7. Reaksjoner på hatprat/hets

7.1 Bakgrunn og eksisterende forskning

NIMs undersøkelse inneholder flere spørsmål om respondentenes reaksjoner på et hypotetisk eksempel på hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter i et kommentarfelt på Facebook. Respondentene ble delt opp i seks underutvalg, som fikk nesten identiske eksempler på hatprat, men der vi varierte hvilke grupper utsagnene var rettet mot. Denne delen av undersøkelsen gir en indikasjon på om respondentene mener et konkret eksempel på hatprat/hets er akseptabelt eller ikke, hvordan de har tenkt å reagere på slike hendelser, hvordan de mener myndighetene bør reagere, og hvordan disse svarene varierer avhengig av den aktuelle gruppen.

Denne typen spørsmål, der respondentene får en beskrivelse av en hendelse eller situasjon i litt lengre tekstblokker og blir bedt om å ta stilling til denne, kalles «vignetter». Vignetter anses som en effektiv måte å måle holdninger til abstrakte temaer som respondentene ikke nødvendigvis har forkunnskaper om fordi de gir respondentene bakgrunn og kontekst i stedet for å spørre hva de mener om fenomenet på et generelt nivå.¹⁸⁸ Å bli bedt om å vurdere et konkret eksempel kan også oppleves som mer upersonlig enn å bli spurt direkte om egne holdninger, noe som kan redusere «sosial ønskelighet» eller «politisk korrekthet» når man svarer på spørsmål om sensitive temaer som diskriminering og hatprat/hets.¹⁸⁹

Forskning tyder på at det generelt er sterk motstand mot hatprat/hets i den norske befolkningen. For eksempel viser en undersøkelse gjennomført i 2014 i forbindelse med forskningsprosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge» at 76 % av respondentene mener hatefulle ytringer rettet mot innvandrere ikke bør tolereres på ulike arenaer.¹⁹⁰ Studier viser også at selv om de fleste nordmenn mener at hatprat/hets er uakseptabelt, mener de også at slike ytringer bør møtes med motargumenter eller sosial motstand, og at det bør være en høy terskel for hva som skal være straffbart.¹⁹¹

En Fafo-undersøkelse fra 2019 inneholdt en rekke vignetter for å kartlegge holdninger til diskriminering og hatprat mot ulike grupper.¹⁹² I én av disse vignettene ble respondentene fortalt om et hypotetisk eksempel der noen i kommentarfeltet til en VG-artikkel skrev at menn, tatere, innvandrere, muslimer, funksjonshemmede eller samer er «overrepresentert på NAV», «bidrar ikke til noe bra i samfunnet» og er «parasitter». Respondentene ble deretter spurt om de trodde dette kunne forstås som hatprat og hva slags reaksjon personen som skrev kommentaren burde få. Når ytringene var rettet mot samer, svarte 82 % «ja, helt klart» og 11 % «kanskje», mens 39 % mente at personen som skrev kommentaren burde utestenges fra VG-nett. Når ytringene var rettet mot tatere, svarte 72 % «ja, helt klart» og 19 % «kanskje», mens 31 % mente at personen som skrev kommentaren burde utestenges fra VG-nett. For alle gruppene mente omtrent 18 % at personen burde få bot og 2 % at personen burde få fengselsstraff.

Vignetten i NIMs undersøkelse følger et lignende format, men i stedet for å spørre om respondentene mener eksemplet kan forstås som hatprat, spør vi om respondentene mener det er akseptabelt eller uakseptabelt i henhold til deres egne synspunkter. I tillegg stiller vi et oppfølgingsspørsmål om hvordan respondentene tror de selv ville reagert på en slik situasjon. Det hypotetiske scenariet vi har valgt handler om en kommentar på sosiale medier etter en beslutning fra regjeringen om å gi økonomisk støtte til en minoritetsgruppes kultur fordi dette generelt er relevant for både samer og de fem nasjonale minoritetene. Kommentarene kommer på Facebook-siden til en nettavis fordi dette er en arena som ofte kommer i søkelyset på grunn av hatprat. Ordet «parasitter» brukes også i vignetten fordi dette har blitt funnet av domstoler å være spesielt dehumaniserende i saker om hatefulle ytringer.

7.2 Aksept for hatprat/hets

Respondentene fikk følgende hypotetiske scenario, og vi stilte deretter en rekke spørsmål knyttet til dette:

En avis publiserer en nyhetssak på Facebook om en beslutning fra regjeringen om å gi økonomisk støtte til (minoritetens) kultur. I kommentarfeltet skriver en person at (minoriteten) er «parasitter» som «snylter på staten» og «tapper Norge for skattekroner».

Undersøkelsen viser først og fremst at det store flertallet av befolkningen mener at denne ytringen er uakseptabel (mellom 78 % og 89 %), men at andelen som ikke avviser ytringen varierer mellom gruppene. De klart fordomsfulle ytringene aksepteres i størst grad når de rettes mot romer og romani (begge aksepteres av 10 % av befolkningen), men også av mange når de rettes mot samer (7 %) og kvener/norskfinner (5 %). Vi ser også at en mindre andel aksepterer dem når de rettes mot jøder (3 %) og skogfinner (3 %).

Figur 32: Aksept for hatprat/hets: Slik du vurderer det, er dette en akseptabel eller uakseptabel uttalelse?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

På generelt grunnlag, på tvers av de ulike gruppene, kan vi observere følgende:

Ytringene aksepteres i større grad av menn enn kvinner (9 % vs. 4 %).
Ytringene aksepteres i større grad blant personer med lav utdannelse enn høy utdannelse (9 % vs. 5 %).
Ytringene aksepteres i større grad blant de som jobber i privat sektor enn de som jobber i offentlig sektor (8 % vs. 5 %).
Ytringene aksepteres i betydelig større grad av personer som opplever egen kontakt med gruppen som negativ (14 %).
Ytringene aksepteres i betydelig større grad av personer som hovedsakelig er eksternt motivert for å kontrollere negative holdninger til minoriteter (23 %) og blant de som ikke er motivert for å kontrollere negative holdninger (20 %).

7.3 Håndtering av hatprat/hets

Befolkningens vurderinger av hvordan slike ytringer bør håndteres er tilnærmet lik på tvers av de ulike minoritetene. Spørsmålet om samer i figur 33 reflekterer det generelle reaksjonsmønsteret: et flertall mener at personen bør bli møtt med kritikk fra andre (53 %), videre mener mange at Facebook bør slette kommentaren (41 %), og en del mener også at personen som skrev kommentaren bør utestenges fra Facebook i en periode (30 %). Det er langt færre som mener at et slike ytringer bør få formelle sanksjoner. 19 % av respondentene mener at personen bør få bot og bare 3 % mener at personen bør få fengselsstraff. Andelen som mener at det ikke er nødvendig å gjøre noe er lav (6 %).

Vi kan se størst variasjon mellom gruppene når det gjeler andelen som mener at personen bør få bot (se under). Tilbøyeligheten til å mene at ytringen kvalifiserer for bøter varierer mellom 11 og 19 % og er størst for samer og kvener/norskfinner (henholdsvis 19 og 18 %) og klart minst for romer og romani (henholdsvis 12 og 11 %).

Figur 33: Hvordan syns du denne ytringen bør håndteres? Samer
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 34: Hvordan syns du denne ytringen bør håndteres?: “Bør bli møtt med kritikk fra andre”, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 35: Hvordan syns du denne ytringen bør håndteres?: “Facebook bør slette kommentaren”, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 36: Hvordan syns du denne ytringen bør håndteres?: “Personen bør utestenges fra Facebook for en periode”, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 37: Hvordan syns du denne ytringen bør håndteres?: “Personen som skrev kommentaren bør få bot”, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 38: Hvordan syns du denne ytringen bør håndteres?: “Personen som skrev kommentaren bør få fengselsstraff”, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 39: Hvordan syns du denne ytringen bør håndteres?: “Ingen håndtering nødvendig”, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

7.4 Intensjoner om egen handling som svar på hatprat/hets

Befolkningens vurderinger av hva de selv ville gjort dersom de observerte slike ytringer er også tilnærmet lik på tvers av de ulike minoritetene. Eksempelet under om ytringer rettet mot samer reflekterer igjen det generelle reaksjonsmønsteret: flest ville valgt å gjøre ingenting (36 %), videre ville en viss andel valgt å rapportere hendelsen til Facebook (22 %), skrive noe som tar avstand til ytringen (17 %) og/eller blokkere personen som skrev kommentaren (16 %). Svært få respondenter svarer at de vil skrive noe til støtte for den hatefulle kommentaren (2 %). I tillegg er det svært få som svarer at de vil rapportere hendelsen til LDO (4 %) eller politiet (2 %).

Figur 40: Hvis du så denne kommentaren på nettet, hva ville du gjort? Samer.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Andelen som ville valgt å ikke foreta seg noe (ingenting) er høy for alle gruppene, men litt høyere for ytringer rettet mot romer, romani/tatere (begge 44 %) og jøder (40 %). Andelen som selv ville skrevet noe som tar avstand til ytringen er betydelig lavere når ytringen er rettet mot romer eller romani/tatere (begge 12 %, mot f.eks. 17 % for samer).

Resultatene indikerer også at en høyere andel av respondentene rapporterer intensjoner om egen handling som svar på det hypotetiske scenarioet om hatprat mot kvener/norskfinner og skogfinner, sammenlignet med de andre gruppene. Dette er et noe forvirrende og uventet resultat som ikke fremkommer i andre deler av undersøkelsen, som for eksempel delen om «håndtering av hatprat/hets». En kan anta at det kan være tre mulige forklaringer på dette:

Siden kvener/norskfinner og skogfinner er de minst kjente av de seks gruppene, er det mer sannsynlig at respondenter som har hørt om dem har en form for positiv relasjon til gruppene. En kvalitetssjekk av utvalgene som mottok spørsmål om kvener/norskfinner og skogfinner viser imidlertid ingen overrepresentasjon av respondenter som for eksempel er høyt utdannede eller som bor i områder assosiert med kvener/norskfinner eller skogfinner.
Det kan være mer sannsynlig at respondentene rapporterte egne handlinger som svar på hypotetisk hatprat rettet mot en minoritetsgruppe som de vet lite eller ikke har sterke meninger om. Andre resultater i undersøkelsen viser at en betydelig andel av respondentene svarte «ingen mening» eller «vet ikke» på spørsmål om eget inntrykk av kvener/norskfinner og skogfinner, samt stereotypier om disse gruppene og befolkningens holdninger til disse gruppene.
Respondentene kan ha vurdert det hypotetiske scenarioet om hatprat mot kvener/norskfinner og skogfinner som mindre sannsynlig eller realistisk, og derfor svart på en mer prinsipiell måte. Andre resultater i undersøkelsen viser at kun 3 % av respondentene faktisk har observert hatytringer mot kvener/norskfinner og skogfinner (den laveste av alle seks gruppene).

Figur 41: Hvis du så denne kommentaren på nettet, hva ville du gjort? “Ingenting”, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 42: Hvis du så denne kommentaren på nettet, hva ville du gjort? “Rapportere hendelsen til Facebook”, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 43: Hvis du så denne kommentaren på nettet, hva ville du gjort? “Skrive noe som tar avstand fra ytringen”, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

Figur 44: Hvis du så denne kommentaren på nettet, hva ville du gjort? Blokkere personen som skrev kommentaren ”, etter minoritet.
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.

7.5 Myndighetenes rolle i forbindelse med hatprat/hets

Støtten til at norske myndigheter bruker ressurser på å hindre og bekjempe hatprat/hets som den vi har presentert i vignetten er størst når ytringene er rettet mot kvener/norskfinner eller skogfinner (henholdsvis 60 % og 61 %). Deretter følger romer (57 %), romani (55 %), og samer (52 %). Støtten til bruk av ressurser på dette er noe lavere når ytringene er rettet mot jøder (45 %). Menn støtter i klart mindre grad enn kvinner å bruke ressurser på å hindre og bekjempe fordomsfulle ytringer, uavhengig av hvilken gruppe det er snakk om.

Figur 45: Bør norske myndigheter bruke ressurser for å hindre og bekjempe uttalelser som dette?
Utvalg: Seks tilfeldige delutvalg bestående av de som har hørt om gruppene.