Terminologi

Temaområdene for denne rapporten spenner vidt, og mange av begrepene som brukes gjennom teksten kan defineres på ulike måter, eller det finnes ofte ikke omforent forståelse av begrepene. Vi gir derfor følgende arbeidsdefinisjoner av relevante begreper knyttet til diskriminering og hatprat mot samer og nasjonale minoriteter.

Samer: Samene er et urfolk som har et tradisjonelt landområde (Sápmi) som dekker de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Kolahalvøya i Russland. Den samiske befolkningen bor spredt i alle fire land, både i og utenfor det tradisjonelle landområdet. ILO-konvensjon nr. 169, som Norge ratifiserte i 1990, inneholder en beskrivelse av urfolk som omfatter samene. Samene har sin egen kultur, språk, historie og levemåte sterkt basert på deres nære forhold til naturen. De har tradisjonelt levd av jakt, fiske, reindrift eller jordbruk. I dag er samene en del av det moderne samfunnet, bor i byer og finnes i alle yrker. I Norge er det flere ulike samiske språk. Samenes representative folkevalgte organ er Sametinget. I en periode på omtrent 100 år fra midt på 1800-tallet førte norske styresmakter en aktiv assimilering eller fornorskningspolitikk overfor samene, med et utgangspunkt i et ønske om at samer skulle assimileres i det norske samfunnet.

Nasjonale minoriteter: I Europarådets medlemsstater kan minoriteter med langvarige bånd til et land defineres som nasjonale minoriteter i samsvar med Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter. Jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romer (som tidligere ble kalt sigøynere) og romani/tatere er anerkjent som nasjonale minoriteter i Norge på grunn av deres århundrelange tilknytning til landet. Alle disse fem gruppene har sine egne unike kulturer, tradisjoner, historier og i noen tilfeller språk og religioner. De har også ulike interesseorganisasjoner som blant annet jobber med sosiale og kulturelle aktiviteter, politisk deltakelse og engasjement. Historisk sett har de fem nasjonale minoritetene ulike forhold til den norske stat. Flere nasjonale minoriteter har historisk erfaring med statlig diskriminering, assimileringspress og ekskludering som ledd i tidligere fornorskningspolitikk. Noen av de nasjonale minoritetene har historisk vært knyttet til tradisjonelle bosettingsområder, men er i dag spredt over det meste av landet.⁵

Stereotypier: Stereotypier er generaliserte forestillinger og meninger om egenskapene og oppførselen til visse sosiale grupper. De kan være positive eller negative og tilskrives vanligvis alle medlemmer av gruppen eller gruppen som helhet, selv om egenskapene til bestemte individer ikke samsvarer med stereotypien.

Negative holdninger og fordommer: Negative holdninger er tanker eller følelser av motvilje, harme, forakt eller fiendtlighet mot noen eller noe. Fordommer forekommer når slike holdninger er rettet mot andre basert på deres antatte tilhørighet til en viss sosial gruppe. Slike grupper kan defineres etter etnisk eller religiøs tilhørighet, seksuell orientering, kjønn og så videre. Fordommer er ofte basert på stereotypier man har om medlemmene i en slik gruppe. Fordommer er ofte vanskelige å endre, selv der man blir presentert for fakta som tilsier at de ikke stemmer.

Hatefulle ytringer: Straffeloven § 185 forbyr «hatefulle ytringer» basert på hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk eller nedsatt funksjonsevne. Med hatefulle ytringer menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av noen av forholdene nevnt over. Etter straffeloven er det også et vilkår for straffbarhet at ytringen fremsettes offentlig eller i andres nærvær.

Hatprat/hets: I samfunnsforskning er begrepene «hatefulle ytringer» og «hatprat/hets» ofte definert bredere enn det som rammes av straffeloven. Dette har flere årsaker, ikke minst at mange synes den juridiske definisjonen er uklar og vanskelig å anvende i en undersøkelse, men også fordi både lovlig og ulovlig hatprat/hets påfører samfunnet og individer store skader. Dersom man ønsker å bekjempe skadene som både lovlig og ulovlig hatprat/hets påfører individer og samfunnet, er det hensiktsmessig med en definisjon som omfatter både lovlige ytringer og straffbare ytringer. I denne studien bruker NIM derfor begrepet «hatprat/hets» i stedet og opererer med følgende vide, samfunnsfaglige definisjon:

Med «hatprat/hets» menes ytringer som er stigmatiserende, nedverdigende, trakasserende eller truende, og er rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av gruppekarakteristikker (som for eksempel etnisitet). Enkelte ytringer som omfattes av denne definisjonen kan også utgjøre «hatefulle ytringer» etter straffeloven.

Diskriminering: Diskriminering forekommer når noen blir behandlet dårligere enn andre, uten at denne forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og forholdsmessig. Det spiller ingen rolle om hensikten med forskjellsbehandlingen er å diskriminere eller ikke. For at noe skal være diskriminering i lovens forstand må forskjellsbehandlingen være begrunnet i ett eller flere av diskrimineringsgrunnlagene: kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av antatte diskrimineringsgrunnlag.

Antisemittisme og antisiganisme: Dette er samlebegreper for å beskrive fiendtlighet, fordommer, diskrimering og hatprat/hets rettet mot jøder eller det som oppfattes som «jødisk» (antisemittisme), og mot romer, romani/tatere eller ulike grupper som oppfattes som «sigøynere» (antisiganisme). Både antisemittisme og antisiganisme har likhetstrekk med andre gruppebaserte fordommer. Begge har lange historiske røtter i Europa, inkludert i Norge.