Vedlegg

Metodebruk for undersøkelsen

I arbeidet med rapporten er det tatt i bruk ulike metoder. Først ble det gjennomført en litteraturgjennomgang, for å undersøke hva som allerede foreligger av forskning og statistikk på feltet. Når det gjelder drøftelser av rettskilder og rettslige spørsmål, er alminnelig juridisk metode brukt. Den tredje formen for metode er innsamling av førstehåndsdata ved bruk av kvalitative intervjuer.

Litteraturgjennomgang

I arbeidet med innhenting av foreliggende forskning og litteratur ble tre databaser tatt i bruk.¹⁷⁴ De tre databasene er de mest relevante databasene for denne kunnskapssammenstillingen. Flere avgrensninger er gjort. I all hovedsak ble det sett på litteratur som har blitt publisert i tidsrommet mellom 2010 og 2022, med fokus på norske publikasjoner.¹⁷⁵ Det må understrekes at kunnskapsgrunnlaget ikke er ment å være fullstendig, men har som formål å vise til enkelte rapporter og undersøkelser som kan danne et bilde at dagens situasjon. Litteratur og forskning ble innhentet ved bruk av systematiske søk gjennom anvendelsen av sentrale søkeord i de tre ulike databasene.

NIMs kvalitative undersøkelse

For å få et bedre innblikk i hvordan ytringsfriheten erfares og oppleves, utførte NIM 20 dybdeintervjuer med personer med ulike funksjonsnedsettelser.

Den overordnede problemstillingen for disse intervjuene var: Hvordan oppleves ytringsrommet for funksjonshemmede i dagens samfunn, og hvilke utfordringer hindrer reell tilgang til ytringsfriheten for denne gruppen? Vi var videre opptatt av å lære om hvilke muligheter og barrierer gruppen opplever når de ønsker å tilegne seg informasjon og å ytre seg. Vi valgte å bruke kvalitative intervjuer i denne studien fordi målet var å forstå informantenes egne opplevelser.¹⁷⁶ Målsettingen med denne studien er å gi eksempler på enkeltpersoners erfaringer og opplevelser av ytringsfriheten. Med den valgte metoden sikter vi ikke mot å beskrive omfanget eller mønstre i opplevelsene til alle funksjonshemmede i Norge. De kvalitative intervjuene gir et innblikk i den enkeltes situasjon, og vi fikk høre informantenes egne refleksjoner rundt hvordan det er å tilegne seg informasjon og ytre seg for funksjonshemmede i dagens samfunn.

NIM møtte flere organisasjoner og eksperter i forbindelse med planleggingen av undersøkelsen.¹⁷⁷ Disse bidro blant annet med innspill som ble brukt i utarbeidelsen av intervjuguiden. NIM opprettet også en referansegruppe bestående av seks ulike institusjoner og enkeltpersoner.¹⁷⁸ Medlemmene av referansegruppen kom også med innspill til intervjuguiden. I forkant av datainnsamlingen ble prosjektet og fremgangsmåten meldt inn og godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD).¹⁷⁹

I arbeidet med å rekruttere informanter kontaktet NIM 15 interesseorganisasjoner. Interesseorganisasjonene videreformidlet invitasjonen til å delta i den kvalitative undersøkelsen til sine medlemmer ved bruk av sosiale medier og e-post. De som ønsket å delta tok selv direkte kontakt med NIM.¹⁸⁰

Datainnsamling

Intervjuene ble gjennomført i perioden juli-november 2021. Hvert intervju varte i én og en halv til to timer. På grunn av covid-19-pandemien ble alle intervjuene utført over Teams. To ansatte i NIM deltok på hvert intervju. En intervjuet og en noterte fortløpende det som ble sagt. Det ble ikke brukt lydopptak under intervjuene av personvernhensyn.¹⁸¹ Personopplysninger ble anonymisert fortløpende under intervjuet. Datamaterialet ble oppbevart i henhold til lov om behandling av personopplysninger og deretter slettet ved prosjektslutt.

Like etter at intervjuet var ferdig ble notatene fra intervjuet renskrevet. Deretter ble intervjuene lest igjennom én gang for å danne et førsteinntrykk. Neste del av prosessen innebar koding av det innsamlede datamaterialet.¹⁸² Koding og analysen ble gjort ved å ta utgangspunkt i utfordringer med særlig menneskerettslig relevans. Alle intervjuene ble utført, kodet og analysert av samme person.

Utvalg

Utvalget av informanter er bestemt ut fra ønsket om å vise variasjonen i slike opplevelser og gi en mer inngående beskrivelse av innholdet i opplevelsene. Ved å kontakte interesseorganisasjonene, og la dem videreformidle kontakt, var målet vårt å få informanter som aktivt ønsket å formidle sine erfaringer og som er motiverte til å delta.

Funksjonshemmede er en mangfoldig gruppe og møter på både like og ulike barrierer når de ønsker å ta i bruk ytringsfriheten. I prosjektet var det ønskelig å undersøke flere ulike perspektiver og opplevelser av ytringsfriheten og dermed viktig med et bredt utvalg. Utvalget består av 20 informanter¹⁸³ med ulike former for funksjonsnedsettelser, noen informanter hadde også en kombinasjon av disse:

8 informanter med en bevegelsesnedsettelse, hvorav de fleste bruker rullestol.¹⁸⁴
5 informanter med synsnedsettelse, hvorav tre er blinde.
3 informanter med hørselsnedsettelse, hvorav to nesten er døve.
3 informanter med sjeldne sykdommer.
2 informanter med psykososiale funksjonsnedsettelser.
1 informant med kognitiv funksjonsnedsettelse.
1 informant med dysleksi.

Utvalget består av åtte menn, elleve kvinner og en ikke-binær person.¹⁸⁵ Alle informantene var over 18 år og i alderskategorien 20–65 år. Noen av informantene er født med funksjonsnedsettelsen, andre har fått det i løpet av livet. Seks av informantene oppgav å ha tilhørighet til flere minoritetsgrupper.

Et gjennomgående trekk ved utvalget er at det i stor grad består av ressurssterke personer. Flere har høyere utdanning, jobber eller har jobbet i en interesseorganisasjon for funksjonshemmede, deltar aktivt i politikken eller har andre verv. Resultatet fra intervjuene presenteres i ni hovedfunn.

Fotnoter:

¹Oria, Idunn og Google Schoolar. Oria er en plattform for studenter og forskere som gir tilgang til alt av materialet som finnes ved norske fag- og forskningsbibliotek, herunder elektronisk materiale fra åpne kilder. Idunn er en database for nordiske fagtidsskrifter og Google Schoolar er en database for akademisk litteratur innen en rekke områder.
²Masteroppgaver er f.eks. ikke tatt med i kunnskapsgrunnlaget.
³Spørsmålsguiden som ble brukt under intervjuene var veiledende. Det vil si at vi kunne tilpasse samtalene til den enkeltes situasjon. Samtidig passet vi på at vi var innom alle de viktigste temaene i samtlige intervjuer. Det gjorde det mulig å trekke noen tråder gjennom de forskjellige situasjonene og opplevelsene som informantene beskrev for oss.
⁴Disse var: FFO, Unge Funksjonshemmede, LDO, Stopp Diskrimineringen, og Kjersti Skarstad.
⁵Medlemmer av referansegruppen: LDO, Jan Grue (Universitetet i Oslo), FFO, Blindeforbundet, Bufdir og Unge funksjonshemmede.
⁶NSD er et nasjonalt senter og arkiv for forskningsdata. Les mer om NSD her: https://www.nsd.no/om-nsd-norsk-senter-for-forskningsdata/
⁷I forkant av intervjuene ble et samtykkeskjema med informasjon om prosjektet og informantenes rettigheter som deltakere i undersøkelsen sendt ut. Samtlige av informantene samtykket til å delta i undersøkelsen. Alle som tok kontakt før fristen gikk ut ble intervjuet, og det var ingen som trakk seg i løpet av intervjuet eller i etterkant.
⁸Under intervjuene ble det brukt en semistrukturert intervjuguide som var inndelt i ulike temaer som omhandler ytringsfrihet. Alle informantene ble spurt om de overordnede temaene, men intervjuene ble også tilpasset hver enkelt informant.
⁹Når man koder går man igjennom hele datamaterialet og understreker blant annet ord, begreper og synspunkter som informantene selv påpeker som viktige samt temaer som går igjen i datamaterialet.
¹⁰Det er noen styrker og noen svakheter i datamaterialet. Styrken er at informantene har ulike former for funksjonsnedsettelser og at vi i lys av dette kan se på like og ulike utfordringer som informantene møter. Svakheten er at det er flere grupper som ikke er representert i studien og at disse perspektivene dermed utelukkes, f.eks. er det få personer med en kognitiv nedsettelse og ingen personer som er satt under vergemål som er representert i utvalget.
¹¹Her var det store variasjoner, hvorav noen av informantene hadde muskelsykdommer som rammet hele kroppen.
¹²Begrepet ikke-binær person brukes ofte om personer som verken anser seg som kvinne eller mann.