Undersøkelsens metodiske begrensninger omtales samlet i et avsluttende avsnitt.

Litteraturgjennomgang

I arbeidet med innhenting av eksisterende forskning og litteratur, ble det gjort søk i ulike databaser for vitenskapelig litteratur. På grunn av generell mangel på relevant empirisk litteratur om norske forhold, er det gjennomført kildesøk på både norske og internasjonale publikasjoner. Av samme grunn ble det ikke gjort en tidsbegrensning i når litteraturen ble publisert, men nyere publikasjoner ble prioritert i utvelgelsen.

I tillegg er det gjennomført spesifikke kildesøk om tematikken blant relevante forskningsinstitusjoner, media, myndighetsorganer, sivilsamfunn, og ombud. NIM har også fått tilgang til enkelte kilder ved direkte kontakt med ulike aktører på rusfeltet.

Litteraturen som gjennomgås i denne rapporten er ikke ment som en uttømmende oversikt over alle relevante kilder, men har som formål å vise til enkelte rapporter og undersøkelser som kan danne et bilde av dagens kunnskapsgrunnlag.

Kvalitative dybdeintervjuer

For å innhente kunnskap om hvordan rusavhengiges opplevelser av stigma og diskriminering kan arte seg, gjennomførte NIM kvalitative dybdeintervjuer med 17 personer med nåværende eller tidligere rusavhengighet.

Formålet med intervjuene var å innhente kunnskap om hvordan denne gruppens opplevelser av stigma og diskriminering kan se ut og hvilke konsekvenser det kan få for den enkelte. Kvalitative dybdeintervjuer ble valgt fordi målet med undersøkelsen var å forstå informantenes egne opplevelser og perspektiver.

Intervjuene ble gjennomført i perioden januar-mai 2023. Hvert intervju varte mellom 35 og 80 minutter. To ansatte i NIM deltok på hvert intervju. Det ble gjort lydopptak og notater underveis i intervjuene og i etterkant. Datamaterialet ble oppbevart i henhold til lov om behandling av personopplysninger og deretter slettet ved prosjektslutt.

Utvalget besto av voksne mennesker med rusavhengighet i alderen 23 til 55 år. Seks av informantene er kvinner, og resten er menn. Det viste seg tidlig å være vanskelig å rekruttere kvinner til intervjuene. For å forsøke å minimere den skeive kjønnsbalansen, ble særlig kvinnelige informanter forsøkt rekruttert. Av kapasitetshensyn er samtlige informanter rekruttert via helse- og sosialtjenester som befinner seg på Østlandet. Informantene har bakgrunn og erfaringer fra ulike deler av landet, men er i dag stort sett bosatt på Østlandet.

Omtrent halvparten av informantene ble rekruttert via en privat aktør som driver rusbehandling i ulike deler av landet. Disse informantene var på intervjutidspunktet enten inne til døgnbehandling for rusavhengighet, hadde mottatt døgnbehandling tidligere, eller var innom behandlingsinstitusjonen for oppfølging noen dager i uken. Rekrutteringen foregikk ved at ansatte i to ulike behandlingsenheter informerte om prosjektet i fellessamlinger blant pasientene. Alle som var interessert i å delta meldte sin interesse til de ansatte, som deretter bisto med å sette opp intervjutidspunkt.

Den andre halvparten av informantene møtte vi gjennom et lavterskeltilbud for rusavhengige. Rekrutteringen foregikk på stedet, gjennom at de ansatte inviterte personer de vurderte som egnet til å delta i prosjektet.

Valget av utvalg ble gjort på grunn av enkel tilgang til informanter, og for å oppnå en viss variasjon i ulike typer erfaringer. Samtidig utgjør sannsynligvis utvalget en selektert gruppe blant alle med rusavhengighet i Norge, både i rusmiddelhistorikk og levekårssituasjon. Det vil naturligvis også påvirke hvilke erfaringer og perspektiver som trekkes frem i undersøkelsen.¹⁰¹

For å være sikker på at informantene forsto hva de samtykket til, ble det informert om hva datamaterialet skulle brukes til, hvordan det oppbevares, og hvilke rettigheter informantene har. Det ble også utdelt et informasjonsskriv som beskrev prosjektet og hvordan datamaterialet skulle benyttes. Samtlige informanter mottok en pengesum på 200 kroner som kompensasjon for å delta.

For å unngå å selektere informanter til å kun snakke om negative erfaringer, ble det i rekrutteringen vektlagt at intervjuene mer overordnet ville handle om møtet med offentlige tjenester og samfunnet ellers. Det ble forsøkt å unngå å være for førende i rekrutteringen, og stigma og diskriminering ble ikke nevnt direkte.

Selve intervjuene ble gjennomført på henholdsvis behandlingsenhetene og lavterskeltilbudet. For å unngå å lede informantenes perspektiver for mye, tok intervjuene utgangspunkt i informantenes egne livshistorier og hadde en relativt åpen tilnærming. Alle intervjuene startet med at informantene fikk fortelle fritt om sin historie med rus, før møtet med offentlige tjenester ble aktualisert. Intervjuene tok utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide (se under). Intervjuguiden ble hovedsakelig brukt som en påminner om hvilke overordnede temaer samtalen skulle innom i løpet av intervjuet. I praksis ble det imidlertid lagt vekt på å følge flyten i samtalen, og la informantene fortelle sin historie relativt fritt innenfor de overordnede rammene av undersøkelsen.

Etter at intervjuene var gjennomført, ble det innsamlede datamaterialet analysert. Dette ble gjort gjennom utarbeiding av overordnede koder, som identifiserte kategorier i datamaterialet. Etter hvert lette vi etter nyanser og forskjeller innad i de ulike kodene, for å få frem bredden av informantenes perspektiver. Av kapasitetshensyn ble materialet ikke transkribert i sin helhet, men analysearbeidet tok utgangspunkt i notatene fra intervjuene og gjennomlytting av spesifikke deler av lydopptakene. I tillegg ble samtlige intervjuopptak lyttet til i sin helhet mot slutten av analyseprosessen, for å lete etter ytterligere nyanser i datamaterialet.

Fokusgrupper

I etterkant av dybdeintervjuene, ble det gjennomført tre fokusgruppeintervjuer: En for brukerorganisasjoner, en for helsepersonell og en for politiansatte. Fokusgruppene ble gjennomført i september-november 2023. Hver fokusgruppe varte i omtrent 1,5 time. Også her deltok to ansatte i NIM på hvert intervju, og det ble gjort lydopptak og notater underveis. Datamaterialet ble lagret og analysert på samme måte som i dybdeintervjuene.

Formålet med fokusgruppeintervjuene var å utfylle og kontekstualisere de personlige historiene fra dybdeintervjuene, både fra dem som representerer rusavhengige og dem som har ansvar for å sikre deres rettigheter. Ethvert mellommenneskelig møte kan oppleves helt ulikt av ulike personer. Dette gjelder kanskje særlig når egen livssituasjon og bakgrunn er ulik, og relasjonen består av en ujevn maktbalanse. Ved å intervjue både de som trenger og de som innvilger rettigheter, ønsket vi å få økt forståelse for hva som kan ligge bak slike opplevelser. På denne måten håper vi å bidra til bedre innsikt i hvordan retten til frihet fra diskriminering kan ivaretas og trues i krysningspunktet mellom rusavhengig og tjenesteyter.

Som i dybdeintervjuene reflekterer funnene fra intervjuene informantenes egne subjektive perspektiver på tematikken. Fokusgrupper ble valgt som metodebruk både av ressurshensyn og fordi vi først og fremst var interessert i deltakernes personlige refleksjoner. I tillegg ønsket vi å få frem samtale og dynamikk mellom de ulike deltakerne.

Bakgrunnen for at akkurat helse og politi ble plukket ut, var både kapasitetshensyn og at dette var tjenesteområdene som ble omtalt mest i intervjuene. På denne måten håper vi å bidra til å skape en viss tematisk kobling mellom erfaringene som kom fra fokusgruppene og dybdeintervjuene.

Fokusgruppen med brukerorganisasjoner besto av fire personer fra ulike organisasjoner som representerer personer som bruker ulovlige rusmidler, inkludert rusavhengige. Noen av deltakerne er ansatt i organisasjonen, mens andre er tillitsvalgte.

Fokusgruppen med politiansatte besto av seks personer som er ansatt i et politidistrikt på Østlandet. Noen av deltakerne jobber i en utegående patrulje, noen jobber med forebygging, og andre med påtale. Deltakerne har varierende grad av erfaring med å møte rusavhengige i sitt arbeid.

Fokusgruppen med helsepersonell besto av fire personer som jobber på ulike nivåer i helsevesenet: En lege med erfaring som fastlege og innen rusbehandling, en hjertespesialist, en ansatt i et lavterskeltilbud for rusavhengige og en psykiater. De fleste av deltakerne har særlig kompetanse på rusproblematikk, og alle har erfaring med å møte rusavhengige i sitt arbeid. Samtalen ble gjennomført digitalt. Fordi det viste seg å være vanskelig å finne et felles intervjutidspunkt for alle deltakerne, ble det gjort et separat intervju med en av deltakerne. For resten av deltakerne, ble intervjuet gjennomført samlet.

Deltakerne i de ulike fokusgruppene ble rekruttert gjennom en invitasjon som ble sendt ut på e-post og videreformidlet til interesserte. Invitasjonen til fokusgruppen for helsepersonell ble sendt til ulike medlemsorganisasjoner for helsepersonell, invitasjonen til fokusgruppen for politiansatte ble sendt til det aktuelle politidistriktet, og invitasjonen til brukerorganisasjonene ble sendt direkte til de aktuelle organisasjonene.

Intervjuene ble gjennomført ved hjelp av hver sin semistrukturerte intervjuguide som dreide seg om hvordan deltakerne opplever tjenestenes møte med rusavhengige, hva de tenker om informantenes opplevelser, hva som kan ligge bak slike opplevelser og hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes (se under). Også under fokusgruppene ble det informert om hva datamaterialet skulle brukes til og deltakernes rettigheter, og det ble utdelt et informasjonsskriv med samme formål.

Juridisk metode

Når det gjelder drøftelser av rettskilder og rettslige spørsmål er alminnelig juridisk metode brukt. Diskrimineringsvernet er nedfelt både i nasjonale lover og i internasjonale konvensjoner. I nasjonal rett er menneskerettighetsvernet nedfelt dels i Grunnloven, dels i menneskerettsloven (som inneholder flere internasjonale konvensjoner og gir dem forrang hvis de kommer i motstrid med norsk rett), dels i andre lover som likestillings- og diskrimineringsloven. I tillegg er diskrimineringsvernet nedfelt i internasjonale konvensjoner som ikke er gjort til norsk lov direkte, men som likevel er fullt ut bindende for Norge. Vi går ikke nærmere inn på innholdet i norsk juridisk metode her. For å tolke innholdet i de relevante konvensjonene, er folkerettens regler om traktattolkning anvendt, slik de er nedfelt i Wienkonvensjonen om traktatrett av 23. mai 1969 (Wienkonvensjonen) artikkel 31-32.

Metodiske begrensninger

Formålet med undersøkelsen er ikke å beskrive omfanget av stigma og diskriminering, men å gi et innblikk i hvordan møtet mellom rusavhengige og offentlige tjenester oppleves, sett fra perspektivet til både rusavhengige og tjenesteytere. Undersøkelsen bygger ikke på et representativt utvalg, og rapportens metodebruk gir ikke mulighet til å generalisere funnene til andre kontekster eller beskrive opplevelsene til alle personer med rusavhengighet i Norge. De kvalitative intervjuene gir først og fremst et innblikk i den enkeltes subjektive forståelse av egne opplevelser. Det samme er tilfelle for fokusgruppene med brukerorganisasjoner og tjenesteytere.

På grunn av dette, er det heller ikke mulig å vurdere hvorvidt hver enkelt erfaring er en objektiv gjengivelse av enkelthendelser eller om den utgjør diskriminering i juridisk forstand. Dette er heller ikke noe undersøkelsen tar sikte på. Formålet med intervjuene er først og fremst å få frem informantenes subjektive opplevelser av møtet med offentlige tjenester. For NIM har det en selvstendig verdi å løfte frem stemmene og perspektivene til en gruppe som sjelden er synlig i offentligheten.

Som ved all empirisk forskning på opplevd stigma og diskriminering, er det i tillegg en gjennomgående utfordring å identifisere hva som utgjør opplevelser av stigma og diskriminering, og hva som utgjør mer overordnede opplevelser av utenforskap og marginalisering. Noen ganger er dette tydelig i datamaterialet, i andre tilfeller er det mer uklart. I enkelte tilfeller fremkommer det ikke direkte fra informantenes historier at de knytter en negativ erfaring konkret til egen rusavhengighet. I andre tilfeller er informanten usikker på hvorvidt rusavhengigheten har spilt en rolle, særlig der det dreier seg om mer strukturelle forhold eller intensjonen bak ytringen eller atferden har blitt uttrykt mer indirekte. I enkelte tilfeller bruker heller ikke informantene eksplisitt ord som «stigmatisering» eller «diskriminering» i omtalen av de ulike erfaringene de har hatt, men det ligger en klar fordomsdimensjon i fortellingen. Opplevelsene som presenteres i rapporten er de som etter NIMs vurdering har en tydeligst side til opplevd stigma og diskriminering. Som en konsekvens av dette ligger det imidlertid en viss grad av tolkning fra NIM av innholdet i informantenes erfaringer, og dermed også en mulighet for feiltolkninger.

Som en forlengelse av dette, innebærer metodebruken i denne undersøkelsen også at vi mangler sammenligningsgrunnlaget som ofte ligger til grunn i forståelsen av diskriminering. For at noe rettslig sett skal utgjøre diskriminering, må enkeltpersoner behandles eller stilles dårligere enn andre i en tilsvarende situasjon. Dette inngår også i en allmenn forståelse av diskrimineringsbegrepet. Vi intervjuer ikke personer uten rusavhengighet, og vet derfor ikke om enkelte av opplevelsene vil være allmenne erfaringer av befolkningens møte med Nav, helsevesenet, politiet eller krisesenter. Også mange som ikke har en rushistorikk vil kunne oppleve å få dårlig oppfølging og utilstrekkelig hjelp i møte med offentlige tjenester. Dette vil naturligvis også være en del av rusavhengiges møte med offentlige tjenester, uten at det nødvendigvis alltid bygger på en nedvurdering av deres menneskeverd som rusavhengige. Det er sannsynlig at dette vil gjelde noen av erfaringene som presenteres i undersøkelsen.

Vi mangler også perspektivet til de enkelte tjenestepersonene som informantene har møtt og omtaler. Dette gjør at vi ikke kan sammenligne informasjonen fra informantene med tjenestepersonenes fortellinger om hvordan møtene artet seg. For å veie noe opp for dette, har vi som nevnt gjennomført fokusgruppeintervjuer med tjenesteansatte og brukerorganisasjoner. Dette vil forhåpentligvis bidra til å skape et mer helhetlig bilde og utfylle informantenes historier.

Selve utvalget kan i seg selv også tenkes å påvirke undersøkelsens hovedfunn. Utvalget består av en selektert gruppe blant alle med en avhengighetsproblematikk i Norge. Mange av informantene har en rekke levekårsutfordringer og en historikk med omfattende samtidig bruk av tyngre rusmidler. Dette kan også føre til at informantene har større hjelpebehov og kanskje også større grad av mistillit til systemet enn andre rusavhengige. For eksempel kan det tenkes at personer som utelukkende er avhengig av vanedannende medikamenter eller alkohol ville hatt andre perspektiver enn informantene i denne undersøkelsen. Det er utenfor undersøkelsens rammer å innhente erfaringer fra alle disse gruppene. Informantene er i tillegg stort sett bosatt ulike steder på Østlandet, og erfaringer fra andre deler av landet vil kunne være annerledes. Det er også en overrepresentasjon i utvalget av menn, noe som kan ha bidratt til at de særskilte utfordringene mange kvinnelige rusavhengige møter ikke kommer godt nok frem i undersøkelsen.

Undersøkelsens valg av tematikk og problemstillinger preger naturligvis også hva som blir fremhevet i denne rapporten. Fokuset ligger her hovedsakelig på de negative erfaringene og episoder hvor ting har gått galt. Dette innebærer at informantenes positive erfaringer fra møter de har hatt med offentlige tjenester naturligvis vil havne mer i skyggen. Det er også mulig at undersøkelsens fokus på opplevelser av stigma og diskriminering kan ha bidratt til en overrapportering av disse fenomenene blant informantene. For å motvirke dette, ble det forsøkt å unngå å være for førende i rekrutteringen og gjennomføringen av intervjuene.

Det er også verdt å nevne at enkelte av erfaringene som omtales av informantene ligger en stund tilbake i tid. De senere årene har det skjedd store endringer i norsk ruspolitikk og en oppmykning i samfunnets overordnede tilnærming til rusavhengige. Ikke alle eksemplene som kommer frem her vil derfor nødvendigvis være like aktuelle i dag. Samtidig representerer dette kun noen av informantenes erfaringer, mens andre episoder er opplevd mer nylig. Flere av informantene er også i 20- og 30-årene, og har derfor liten eller ingen erfaring fra hvordan rusavhengige ble møtt på 80-, 90- og tidlig 2000-tallet.

Avslutningsvis er det også verdt å nevne at kvalitative dybdeintervjuer egner seg dårlig for å plukke opp opplevd diskriminering som foregår på systemnivå, fordi dette er vanskeligere å få øye på for enkeltindivider. Eventuell strukturell diskriminering informantene har møtt på i lover og regler eller praktiseringen av dem, kommer i liten grad frem i datamaterialet.

Intervjuguider

Intervjuguide – dybdeintervjuer

Intro: Om NIM, om undersøkelsen og hva vi skal bruke til, varighet, pause, våre roller, frivillig, anonymisere, taushetsplikt, båndopptaker, samtykke, spørsmål?

Bakgrunn/livshistorie

Kan du fortelle hvordan en vanlig dag kan se ut for deg?
Kan du fortelle litt om din historie med rus?

Tema: Samfunnets fremstilling og behandling av rusbrukere

Hva tenker du om måten samfunnet møter personer som bruker ulovlige rusmidler?
Hva tenker du om hvordan personer som bruker rus blir fremstilt i media?

Tema: Personlige erfaringer i møte med samfunnet og offentlige tjenester

Hvordan opplever du selv å bli møtt av andre når de får vite om rusbruken din?

Hvordan påvirker det deg?

Hvordan har du opplevd møtene du har hatt med offentlige tjenester?

Be om eksempler (flere, ulike tjenester)
Er det noen erfaringer du har hatt som har vært gode/dårlige? Fortell. Hvorfor tror du dette skjedde?

Har du noen gang opplevd å bli behandlet annerledes eller dårligere enn andre på grunn av dine rusutfordringer?

Be om eksempler (flere)
Dersom ikke: hva tror du er grunnen til det?

Tema: Konsekvenser, reaksjoner og strategier (Positive og negative erfaringer)

Hvordan reagerer du når du opplever sånne situasjoner?

Følelser, handlinger, håndteringsstrategier
Be om eksempler
Hva slags respons får du tilbake på din reaksjon?

Hva slags konsekvenser har slike situasjoner for deg på lang sikt?

Følelser, handlinger, oppførsel

Tema: Forslag til tiltak

Hva tenker du bør gjøres for å sikre at folk som bruker rus blir behandlet på en lik og rettferdig måte i møte med offentlige tjenester og resten av samfunnet?

Avslutning: Noe mer du vil fortelle? Hvordan syns du det har gått? Minne om rettigheter.

Intervjuguide – fokusgrupper for tjenesteytere

Intro: Om NIM, om undersøkelsen og hva vi skal bruke til, varighet, pause, våre roller, frivillig, anonymisere, taushetsplikt, båndopptaker, samtykke, spørsmål?

Tema: Overordnet om møtet med rusbrukere

Hvordan opplever dere møtet mellom deres tjeneste og rusavhengige?
Hva gjør dere for å sikre at rusavhengige blir møtt på en likeverdig måte tjenesten?

Tema: Reaksjoner på påstander om forskjellsbehandling/stigma

Presentere midlertidige funn fra undersøkelsen.

Hva tenker dere om dette?

Hvorfor tror dere de vi har snakket med sier de har opplevd dette? (både årsak til subjektive erfaringer og objektive realiteter)
I hvilken grad kjenner dere dette igjen fra deres arbeidshverdag?

Tema: Tiltak

Hvilke tiltak bør settes i verk for å forhindre stigmatisering og forskjellsbehandling av rusavhengige i møte med deres tjeneste?

Avslutning: Noe mer dere vil fortelle? Hvordan syns dere det har gått? Minne om rettigheter.

Intervjuguide – fokusgruppe for brukerorganisasjoner

Intro: Om NIM, om undersøkelsen og hva vi skal bruke til, varighet, pause, våre roller, frivillig, anonymisere, taushetsplikt, båndopptaker, samtykke, spørsmål?

Tema: Overordnet om stigma og forskjellsbehandling

Hva opplever dere som de største utfordringene deres medlemmer opplever i møte med offentlige tjenester?
Hvordan kan opplevelser av stigma og forskjellsbehandling se ut for deres medlemmer?

Kan dere beskrive områder/situasjoner/omfang? Be om eksempler.

Tema: Reaksjoner på påstander om forskjellsbehandling

Presentere midlertidige funn fra undersøkelsen.

Hva tenker dere om dette?

Hvorfor tror dere de vi har snakket med sier de har opplevd dette?
I hvilken grad er dette noe deres medlemmer opplever?

Tema: Tiltak

Hva tenker dere bør gjøres for å sikre at personer med rusutfordringer ikke blir møtt med dårlige holdninger og forskjellsbehandling i møte med offentlige tjenester?

Avslutning: Noe mer dere vil fortelle? Hvordan syns dere det har gått? Minne om rettigheter.