2. Anbefalinger

Følgende anbefalinger er basert på funnene i NIMs undersøkelse, i tillegg til eksisterende forskning. Også det internasjonale menneskerettighetsrammeverket og anbefalinger fra menneskerettighetsorganer, som er gjort rede for i kapittel 3, har lagt føringer for anbefalingene. Anbefalingene er ment å bidra til å styrke gjennomføringen av statens menneskerettslige forpliktelser til å beskytte samer og nasjonale minoriteter mot diskriminering og hatprat.¹⁴

Anbefaling 1: Det bør igangsettes et nasjonalt kompetanseløft

Kunnskapsdepartementet bør vurdere å igangsette et nasjonalt kompetanseløft om samer og nasjonale minoriteter for alle lærere og lærerutdanninger. Dette kan omfatte ulike kompetansehevingstiltak som tilskuddsordninger, videreutdanningstilbud, utvikling av nettressurser og nettverksbygging innen lærerutdanningssektoren. Sametinget og nasjonale minoritetsorganisasjoner bør være samarbeidspartnere for å kvalitetssikre innholdet.

Grunnlaget for denne anbefalingen er funnet fra NIMs undersøkelse om at 9 av 10 i befolkningen over 18 år oppgir at de lærte lite eller ingenting om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere på skolen, mens halvparten oppgir det samme om samer og en tredjedel oppgir det samme om jøder.¹⁵ På et overordnet nivå ser vi at undervisning om samer og jøder i skolen har økt i omfang hvert tiår, mens undervisning om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere har holdt seg stabilt på et lavt nivå. I tillegg viser en gjennomgang av eksisterende forskning at kunnskap om samer og nasjonale minoriteter ofte nedprioriteres i skolen og i lærerutdanningen fordi det er for vanskelig å finne de menneskelige, økonomiske og pedagogiske ressursene til å gjennomføre målene og kravene i læreplanene og retningslinjene for lærerutdanningen.¹⁶

Anbefaling 2: Det bør utarbeides nasjonale handlingsplaner mot hatprat/hets

Kultur- og likestillingsdepartementet bør styrke innsatsen for å forebygge og bekjempe hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter gjennom konkrete, forpliktende og målbare tiltak utviklet i samarbeid med gruppenes organisasjoner og institusjoner. Tiltak som planlegges iverksatt kan uttrykkes i form av en ny generell handlingsplan mot hatprat/hets eller mer konkrete handlingsplaner rettet mot hver enkelt gruppe. Uavhengig av hvilken løsning som velges, mener NIM at det er særlig behov for tiltak for å forebygge og bekjempe hatprat/hets rettet mot samer, jøder, romer og romani/tatere.

Denne anbefalingen er basert på funnene i NIMs undersøkelse som viser at mellom 10 % og 19 % av befolkningen har observert hatprat/hets mot samer, jøder, romer og romani/tatere de siste 12 månedene.¹⁷ Videre indikerer annen forskning at selvrapporterte opplevelser av diskriminering og hatprat og hets blant medlemmer av disse gruppene er enda høyere. NIMs undersøkelse viser også at særlig romer og romani/tatere er gjenstand for mer negative holdninger i befolkningen enn det som gjelder for de andre gruppene. En gjennomgang av eksisterende politikk og tiltak viser at regjeringens tidligere strategi mot hatefulle ytringer gikk ut i 2020 og at dagens strategi mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion inneholder få tiltak som gjelder hatprat mot samer og nasjonale minoriteter.¹⁸ Regjeringen har vedtatt en handlingsplan mot antisemittisme, men det finnes ingen lignende plan mot samehets eller antisiganisme. NIM mener det er et klart behov for langsiktige og systematiske tiltak for å styrke forebyggingen og håndteringen av hatprat/hets mot disse gruppene.

Anbefaling 3: Det bør utarbeides lokale handlingsplaner mot hatprat/hets

Kommunene bør vurdere behovet for konkrete, forpliktende og målbare tiltak for å forebygge og bekjempe hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter. Slik innsats kan for eksempel være i form av handlingsplaner i tråd med planene Oslo og Arendal kommune har vedtatt. Det vil være ulike behov for tiltak i kommunene avhengig av hvilke utfordringer de ulike gruppene møter der. Dette må kommunene ta stilling til i vurderingen av hvilke tiltak den skal iverksette. For eksempel bør kommunene i Midt- og Nord-Norge spesielt vurdere å vedta tiltak for å bekjempe hatprat/hets mot samer og kvener. Sametinget, nasjonale minoritetsorganisasjoner og Kommunesektorens organisasjon (KS) bør være samarbeidspartnere for kommunene i dette arbeidet.

Siktemålet med denne anbefalingen er å belyse kommunenes menneskerettighetsansvar til å forebygge og bekjempe hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter. NIMs undersøkelse viser at hatprat/hets mot samer øker jo lenger nord man kommer i Norge. Mens 15 % av befolkningen nasjonalt har observert hatprat/hets mot samer de siste 12 månedene, øker dette til 24 % i sørsamiske områder (Midt-Norge og de nord-østlige deler av Innlandet), og til 33 % i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark).¹⁹ Landets kommuner har et selvstendig menneskerettighetsansvar for å jobbe mot diskriminering og hatprat på lokalt nivå.²⁰ Kommunene står i førstelinjen og er de som ivaretar mange av menneskerettighetene i praksis. Forskning viser at det er større usikkerhet blant kommuneansatte rundt forebygging og bekjempelse av hatprat/hets når det gjelder samer og nasjonale minoriteter enn når det gjelder andre utsatte grupper.²¹

Anbefaling 4: Det bør utarbeides en lavterskelløsning for å melde fra om hatprat/hets

Kultur- og likestillingsdepartementet bør vurdere å utvikle et lavterskelverktøy på nett der man kan melde fra om opplevd eller observert hatprat/hets, uavhengig av om de konkrete hendelsene er politianmeldt. Slike meldinger kan eventuelt henvises til andre tjenester og klagemekanismer som tilbys av for eksempel Diskrimineringsnemnda, politiet, hjelpetelefoner og støttesenter for kriminalitetsutsatte. Formålene med et slikt verktøy vil være å gjøre det enklere for ofre og tilskuere å melde fra om opplevelser eller observasjoner av hatprat/hets, og å gjøre det lettere å finne kvalitetssikret informasjon og oversikt over ulike hjelpetilbud. I tillegg vil et slikt verktøy bidra til å produsere jevnlig statistikk. Nettskjemaet kan muligens administreres av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og bør være tilgjengelig på flere språk. Sivilsamfunnet, Sametinget og nasjonale minoritetsorganisasjoner bør være partnere i å utvikle og fremme denne ordningen.

Bakgrunnen for denne anbefalingen er at det er svært høye mørketall knyttet til omfanget av hatprat/hets blant samer og nasjonale minoriteter. NIMs undersøkelse viser at 58 % av de som har observert hatprat/hets mot samer eller nasjonale minoriteter de siste 12 månedene ikke gjorde noe som følge av det de observerte. Svært få oppgir at de sa eller skrev noe som tok avstand fra handlingen og nesten ingen meldte fra om hendelsen til LDO, politiet eller en annen organisasjon.²² I NIMs undersøkelse blir ikke samer og nasjonale minoriteter spurt om de selv har meldt fra om hatprat/hets som de har opplevd, men andre studier viser at mindre enn 2 % av samene som oppgir å ha opplevd diskriminering rapporterte dette til LDO.²³ Flere av de nasjonale minoritetene har tatt opp lignende utfordringer i møter med NIM. En av grunnene til dette kan være at man er usikre på hva man har vært utsatt for og r ikke kjenner til mulighetene for å melde fra om slike opplevelser. Selv om det finnes flere gode tjenester på nettet fra aktører innen fagfeltet, kan det være vanskelig å finne nettstedene og velge hvilke som passer best for situasjonen.²⁴ Videre er henvendelsene til de ulike tjenestene ikke samlet i én enkelt publikasjon for statistiske formål. NIMs anbefaling vil være i tråd med Ytringsfrihetskommisjonens anbefaling om å opprette en nasjonal digital hjelpeportal som kan samle og synliggjøre lovverkets grenser for ytringsfrihet, samt vise vei til hjelpeapparat for dem som trenger bistand i krevende ordskifter.

Anbefaling 5: Alle politidistrikter bør samle inn og publisere statistikk om hatefulle ytringer og hatkriminalitet mot samer og nasjonale minoriteter

Politidirektoratet bør sørge for at alle politidistrikter i Norge bygger opp fagmiljøer som kan samle inn og publisere statistikk om de konkrete gruppene som er utsatt for hatefulle ytringer og hatkriminalitet, inkludert samer og nasjonale minoriteter, etter klare nasjonale retningslinjer basert på metodikken som allerede benyttes av Oslo politidistrikt. Statistikken bør fange opp alle ledd i påtalekjeden (inkl. utfall og ev. domfellelser).

Bakgrunnen for denne anbefalingen er behovet for statistikk om de konkrete gruppene som er utsatt for hatefulle ytringer. I dag er et kun Oslo politidistrikt som publiserer statistikk om de spesifikke etniske gruppene som er utsatt for hatkriminalitet.²⁵ Bortsett fra statistikk over saker motivert av antisemittisme, finnes det ikke tall for andel for andelen rapporterte tilfeller av hatkriminalitet knyttet til ulike etniske grupper i de andre politidistriktene i Norge, noe som gjør det vanskelig å få en representativ oversikt av dette problemet når det gjelder samer og nasjonale minoriteter.²⁶