6. Menneskerettighetsbyer

6.1 Menneskerettighetsby-konseptet

6.1.1 Innledning

I et forsøk på å ta sitt menneskerettighetsansvar på alvor, har flere byer i verden erklært seg som menneskerettighetsby. Menneskerettighetsby-konseptet er et globalt initiativ som i hovedsak går ut på å tydeliggjøre føringene internasjonale menneskerettighetskonvensjoner gir for lokalt myndighetsansvar. En operativ menneskerettighetsby eller kommune¹⁷⁷Internasjonalt brukes begrepet «menneskerettighetsby» og ikke kommuner, vi bruker begge deler i denne rapporten. vil sette søkelys på menneskerettighetene i sin politikkutforming og tjenesteyting med et mål om å styrke livskvaliteten til hele lokalbefolkningen.¹⁷⁸Les mer om menneskerettighetsbyer her: FRA, Human rights cities in the EU. A framework for reinforcing rights locally, 2021.

De fleste europeiske byer og kommuner vil trolig argumentere for at de sikrer grunnleggende rettigheter til alle sine innbyggere, som de er forpliktet til. Men for en menneskerettighetsby /kommune ligger det et insentiv om å jobbe enda mer målrettet for å realisere menneskerettighetene og konvensjonene som staten har ratifisert. Konseptet bidrar til å anerkjenne og fremme lokale myndigheters rolle, ansvar og betydning i arbeidet med å realisere den nasjonale gjennomføringen av menneskerettighetene.

6.1.2 Definisjon og fellestrekk

Det finnes ikke én definisjon for hva en menneskerettighetsby er, i stedet opereres det med flere ulike definisjoner med enkelte fellesnevnere.¹⁷⁹For ulike definisjoner, se b.la.: Barbara M. Oomen, og Esther Van den Berg, «Human rights cities: urban actors as pragmatic idealistic human rights users» Human Rights & International Legal Discourse (HR&ILD, 8 nr. 2 (2014) s. 160–185 s. 163. Eller: Det europeiske nettverket for menneskerettighetsbyer: https://humanrightscities.net/what-we-do/. Eller: Michele Grigolo, The Human Rights City. New York, San Francisco, Barcelona (New York: Routledge, 2019) s. 5. Eller: Columbia Law School, Human Rights Institute, Bringing Human Rights Home: How State and Local Government Can Use Human Rights to Advance Local Policy, 2012, s. 11. Eksempelvis beskriver EU-organet Fundamental Rights Agency(FRA) en menneskerettighetsby på følgende måte:

In a human rights city, the local government, local actors and people in the city work together and commit – in a declaration – to uphold international human rights standards and legal obligations. To do so, they take measures to deliver on these standards and develop rights-based policies on a wide variety of issues that cities are responsible for, thus contributing to protecting, respecting, fulfilling, and promoting human rights locally.¹⁸⁰FRA, Human rights cities in the EU. A framework for reinforcing rights locally, 2021, s. 5.

Fellesnevnerne for definisjonene er at en menneskerettighetsby/kommune forplikter seg til å basere deler av eller hele sin politikkutforming på menneskerettighetene og legger dem til grunn for sin virksomhet. Noen menneskerettighetsbyer/kommuner har også valgt å formulere sin egen definisjon knyttet til sin lokale kontekst.

6.1.3 Utviklingen av menneskerettighetsbyer

Ideen om menneskerettighetsbyer ble lansert på slutten av 1990-tallet av sivilsamfunnsorganisasjonen People’s Decade for Human Rights Education (PDHRE). Byen Rosario i Argentina var den første byen som erklærte seg som en menneskerettighetsby i 1997, og mellom 1997 og 2007 har rundt 25 menneskerettighetsbyer blitt etablert rundt omkring i verden med støtte blant annet fra PDHRE.¹⁸¹Karina Gomes og Markus Möstl, “Implementing Human Rights and the 2030 Agenda for Sustainable Development at the Local Level: Key Issues and Examples” i Human Rights Go Local Publication Series, Gerd Oberleitner og Klaus Starl, red., (Graz: HRGL Publishing, 2020). Formålet har vært å skape en menneskerettighetskultur gjennom en bevisstgjøring og fokus på gjennomføring av menneskerettighetene lokalt ved bruk av ulike verktøy som blant annet handlingsplaner og strategier.¹⁸²Barbara M. Oomen og Esther van den Berg, “Human Rights Cities: urban actors as pragmatic idealistic human rights users”, Human Rights & International Legal Discourse (HR&ILD), 8 nr. 2 (2014) s. 160–185. En egen erklæring for menneskerettighetsbyer ble i år 2000 fremforhandlet av ordførere og lokalpolitikere sammen med menneskerettighetsaktivister i Europa. Erklæringen fikk navnet European Charter for the Safeguarding of Human Rights in the City.¹⁸³United Cities and Local Governments, European Charter for the Safeguarding of Human Rights in the City, 2000. Se: https://www.uclg-cisdp.org/sites/default/files/CISDP%20Carta%20Europea%20Sencera_baixa_3.pdf Erklæringen har i dag over 400 signaturer.¹⁸⁴Birgit Van Hout, Regional representative for Europe UN Human Rights Office (OHCHR). “Human rights Cities: Theoretical and Practical Overview”, Expert meeting on human rights cities FRA, 28. Nov. 2019. I 2011, ble Global Charter-Agenda for Human Rights in the City vedtatt av The World Council of United Cities and Local Government (UCLG) med et enda større globalt fokus.¹⁸⁵United Cities and Local Government, Global Charter-Agenda for Human Rights in the City, 2011. Se: https://www.uclg-cisdp.org/sites/default/files/CISDP%20Carta-Agenda%20Sencera_FINAL_1.pdf Charteret fra 2011 er et forsøk på å institusjonalisere menneskerettighetene lokalt og har lagt hovedvekt på 12 ulike menneskerettigheter. Begge erklæringene tar utgangspunkt i menneskerettighets-konvensjonene som allerede eksisterer, men har i tillegg et søkelys på urbane utfordringer, den urbane konteksten og lokale myndigheter.¹⁸⁶Barbara M. Oomen, “The promise and challenges of human rights cities” i Global Urban Justice: the rise of human rights cities, Barbara M. Oomen, Martha F. Davis og Michele Grigolo, red., (Cambridge: Cambridge University Press, 2016). I tillegg ble det i 2014 utviklet et sett med retningslinjer for menneskerettighetsbyer under den årlige globale menneskerettighetsby-konferansen i Gwangju Sør-Korea.¹⁸⁷Gwangju Guiding Principles for a Human Rights City (Gwangju Principles). Se: https://www.uclg-cisdp.org/en/activities/human-rights-cities/gwangju-guiding-principles-human-rights-cities Et av de viktigste tiltakene på dette feltet må likevel anses å være FRAs nylig utformede rammeverk for menneskerettighetsbyer i Europa.¹⁸⁸FRA, Human rights cities in the EU. A framework for reinforcing rights locally, 2021.

Byer og kommuner som erklærer seg som en menneskerettighetsby er ulike og hver og en av dem har sin unike tilnærming til hva det vil si for dem å være en menneskerettighetsby. Det finnes ingen «one-size-fits-all»-oppskrift eller mal på hvordan en slik by/kommune skal organiseres. Byene skaper sin egen identitet eller oppskrift på hva det vil si for dem å være en menneskerettighetsby og hva de legger i begrepet ut fra hvilke rettighetsbehov som finnes lokalt.¹⁸⁹Karina Gomes og Markus Möstl, “Implementing Human Rights and the 2030 Agenda for Sustainable Development at the Local Level: Key Issues and Examples” i Human Rights Go Local Publication Series, Gerd Oberleitner og Klaus Starl, red., (Graz: HRGL Publishing, 2020) s. 30. Flere av menneskerettighetsbyene har knyttet prosjektet til byen eller kommunens særegne historie og kontekst.¹⁹⁰Emily Graham, Paul Gready, Eric Hoddy and Rachel Pennington, “Human rights practice and the city. A case study of York (UK)” i Global Urban Justice: the rise of human rights cities, Barbara M. Oomen, Martha F. Davis, Michele Grigolo, red., (Cambridge: Cambridge University Press, 2016) s. 188. De fleste menneskerettighetsbyer blir til som et resultat av enkeltmenneskers engasjement og entusiasme, ofte drevet av sentrale politiske ledere som ordførere, eller av jurister, lærere eller representanter fra sivilsamfunnet.¹⁹¹Barbara M. Oomen, “The promise and challenges of human rights cities” i Global Urban Justice: the rise of human rights cities, Barbara M. Oomen, Martha F. Davis, Michele Grigolo, red., (Cambridge: Cambridge University Press, 2016) s. 8.

6.1.4 Erfaringer fra menneskerettighetsbyer i Europa

I det følgende vil vi vise hvordan tre ulike menneskerettighetsbyer organiserer arbeidet som menneskerettighetsby i praksis. Vi har sett på:

• York i Storbritannia
• Graz i Østerrike
• Bergen i Norge

Før vi ser nærmere på de ulike menneskerettighetsbyene er det viktig å vite hvordan menneskerettighetsbyer blir til. Generelt anvendes to tilnærminger for å bli en menneskerettighetsby: en formell og en uformell prosess.

6.2 Graz

6.2.1 Bakgrunn

Graz erklærte seg som en menneskerettighetsby i 2001, og ble dermed Europas første menneskerettighetsby. European Training and Research Centre for Human Rights and Democracy fikk hovedansvaret for å utvikle en strategi og å koordinere prosjektet.¹⁹²Karina Gomes og Markus Möstl, “Implementing Human Rights and the 2030 Agenda for Sustainable Development at the Local Level: Key Issues and Examples” i Human Rights Go Local Publication Series, Gerd Oberleitner og Klaus Starl, red., (Graz: HRGL Publishing, 2020) s. 52. Deretter startet Graz arbeidet med utformingen av en egen menneskerettighetsby-erklæring.¹⁹³Graz, Human Rights Declaration of the City Graz, Municipal Council Resolution, 8. feb. 2001. Arbeidet med å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i Graz omhandler følgende hovedpunkter:

• Menneskerettighetsnormer og prinsipper skal ligge til grunn for politikkutformingen.
• Beste praksis og utfordringer skal belyses.
• Menneskerettighetene skal gjennomsyre offentlig administrasjon og i privat sektor.
• Bevisstgjøring om menneskerettighetene skal styrkes gjennom kurs og utdanning.¹⁹⁴Ibid. og Karina Gomes and Markus Möstl, “Implementing Human Rights and the 2030 Agenda for Sustainable Development at the Local Level: Key Issues and Examples” i Human Rights Go Local Publication Series, Gerd Oberleitner og Klaus Starl, red., (Graz: HRGL Publishing, 2020) s. 52.

Tverrfaglige arbeidsgrupper ble etablert og fikk ansvaret for å kartlegge menneskerettslige utfordringer i byen og å identifisere tilgjengelige ressurser.

6.2.2 Tiltak

Eksempler på tiltak som har blitt iverksatt for å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i Graz:

• I 2003 ble det etablert et råd med medlemmer fra alle de ulike trossamfunnene i Graz. Rådet spiller en viktig rolle for å skape interreligiøs dialog og forebygge spenninger mellom ulike religiøse samfunn. En sentral funksjon er å fremme råd til ordføreren.¹⁹⁵Se: https://www.graz.at/cms/dokumente/10284058_7771447/2975d1a7/HRC-Folder-eng-web.pdf
• I 2006 vedtok bystyret å bli en del av The European Coalition of Cities Against Racism og vedtok en omfattende handlingsplan mot rasisme. Planen har en tidshorisont på tre år om gangen og det evalueres og rapporteres til UNESCO. Den nåværende planen gjelder for 2018–2021 og inneholder over 40 tiltak for å bekjempe rasisme.¹⁹⁶Graz, Human Rights Declaration of the City Graz, Municipal Council Resolution, 8. feb. 2001, og Karina Gomes and Markus Möstl, “Implementing Human Rights and the 2030 Agenda for Sustainable Development at the Local Level: Key Issues and Examples” i Human Rights Go Local Publication Series, Gerd Oberleitner og Klaus Starl, red., (Graz: HRGL Publishing, 2020) s. 53.
• I 2006 ble rådet for personer med funksjonsnedsettelser som koordineres av kommunen etablert. Rådet, sammen med kommunen, har lykkes i å få bystyret i Graz til å igangsette et prosjekt og en handlingsplan for å styrke gjennomføringen av CRPD i kommunen. Initiativet har ført til konkret forbedring for personer med funksjonsnedsettelser i Graz, særlig når det gjelder likeverdig tilgang til offentlig transport og offentlige bygninger.¹⁹⁷Karina Gomes og Markus Möstl, “Implementing Human Rights and the 2030 Agenda for Sustainable Development at the Local Level: Key Issues and Examples” i Human Rights Go Local Publication Series, Gerd Oberleitner og Klaus Starl, red., (Graz: HRGL Publishing, 2020) s. 59.
• I 2007 ble et eget menneskerettighetsråd i kommunen etablert. Rådet består av rundt 20 representanter fra blant annet rettsvesenet, akademia, politikken, administrasjon, sivilsamfunnet, trossamfunn, ungdomsråd og media. Rådets oppgave er å gi råd til bystyret og ordføreren i tillegg til å avgi en årlig rapport om menneskerettighetssituasjonen i Graz. Rapporten inneholder statistikk, utfordringer, beste praksis samt fem til ti anbefalinger til bystyret. Oppfølging av anbefalingene evalueres i rapporten som avgis året etter.¹⁹⁸Ibid. s. 54.
• I 2009 ble det etablert en ombudsordning for kvinner, og i 2012 åpnet et kontor for å adressere og forebygge alle former for diskriminering i byen.¹⁹⁹Ibid. s. 54.
• I 2016 ble det etablert et råd for innbyggerdeltakelse under kommunens avdeling for byplanlegging. Formålet var å styrke sivilsamfunnets deltakelse i byplanlegging.²⁰⁰Ibid. s. 54.
• Det er i tillegg blitt opprettet et eget råd for migranter og en ordning som tilbyr tolker for å støtte minoriteter, migranter eller flyktninger i møte med byråkratiet og ulike institusjoner, gratis helsetilgang for alle, inkludert for de som mangler helseforsikring, og etablering av et nettverk som holder menneskerettighetskurs for elever ved byens skoler.²⁰¹Ibid. s. 56.

6.2.3 Resultat

Institusjonaliseringen av menneskerettighetene gjennom blant annet å etablere et menneskerettighetsråd, den årlige rapporteringen om rettighetssituasjonen med anbefalinger sammen med styrket tilgang til offentlig transport og bygninger for personer med funksjonsnedsettelser kan trolig ses på som det viktigste resultatet Graz har oppnådd som menneskerettighetsby.

6.3 York

6.3.1 Bakgrunn

Etter flere år med kampanjer og engasjement fra menneskerettighetsnettverket York Human Rights City Network,²⁰²Human Rights Cities Network, York. Se: https://humanrightscities.net/who-we-are/ signerte ordføreren av York en erklæring våren 2017, og byen ble Storbritannias første menneskerettighetsby.²⁰³Human Rights Cities Network, York. Se: https://humanrightscities.net/humanrightscity/york/ I erklæringen heter det blant annet: This declaration marks an ambition. A significant point in a journey, not a final destination. As the UK’s first Human Rights City we are committed to making our vision real, putting fundamental rights at the heart of our policies, hopes and dreams for the future.²⁰⁴York Human Rights City Declaration. Se: https://humanrightscities.net/humanrightscity/york/ 

I arbeidet med å bli en menneskerettighetsby spilte menneskerettighetsnettverket en viktig rolle.²⁰⁵For mer informasjon se: https://www.yorkhumanrights.org/about-us/ Nettverket består av representanter fra blant annet Centre of Applied Human Rights i York, bystyret, det lokale politiet, sivilsamfunn og trossamfunn. Ved å gi en fast plass i nettverket til representanter fra bystyret i York, fikk nettverket den politiske støtten og samarbeidet som var nødvendig for å starte arbeidet med å styrke menneskerettighetene for innbyggerne i byen.

Nettverket har tre hovedformål:

1. Å motivere lokalpolitikere, byråkrater og ansatte i kommunen til å ta i bruk menneskerettighetene i sitt arbeid.
2. Å styrke bevisstgjøringen om menneskerettighetene blant innbyggerne i byen.
3. Å styrke beskyttelsen av sårbare grupper.²⁰⁶Paul Gready, Emily Graham, Eric Hoddy and Rachel Pennington, “Re-imagining Human Rights Practice Through the City. A case study of York (UK)” i Human Rights Cities and Regions. Sewdish and International Perspectives, Martha F. Davis, Thomas Gammetoft Hansen og Emily Hanna red., (Malmö: Swedish Association of Local Authorities and Regions og Raoul Wallenberg Institute, 2017) s. 73.

6.3.2 Tiltak

York har de siste årene iverksatt tiltak for å styrke menneskerettighetene lokalt. Her er noen av dem:

• Det første tiltaket var å identifisere og å velge ut noen utvalgte menneskerettighetstemaer som innbyggerne i byen mente det var viktig å prioritere først. Flere spørreskjemaer ble sendt ut til byens innbyggere, og representanter fra sivilsamfunnet ble intervjuet. Med utgangspunkt i konsultasjonene og spørreskjemaene, valgte menneskerettighetsnettverket sammen med Centre of Applied Human Rights ved universitetet i York²⁰⁷https://www.york.ac.uk/cahr/ ut fem menneskerettighetsutfordringer som skulle prioriteres de kommende årene.²⁰⁸Temaene er: likestilling og ikke-diskriminering, retten til utdannelse, retten til bolig, retten til helse og sosialhjelp samt retten til en adekvat levestandard. Karina Gomes og Markus Möstl, “Implementing Human Rights and the 2030 Agenda for Sustainable Development at the Local Level: Key Issues and Examples” i Human Rights Go Local Publication Series, Gerd Oberleitner og Klaus Starl (red.), (Graz: HRGL Publishing, 2020) s. 42.
• Det andre tiltaket byen benyttet var utviklingen av indikatorer og strategier. Da det var bestemt hvilke rettighetsområder som skulle prioriteres, ble det etablert arbeidsgrupper for hver av de fem prioriteringsområdene. Deretter utviklet arbeidsgruppene to–tre indikatorer for hver av rettighetene.²⁰⁹York Human Rights City Network, York Human Rights, Indicator Baseline Report. Human Rights: Reclaiming the Positive, University of York, 2016. Se: https://www.york.ac.uk/media/cahr/documents/York%20Human%20Rights%20Indicator%20Report_2016.pdf Indikatorer muliggjør å måle utvikling over tid. Ved å bruke de samme indikatorene hvert år kan man undersøke om situasjonen forbedres eller ikke. Ved utviklingen av de ulike indikatorene ble offisiell statistikk som byen allerede samler inn overfor sine innbyggere tatt i bruk.²¹⁰Et eksempel på en indikator som ble utviklet i forbindelse med retten til ikke å bli diskriminert er statistikk om anmeldt hatkriminalitet som årlig føres opp av det lokale politiet i York. Samme type statistikk innhentes også av politidistrikt i Norge, bl.a. Oslo politidistrikt: Oslopolitidistrikt, Anmeldt hatkriminalitet i 2020.
• Hvert år publiseres en rapport med oversikt over indikatorene og utviklingen i York. Årsrapporten inneholder også anbefalinger til lokale myndigheter. Det arrangeres videre et årlig offentlig møte i kommunen for å diskutere menneskerettighetsutviklingen og nødvendige endringer som må tas for å styrke realiseringen av menneskerettighetene i byen.²¹¹Les mer om de ulike indikatorene som har blitt utviklet i York her: Heidi Chan og Elizabeth Lockey, “Human Rights Indicator Report. Human Rights: Reclaiming the Positive” (York Human Rights City Network and Centre for Applied Human Rights, 2017). Se: https://www.york.ac.uk/media/cahr/documents/2017_Report_A4_final.pdf og York Human Rights Indicator Report – Human Rights: Reclaiming the Positive, 2018.  Samt siste rapport fra 2020: York Human Rights Indicator Report 4, 2019, Se: https://www.yorkhumanrights.org/wp-content/uploads/2020/03/48546_Applied-Human-Rights-Booklet_v3.pdf
• Det er også utarbeidet strategier og handlingsplaner for flere av rettighetsområdene som er prioritert.²¹²Bl.a. en strategi for likestilling The York Equality Strategy og en strategi knyttet til retten til bolig, som tar for seg forebygging av hjemløshet. Målet med sistnevnte er å kunne hjelpe alle de som er i faresonen for å bli hjemløse, før de blir det, og er ment som et forebyggende tiltak. Se: City of York Council, Preventing Homelessness and Rough Sleeping Together. Strategy 2018-2023. Se: https://www.york.gov.uk/downloads/file/2528/york-homelessness-strategy-2018-to-2023 Strategien er utviklet i tett samarbeid med sivilsamfunnet.
• Bevisstgjøring av menneskerettighetene blant innbyggerne, gjennom blant annet kurs og opplæring er andre tiltak som er iverksatt. Menneskerettighetsnettverket bistår med å tilrettelegge og arrangere kurs for kommunalt ansatte, det lokalet politiet, privat sektor samt andre relevante aktører for å øke bevisstheten rundt menneskerettighetene lokalt.
• Kommuneledelsen har en lang tradisjon for samarbeid med både offentlig og privat sektor, frivillighetsorganisasjoner og sivilsamfunnet. Hvert år arrangeres konferanser og seminarer, i tillegg til en årlig filmfestival, som belyser ulike menneskerettighetsutfordringer.²¹³Karina Gomes og Markus Möstl, “Implementing Human Rights and the 2030 Agenda for Sustainable Development at the Local Level: Key Issues and Examples” i Human Rights Go Local Publication Series, Gerd Oberleitner og Klaus Starl, red., (Graz: HRGL Publishing, 2020) s. 43.

6.3.3 Resultat

Selv om York har iverksatt viktige grep og tiltak for å styrke realiseringen av menneskerettighetene lokalt, vil det å erklære seg som en menneskerettighetsby være et langtidsprosjekt. Indikatorprosjektet og den årlige menneskerettighetsrapporten med konkrete anbefalinger til kommuneledelsen som følges opp, har ført til styrket implementering av menneskerettighetene i York og kan trolig ses på som det viktigste resultatet menneskerettighetsbyen har oppnådd.²¹⁴Ibid. s. 46.

6.4 Bergen

6.4.1 Bakgrunn

I 2018 ba Bergen bystyre om at byrådet skulle starte opp arbeidet for å sikre at Bergen blir en menneskerettighetsby. Byrådets ambisjoner for menneskerettighetsbyen Bergen framgår av den politiske plattformen «Bergen – en god by for alle | Politisk plattform for et byråd i Bergen».²¹⁵Politisk plattform 2019–2023 for et byråd i Bergen utgått av Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkepart, s. 2. Se: https://www.bergen.kommune.no/publisering/api/filer/T538385680

De politiske ambisjonene for menneskerettighetsbyen Bergen er store og definisjonen av hva som omfattes av menneskerettigheter vid. Byrådet mener også at en felles tilnærming til menneskerettigheter og bærekraftsmålene vil virke gjensidig forsterkende. Kommunen er en viktig aktør i menneskerettighetsbyen Bergen og skal være en drivkraft i arbeidet, men menneskerettighetsbyen er mer enn organisasjonen Bergen kommune. Byrådet i Bergen mener det er viktig å samarbeide med ideelle organisasjoner, næringsliv og akademia i Bergensregionen. Det har derfor blitt etablert en referansegruppe bestående av aktører med ulik tilhørighet.²¹⁶Referansegruppen består av: Fargespill, Bergen næringsråd, ordføreren i Bergen, Raftostiftelsen, Universitetet i Bergen, Redd Barna og Kirkens bymisjon. Referansegruppen skal bidra til å utvikle menneskerettighetsbyen.

Bergen er Norges eneste menneskerettighetsby og derfor anser byen det som nyttig å koble seg opp mot andre menneskerettighetsbyer internasjonalt for å lære, utveksle erfaringer og utvikle arbeidet videre.²¹⁷Bergen bystyre skal ta stilling til om kommunen skal melde seg inn i The Human Rights Cities Network som er et europeisk nettverk for menneskerettighetsbyer og et informasjonsknutepunkt hvor kommunen kan finne informasjon om hva som kreves av en menneskerettighetsby og hvordan kommunen kan videreutvikle menneskerettighetsbyen Bergen. Byrådet ønsker også at kommunen skal synliggjøre, diskutere og sette menneskerettighetsspørsmål på agendaen internasjonalt, samt sette menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål på agendaen i deres internasjonale relasjoner. Begrunnelsen er at dette vil gi både muligheten til å dele erfaringer fra Bergen og dermed hjelpe andre byer i sitt menneskerettighetsarbeid, men også lære av andre byer som ligger lengre fremme.

6.4.2 Tiltak

Bergen har iverksatt flere tiltak for å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene. Eksempler på tiltak er:

• Bergen kommune gir økonomisk støtte til Kirkens Bymisjon som sammen med Røde Kors tilbyr helsehjelp til papirløse flyktninger.²¹⁸Helsesenteret har stor tverrfaglig kompetanse og mange frivillige med erfaring fra å gi helsehjelp i inn- og utland: sykepleiere, leger, psykologer, gynekologer, fysioterapeuter, tolker, brobyggere og miljøarbeidere. Alt helsepersonell har autorisasjon i Norge og all helsehjelp er gratis. Helsepersonellet har taushetsplikt og deler ikke informasjon med politi eller myndigheter. Videre ønsker kommunen å sikre papirløse tilgang til helsetjenester gjennom Senter for migrasjonshelse samt å søke Helsedepartementet om mulighet til å gi bedre helsehjelp til papirløse flyktninger.²¹⁹For mer informasjon se: https://www.bergen.kommune.no/politikere-utvalg/api/fil/1730516/Et-liv-i-frihet-Plan-mot-menneskehandel-2019-2023 Norge har fått kritikk for at innskrenking i papirløses rett til helsehjelp er i strid med ØSK artikkel 12. Initiativet kan ses på som et lokalt forsøk på å styrke gjennomføringen av ØSK artikkel 12.
• Bergen kommune handler varer og tjenester for over fem milliarder kroner hvert år. Våren 2019 vedtok derfor byrådet nye rutiner for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i kommunens anskaffelser.²²⁰For mer informasjon se: https://www.bergen.kommune.no/politikk/styresett/#/politikk/styresett/saker/211352 Målsettinger er at alle som utfører arbeid for kommunen – uavhengig av hvor i verden de befinner seg – skal ha anstendige arbeids- og levekår og at grunnleggende rettigheter skal ivaretas. Kommunen ønsker også å være en foregangskommune for rettferdig handel og har forankret dette i «Strategi for etisk og rettferdig handel».²²¹For mer informasjon se:  https://www.bergen.kommune.no/publisering/api/filer/T539726198 Strategien gir føringer for hvordan kommunen skal respektere menneskerettigheter i egen forretningsvirksomhet og næringspolitikk, samt forventninger til samarbeidspartnere i næringslivet. Bergen har også status som Fairtrade-by.
• Bystyret vedtok i 2019 planen «Et liv i frihet – Plan mot menneskehandel 2019 – 2023».²²²For mer informasjon se: https://www.bergen.kommune.no/politikere-utvalg/api/fil/1730516/Et-liv-i-frihet-Plan-mot-menneskehandel-2019-2023 Dette skjedde på bakgrunn av at kommunen har ønsket å styrke innsatsen mot menneskehandel i Bergen og tilpasse innsatsen til et situasjonsbilde hvor utnyttelsen av mennesker stadig tar nye former. Gjennom oppsøkende sosialt arbeid tilbyr feltarbeiderne på Utekontakten mulige ofre for menneskehandel råd og veiledning. Rådgivningen har et særlig fokus på rettigheter, videreformidling til nasjonale hjelpetiltak og helse, herunder seksuell helse og smittevern. Kommunen gir videre tilskudd til For Freedom og Bergen Røde Kors for deres arbeid mot menneskehandel.

6.4.3 Resultat

Arbeidet med å utvikle menneskerettighetsbyen Bergen er i startfasen. Bergen er Norges første menneskerettighetsby og det er stor politisk vilje for å utvikle menneskerettighetsby-konseptet. Vedtaket om at Bergen skulle starte opp arbeidet med å bli en menneskerettighetsby har som nevnt allerede ført til konkrete resultater og har trolig bidratt til økt bevissthet og kunnskap om menneskerettighetene blant både politikere, ansatte og innbyggerne i byen.

6.5 Utfordringer

Å styrke gjennomføringen av menneskerettigheter ved å for eksempel erklære seg som en menneskerettighetsby kan også by på utfordringer. En utfordring er blant annet å få flere grupper i befolkningen engasjert i konseptet og å skape større bevissthet om menneskerettigheter blant alle innbyggerne i byene. Sterkere involvering av privat sektor er også nødvendig, men kan være vanskelig.²²³Emily Graham, Paul Gready, Eric Hoddy og Rachel Pennington, “Human rights practice and the city. A case study of York (UK)” i Global Urban Justice: the rise of human rights cities, Barbara N. Oomen, Martha F. Davis, Michele Grigolo, red., (Cambridge: Cambridge University Press, 2016) s. 196.

Å erklære seg som en menneskerettighetsby/ kommune uten å faktisk følge opp arbeidet i praksis, vil være uheldig. Selv om det finnes mange gode eksempler på operative menneskerettighetsbyer²²⁴Human rights cities in the EU. A framework for reinforcing rights locally, European Union Agency for Fundamental Rights, 2021. eksisterer det også flere eksempler på det motsatte. Det er blant annet enkelte menneskerettighetsbyer i USA som har vedtatt ulike erklæringer og handlingsplaner for menneskerettigheter, uten å følge opp dette ytterligere.²²⁵Kenneth Neubeck, “In a State of Becoming a Human Rights City: The Case of Eugene, Oregon” i Human Rights Cities and Regions. Swedish and International Perspectives, Martha F. Davis, Thomas Gammeltoft Hansen og Emily Hanna, red., (Malmö: Swedish Association of Local Authorities and Regions, Raoul Wallenberg Institute, 2017) s. 5. For noen byer har det vist seg at det å erklære seg som en menneskerettighetsby ikke har gitt stort annet resultat enn en symbolsk verdi, med lite handling, ansvarlighet eller oppfølging.²²⁶Martha F. David, “Actors and their shifting capacities (Part 1)”, i Global Urban Justice: the rise of human rights cities, Barbara N. Oomen, Martha F. Davis, Michele Grigolo red., (Cambridge: Cambridge University Press, 2016) s. 5.