Innledning

Eldre har de samme menneskerettighetene som alle andre. I praksis er det likevel mange eldre som opplever at de ikke får rettighetene sine innfridd. Dette var et gjennomgående funn i NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer», som ble utgitt i 2019.1Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM), Eldres menneskerettigheter – Syv utfordringer (Oslo: NIM, 2019). Rapporten viste at eldre møtte menneskerettslige utfordringer på en rekke områder i Norge.2Rapporten omtalte syv temaer: vergemål, vold og overgrep, tvungen helsehjelp, aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet, universell utforming, underernæring og uheldig legemiddelbruk samt eldre lhbti-personers møte med helse- og omsorgstjenesten.

Det er mye som tyder på at situasjonen fortsatt er alvorlig: Flere mediesaker har illustrert at det fortsatt eksisterer mangler og til og med lovbrudd i eldreomsorgen.3Se f.eks. NRK, Brennpunkt: Omsorg bak lukkede dører, Oslo: NRK, 25.01.2023. I tillegg har rapporter, tilsyn og forskningsstudier dokumentert at mange sårbare eldre ikke får innfridd sine rettigheter.4Denne rapporten går igjennom flere rapporter som viser utviklingen siden forrige rapport. For en oversikt over utviklingen i levekårene til pleie- og omsorgstrengende eldre de senere årene, se Hammersland, R. og Barstad, A., Humanitære behov i Norge: Status 2022 (Oslo: Statistisk Sentralbyrå, rapport nr. 33), 2022, s. 63-65. Smitteverntiltak under covid 19-pandemien ser for eksempel ut til å ha særlig rammet mange eldre hardt.5Se blant annet NIMs rapport Ivaretakelsen av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19 (Oslo: NIM, 2020), s. 91-96).

De siste årene har Norge fått flere anbefalinger fra internasjonale organer om eldres menneskerettigheter.6Slike anbefalinger er ikke rettslig bindende for statspartene, men er anbefalinger om det de ulike komiteene anser som optimal praksis. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) anbefalte Norge i 2020 å styrke innsatsen for å forebygge og etterforske vold og overgrep mot eldre. Norge ble også anbefalt å ta umiddelbare grep for å adressere underernæring blant eldre på sykehjem.7ØSK-komiteen, Concluding observations on the sixth periodic report of Norway, E/C.12/NOR/CO/6, 02.04.2020. I tillegg kom Europarådets overvåkningsorgan for etterlevelse av Istanbulkonvensjonen (GREVIO) i 2022 med anbefalinger til Norge om å styrke tiltak for å forebygge og bekjempe vold mot eldre kvinner.8GREVIO, Baseline Evaluation Report Norway, 25.11.2022, para. 20 b. FNs komité for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) uttrykte i 2019 også bekymring for tvangsbruk rettet mot eldre, særlig personer med demens og beboere på sykehjem. Komiteen anbefalte Norge blant annet å styrke prosessuelle garantier og kontrollfunksjoner ved tvangsbruk, gi opplæring til ansatte og prioritere samfunnsbaserte og likepersonstyrte støttetiltak.9CRPD-komiteen, Concluding observations on the initial report of Norway, CRPD/C/NOR/CO/1 07.05.2019, avsn. 24 b og 32 c. Anbefalingene er del av komiteens overordnede anbefaling om å avvikle all tvangsbruk og frihetsberøvelse, også innen helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen har likevel besluttet at Eldreombudet, som ble opprettet i 2020, skal legges ned fra 1. juli 2023.10Prop. 56 L (2022-2023). Selv om andre aktører vil ivareta deler av Eldreombudets ansvarsområde, medfører nedleggelsen at eldre i Norge mister en nasjonal helhetlig ordning som fremmer rettighetene til denne sammensatte gruppen.

Gjennom denne rapporten foretar NIM en vurdering av sårbare eldres menneskerettighetssituasjon i dag, sett opp mot konklusjonene NIM kom med i 2019.11NIM har gjennomgått tiltak, rapporter og forskning som er offentliggjort etter forrige eldrerapport ble utgitt i 2019. Grunnlaget for kunnskapen som presenteres er i flere tilfeller derfor innhentet før den forrige rapporten ble publisert. Rapporten omtaler tre temaer som ble trukket frem den gang:

  1. Vold og overgrep
  2. Tvungen helsehjelp
  3. Underernæring og uheldig legemiddelbruk

Formålet med rapporten er ikke å gi en fullstendig oversikt over alt som har skjedd på de ulike feltene, men å gi en overordnet gjennomgang av sentrale utviklingstrekk og tiltak fra myndighetene siden forrige rapport. Hvert kapittel avsluttes med en kort ny vurdering av den menneskerettslige situasjonen, og anbefalinger til myndighetene om videre oppfølging. Rapporten viser at det fortsatt er svakheter i hvordan eldres menneskerettigheter ivaretas i praksis i Norge. På flere områder er det fortsatt store utfordringer og fortsatt uklart om menneskerettighetene sikres.

SSB anslår at det i løpet av de neste ti årene vil være flere eldre enn barn i Norge, og at andelen personer over 70 år forventes å nesten dobles innen 2060.12Tømmerås, A. M. og Thomas, M. J., Nasjonale befolkningsframskrivinger 2022: Sammendrag av forutsetninger og resultater (Oslo: Statistisk Sentralbyrå, rapport nr. 29, 2022). Med andre ord vil de menneskerettslige utfordringene som omtales i denne rapporten gjelde flere i fremtiden, og det vil være et økende behov for helsehjelp i befolkningen. Vi håper at denne rapporten kan bidra til at eldre i større grad får innfridd sine menneskerettigheter, også når eldrebølgen øker i omfang.