1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn og formål

I denne rapporten presenteres resultatene fra en kvantitativ undersøkelse om holdninger til samer og nasjonale minoriteter gjennomført i november 2021 av Kantar Public på oppdrag fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Undersøkelsen var rettet mot 2654 respondenter i et representativt utvalg av Norges befolkning, avgrenset til personer fylt 18 år eller eldre.⁶

Formålet med undersøkelsen er å identifisere og måle holdninger i den bredere befolkningen som kan påvirke menneskerettighetene til samer og nasjonale minoriteter – jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere, og som kan føre til diskriminering og hatprat mot disse gruppene. I tillegg undersøker vi hvordan tilskuere oppfatter hatprat mot disse minoritetsgruppene selv om de ikke er direkte mottakere av ytringen, og hvilke faktorer som kan føre til at de griper inn.

Bakgrunnen for at vi satte i gang en slik kartlegging er at samer og flere av de nasjonale minoritetene rapporterer om opplevd diskriminering og hatprat i større grad enn befolkningsgjennomsnittet, men det er store kunnskapshull om omfanget og arten av dette samfunnsproblemet.⁷ Hatprat/hets, i både lovlige og ulovlige former, har negative konsekvenser for dem som utsettes for det, de som er vitne til det og for demokratiet generelt.⁸ Det har også klare sider til menneskerettighetene, som forplikter stater til ikke bare å forby diskriminering og hatprat, men også til å iverksette effektive tiltak for å forebygge og bekjempe de underliggende årsakene.⁹

Ikke alle som har negative holdninger til samer eller nasjonale minoriteter vil si eller gjøre noe diskriminerende eller hatefullt mot disse gruppene. Men forskning tyder på at fordommer vanligvis er en av flere årsaker til diskriminering og hatprat, og at tiltak for å forbedre kontakt, kunnskap og holdninger kan bidra til å redusere problemet.¹⁰ Forskning viser også at når tilskuere griper inn for å støtte ofre for diskriminering eller hatprat, kan det spille en avgjørende rolle for å stoppe utførelse av spesifikke hendelser, redusere risiko for eskalering, forebygge fysiske, psykiske og sosiale skader, samt styrke sosiale normer og fellesskapskulturer som kan redusere sannsynligheten for lignende hendelser i fremtiden.¹¹

Hovedfunnene i NIMs undersøkelsen kan deles inn i fire kategorier:¹²

Kunnskap og erfaring: Dette omhandler kjennskap til og kunnskap om gruppene, læring i skolen, selvrapportert kunnskap, medieoppmerksomhet og kontakt.
Holdninger: Respondentenes holdninger til gruppene påvirkes av deres oppfattelser om andres holdninger, egne inntrykk, toleranse for nærhet til gruppene, graden av enighet med en rekke påstander om stereotypier og gruppenes rettigheter, samt motivasjon for å kontrollere egne negative holdninger.
Reaksjoner på hatprat/hets: Dette handler om respondentenes aksept for et hypotetisk tilfelle av hatprat/hets mot gruppene, respondentenes vurderinger av hvordan slike ytringer bør håndteres og vurderinger av hva de selv ville gjort dersom de observerte slike ytringer.
Observasjoner av hatprat/hets: Dette handler om å være vitne til en faktisk hendelse, hvem den er rettet mot, hvor den skjer, med hvilket innhold og hvilke eventuelle handlinger den utløser.

I dette kapitlet oppsummeres hovedfunnene for hver av disse kategoriene. I kapittel 2 presenteres NIMs anbefalinger for videre arbeid. I kapittel 3 presenteres kunnskap om omfanget av hatprat og diskriminering mot samer og nasjonale minoriteter, samt det rettslige rammeverket og eksisterende politikk og tiltak på dette området. I kapittel 4 presenteres metoden for gjennomføringen av undersøkelsen. I kapitlene 5 til 8 gjennomgås NIMs undersøkelse mer utdypende enn i den korte oppsummeringen i kapittel 1.

1.2 Kunnskap og erfaring

Undersøkelsen viser at mange i befolkningen oppgir at de lærte lite eller ingenting om samer og nasjonale minoriteter på skolen, og at mange fortsatt har lite kunnskap om og kontakt med gruppene i dag. Flere oppgir også at noen av disse gruppene blir fremstilt negativt i medieoppslag.

De fleste i Norge har hørt om samer og de ulike nasjonale minoritetene, men én av tre har aldri hørt om skogfinner og én av seks har aldri hørt om kvener/norskfinner. Yngre personer har gjennomgående dårligere kjennskap til minoritetsgruppene enn eldre, med unntak av kjennskap til jøder og samer, hvor de yngre har tilnærmet samme kjennskapsnivå som de eldre. Kjennskap til norske romer og romani/tatere kan også være lavere enn resultatene indikerer fordi noen respondenter kan ha forvekslet disse gruppene med tilreisende romer fra Romania og andre land i Øst-Europa som reiser til Norge på sesongbasis.

Respondentene som har gått på grunnskole i Norge ble spurt om hvor mye de mener at de lærte om gruppene i skolen. Ni av ti oppgir at de lærte lite eller ingenting om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere på skolen. Halvparten oppgir det samme om samer og en tredjedel oppgir det samme om jøder. De som oppgir at de lærte mye om gruppene på skolen oppgir følgende:

Samer forbindes med reindrift, språk og kultur.
Kvener/norskfinner forbindes med innvandring fra Finland, språk og jordbruk.
Jøder forbindes med holocaust og jødisk religion.
Skogfinner forbindes med finsk opphav og svedjebruk.
Romer og romani/tatere forbindes begge med bakgrunnen som reisende/vandrefolk, språk, musikk og håndverk.

For de fleste av respondentene som oppgir at de lærte mye om gruppene på skolen, var hovedtemaene knyttet til kultur, språk, religion og tradisjoner. Mens noen respondenter nevnte rettighetene til samer og jøder og den historiske urettferdigheten disse gruppene har opplevd, var det få som nevnte disse temaene når det gjaldt kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere. På et overordnet nivå ser vi at undervisning om samer og jøder i skolen har økt i omfang hvert tiår, mens undervisning om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere har holdt seg stabilt på et lavt nivå.

Resultatene som gjelder respondentenes egen vurdering av hvor mye kunnskap de har om de respektive gruppene i dag følger samme mønster som læringsutbytte nevnt over, men noen respondenter har mer kunnskap om samer og nasjonale minoriteter i dag enn da de gikk på skolen. Tre av fire oppgir at de har lite eller ingen kunnskap om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere i dag, mens en tredjedel oppgir det samme om samer og jøder. Selvrapportert kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner er imidlertid klart større i de geografiske områdene som tradisjonelt assosieres med de respektive gruppene.

De som oppgir at de har hørt om de respektive gruppene ble spurt om de har lest, sett eller hørt saker i media om gruppene det siste året. De aller fleste oppgir å ha lagt merke til nyhetssaker om samer og jøder, men kun et mindretall oppgir å ha lagt merke til nyhetssaker om de øvrige gruppene. Blant dem som har lagt merke til nyhetssaker, oppfatter 50 % at romer og romani/tatere vanligvis framstilles negativt i medieoppslag, etterfulgt av 15 % som oppfatter det samme om jøder. Kun 6 % oppfatter at samer vanligvis fremstilles negativt i medieoppslag, men dette øker til 11 % i Nord-Norge.

Respondentene oppgir at de relativt sjelden er i kontakt med gruppene, men befolkningen oppgir i større grad å være i kontakt med samer og jøder enn de øvrige gruppene. Omtrent 70 % av befolkningen oppgir at de «aldri» har vært i kontakt med kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere det siste året, mens omtrent 50 % oppgir det samme om kontakt med samer og jøder. Kontakten med samer, kvener/norskfinner og skogfinner er betydelig hyppigere i de geografiske områdene som assosieres med de respektive gruppene, og spesielt kontakten med samer blant de som er bosatt i Nord-Norge, det vil si Nordland, Troms og Finnmark. Generelt sett oppfattes kontakten med de ulike minoritetene i større grad som mer positiv enn negativ, men andelen som opplever kontakten med romer og romani/tatere som negativ er betydelig høyere enn for de øvrige gruppene.

1.3 Holdninger

Alle som besvarte undersøkelsen ble spurt om deres holdninger til én tilfeldig valgt gruppe av gruppene de har hørt om. Negative holdninger til minoritetsgrupper kan ha mange forskjellige former avhengig av en rekke faktorer, som sosial og historisk kontekst, samt individuelle verdier, personlighet og tidligere erfaringer. Ulike typer negative holdninger påvirker derfor noen minoritetsgrupper mer enn andre. De mest åpenbare og direkte er eksplisitte negative inntrykk, motvilje eller hat, men det finnes også mer indirekte og subtile holdninger som innvendinger mot rettighetene eller statusen til bestemte grupper og aksept av stereotypier om at grupper mottar for mye eller bidrar for lite til samfunnet.

Det mest direkte spørsmålet i denne delen av undersøkelsen ber respondentene oppgi hvor positivt eller negativt deres inntrykk av gruppene er. En tredjedel rapporterer at de selv har et negativt inntrykk av romer og romani/tatere. Derimot er det færre som svarer at de har et dårlig inntrykk av de øvrige gruppene. Blant personer bosatt i Nord-Norge er imidlertid andelen med et negativt inntrykk av samer og kvener/norskfinner 11 %, som er nesten fire ganger landsgjennomsnittet.

Respondentene ble også stilt spørsmål om hvilket syn de oppfatter at befolkningen, altså andre enn dem selv, har på de respektive minoritetsgruppene de har hørt om. To tredjedeler av respondentene oppfatter at befolkningen har et negativt syn på romer og romani/tatere, mens mellom 5 % og 11 % oppfatter det samme om jøder, samer, kvener/norskfinner og skogfinner. De antatte årsakene til negative synspunkter varierer avhengig av gruppe, men knytter seg ofte til stereotypier, fordommer og kunnskapsmangel.

Andelen som opplever et behov for sosial distanse til romer og romani/tatere er betydelig større enn for de øvrige minoritetene. Én av ti ville mislike å ha romer eller romani/tatere som nabo, mens én av fem ville mislike å ha medlemmer av disse gruppene som nært familiemedlem. Tilnærmet ingen gir uttrykk for at de ville mislike å ha en same, kven/norskfinne, jøde eller skogfinne til nabo, som del av vennekretsen, som kollega, eller som nært familiemedlem.

På et overordnet nivå er en betydelig andel av respondentene enige i et utvalg klassiske negative stereotypier om gruppene.

For eksempel er støtten relativt høy til stereotypiske utsagn om at samer, kvener/norskfinner og skogfinner ligner for mye på nordmenn og er for integrert i det øvrige samfunnet til å bli kalt henholdsvis urfolk eller et eget folkeslag (mellom 26 % og 32 %).

Støtten er også relativt høy til stereotypiske utsagn om at samer har for mange særrettigheter, ordninger og goder som andre ikke får (23 %), at samer blir for lett krenket (31 %), at samer bidrar i liten grad til det økonomiske felleskapet (14 %) og at samer hindrer fremskritt og moderne utvikling (14 %).

I tillegg støtter 15 % av respondenter et stereotypisk utsagn om at jøder har altfor stor innflytelse over internasjonal økonomi, mens 26 % støtter et utsagn om at jøder blir for lett krenket.

En betydelig andel av respondentene støtter også stereotypiske utsagn om at romer og romani/tatere i liten grad bidrar til det økonomiske fellesskapet (39 %), og at mange av dem er kriminelle (henholdsvis 34 % og 32 %).

Undersøkelsen viser at påstander om samenes og de nasjonale minoritetenes rettigheter i all hovedsak har bred støtte i befolkningen, men også at mange har motforestillinger. Det er sterkere motforestillinger til påstander om nasjonale minoriteters rettigheter enn til påstander om samenes rettigheter, og de sterkeste motforestillingene er til romers og romani/tateres rettigheter.

For eksempel støtter en tredjedel av respondentene ikke en påstand om at staten burde støtte romer, romani/tater og jøder i å sikre og utvikle deres kultur, språk og/eller tradisjoner, mens 13 % svarer det samme om skogfinner, 11 % om kvener/norskfinner og 7 % om samer.

De fleste respondentene støtter en påstand om at gruppene har opplevd historisk urett fra den norske stat, men én av ti er uenig i dette når det gjelder jøder, romer og romani/tatere. For halvparten av respondentene er det «umulig å svare» på dette spørsmålet om skogfinner, noe som indikerer at de fleste ikke er klar over den historiske uretten mot denne gruppen.

75 % av befolkningen prøver til en viss grad å unngå å ha negative holdninger til minoriteter fordi det er viktig for dem personlig. De som ikke er motivert til å unngå å ha negative holdninger til minoriteter, eller som kun er motivert til å unngå kritikk fra andre utgjør til sammen 7 % av befolkingen. Denne gruppen er betydelig overrepresentert blant dem som mener at det hypotetiske eksemplet på hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter er akseptabelt.

1.4 Reaksjoner på hatprat/hets

Respondentene ble gitt et hypotetisk eksempel på hatprat/hets mot gruppene i et kommentarfelt på Facebook og majoriteten synes at ytringene i eksempelet er uakseptable. Hatpraten i eksempelet aksepteres i størst grad når det er rettet mot romer og romani/tatere (10 %), men også av flere når det er rettet mot samer (7 %) og kvener/norskfinner (5 %). Ytringene aksepteres i større grad av menn enn kvinner, blant personer med lav utdannelse vs. høy utdannelse og av personer som opplever egen kontakt med gruppen som negativ.

Rundt halvparten mener at personen som skrev kommentaren i eksempelet bør bli møtt med kritikk fra andre, videre mener mange at Facebook bør slette kommentaren, og at personen bør utestenges fra Facebook i en periode. Det er langt færre som mener at slike ytringer bør gis formelle sanksjoner. De fleste nordmenn mener at myndighetene bør bruke ressurser for å hindre og bekjempe slike uttalelser.

1.5 Observasjoner av hatprat/hets

NIMs undersøkelse inneholder flere spørsmål om hvorvidt respondentene har observert hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter. De som har observert hatprat/hets ble fulgt opp med spørsmål om hvem ytringene var rettet mot, hva som var innholdet i ytringene, og hva de selv foretok seg da de observerte ytringene. Før de ble stilt spørsmål ble de presentert for en samfunnsfaglig definisjon av hatprat/hets.¹³

Andelen av befolkningen som har observert hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter de siste 12 månedene er størst når det gjelder jøder (19 %) og samer (15 %), etterfulgt av romani/tatere (12 %), romer (10 %), kvener/norskfinner (3 %) og skogfinner (3 %). Hatprat/hets rettet mot samer er i betydelig større grad observert av personer bosatt i Nord-Norge (33 %) og i områder assosiert med sørsamer, det vil si i Midt-Norge og de nord-østlige delene av Innlandet (24 %).

Hatprat/hets observeres oftest på nettet og i sosiale medier. Noen respondenter sier de har observert hatprat/hets i tradisjonelle medier som TV, aviser og radio. En mindre andel oppgir også at de har observert hatprat/hets i private omgivelser/blant venner og kjente eller i det offentlige rom. Med hatprat/hets på nettet og i sosiale medier menes i all hovedsak hatprat/hets fremsatt på Facebook og i kommentarfeltet til nettaviser. Med hatprat/hets i det offentlige rom handler det i størst grad om hatprat/hets på gaten, på offentlig transport og i butikk.

En andel på 56 % oppgir at ytringene var rettet mot gruppen som helhet, 17 % at de var rettet mot fremmede personer, og 6 % at de var rettet mot offentlig kjente personer. Opplevd hatprat/hets rettet mot jøder er gjerne knyttet til Israels politikk og konflikten med palestinerne. Hatprat/hets rettet mot samer er ofte knyttet til spørsmål om rettigheter til utmark/beitemark og til ytringer om at samene ikke er urfolk, eller at de har for mye makt og krever for mye. Hatprat/hets rettet mot romer og romani/tatere handler gjerne om påstander om at disse gruppene tigger, stjeler og snylter på samfunnet.

Et flertall av de som observerte hatprat/hets mot gruppene foretok seg ingenting som følge av det de opplevde (58 %). Tilbøyeligheten til å ta til motmæle er liten, men noe høyere når det gjelder å ta til motmæle mot hatprat/hets rettet mot jøder. Svært få oppgir at de sa eller skrev noe som tok avstand fra ytringen og nesten ingen rapporterer hendelsen til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), politiet eller andre organisasjoner. Årsakene til at de ikke gjør noe omfatter blant annet lav deltakelse i sosiale medier, dårlig debattklima, at man ikke ønsker å gi saken mer oppmerksomhet eller eskalere situasjonen, og at slike ytringer er blitt så vanlige at man ikke kan reagere.

Det er stor forskjell mellom respondentenes tiltenkte reaksjoner og faktiske reaksjoner på hatprat/hets mot samer og nasjonale minoriteter. Når respondentene får et hypotetisk eksempel på hatprat/hets mot de seks gruppene, mener rundt halvparten at den ansvarlige bør møtes med kritikk fra andre og rundt 17 % mener de selv ville sagt eller skrevet noe for å ta avstand fra ytringen. Blant respondentene som faktisk har observert hatprat/hets mot disse gruppene, oppga 58 % at ikke de gjorde noe for å hjelpe og kun 7 % at de sa eller skrev noe for å ta avstand fra ytringen.

1.6 Overordnet om funnene i undersøkelsen

NIMs undersøkelse viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om og kontakt med samer og nasjonale minoriteter. Undersøkelsen viser også at det finnes negative holdninger til disse gruppene og at mange har observert hets eller hatprat mot gruppene. Disse utfordringene påvirker samene og de ulike nasjonale minoritetene i ulik grad. Befolkningens kjennskap til og kunnskap om flere av de nasjonale minoritetene er lav, dette gjelder særlig skogfinner og kvener. Undersøkelsen viser at hatprat/hets observeres oftest mot jøder, samer, romer og romani/tatere. Hatprat/hets mot samer er vanligst i Midt- og Nord-Norge. Undersøkelsen viser at særlig romer og romani/tatere er gjenstand for mer negative holdninger i befolkningen enn det som gjelder for de andre gruppene.

NIM vil derfor understreke at følgende fem anbefalingene må leses med dette som bakteppe.