Andre innspill til Klimautvalget 2050
NIM gir sitt andre innspill til Klimautvalget 2050 etter invitasjon til å komme med innspill til 10 utvalgte temaet innen 30. september 2022. Som supplement til det første innspillet, knyttes noen korte bemerkninger til noen relevante spørsmål fra utvalget.
Endringer i etterretningstjenesteloven
NIM har levert svar på høringen om endringer i etterretningstjenesteloven, som særlig gjelder endringer i beslutningsprosedyrene for tilrettelagt innhenting, blant annet i den nevnte § 7-3. Høringsuttalelsen til NIM konsentrerer seg særlig om regelverkets betydning for kildevernet. NIM fremhever at reelle spørsmål om kildevern nok kan oppstå i flere tilfeller enn det lovteksten og høringsnotatet forutsetter. Videre merker NIM seg at departementet i større grad enn tidligere går inn for domstolskontroll ved søk og innhenting. Dette er klart en endring i retning av de kriteriene som EMD etterspør, og som bedre ivaretar hensynene til uavhengighet. Etter NIMs syn gir imidlertid ikke loven og høringsnotatet tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om domstolsprøvingen vil innebære tilstrekkelig og effektiv rettsikkerhetsgaranti. NIM knytter også noen kommentarer til EOS-utvalgets kontrollfunksjon og at følgene av at regjeringen har besluttet å sette § 7-3 i kraft for test og utviklingsformål.
Innspel til Bufdir si utgreiing om eit tredje juridisk kjønn mv.
I dette brevet kjem NIM med innspel til Bufdir si utgreiing om eit tredje juridisk kjønn. I innspelet gjer NIM greie for menneskerettslege rammer og utgangspunkt for eit tredje juridisk kjønn, i tillegg til å løfte fram menneskerettslege utfordringar for transpersonar.
Dokumentoffentlighet i straffesaker
NIM har levert svar på Justis- og beredskapsdepartementets høring av professor Ragna Aarlis utredning «Dokumentoffentlighet i straffesaker».
Innspel til regjeringa sin handlingsplan for lhbt+
NIM har sendt inn skriftleg innspel i samband med oppstarten av regjeringa sitt arbeid med ny handlingsplan for lhbt+. I dette innspelet har NIM løfta fram nokre menneskerettslege utfordringar for transpersonar.
![](https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2022/09/AU-debatt-barns-rettslige-handleevne-300x200.jpg)
Behov for styrking av barns klagemuligheter
NIM har sammen med Advokatforeningen, Redd Barna og Barnas jurist sendt brev til Familie- og kulturkomiteen på Stortinget om behov for styrking av barns muligheter til å klage over brudd på sine rettigheter.
![Kat over Svalbard i grønngul på en mørk rosa og blå bakgrunn, ved siden av faksimile av brevet NIM har sendt til Stortingets utdannings- og forskningskommite.](https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2022/09/svalbard-brev-2022-300x199.png)
Menneskerettighetene til barn på Svalbard
NIM har sendt brev til Stortingets utdannings- og forskningskomité om barnehage- og skoletilbudet til barn bosatt i Longyearbyen.
Høringsuttalelse – NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2
NIM har leverte svar på høringen av «NOU 2022: 5 myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2», som diskuterer håndteringen fra høsten 2020 til 31. oktober 2021.
NOU 2022: 3 På trygg grunn
NIM har gitt uttalelse til høringen av NOU 2022: 3 På trygg grunn. Formålet med NIMs høringssvar er å trekke opp menneskerettslige rammer for myndighetenes plikt til å beskytte liv, herunder plikten til å etterforske og identifisere årsaken til at liv gikk tapt som følge av en naturkatastrofe. NIMs inntrykk er at utvalget generelt har drøftet grundig årsakene til skredet på Gjerdrum og kommet med forslag til en rekke tiltak om hvordan staten kan ta skritt for å gjennomføre flertallets nullvisjon om at ingen flere liv skal gå tapt i kvikkleireskred. Dette er veldig positivt. NIM stiller seg samtidig bak Gjerdrumutvalget i at det er et økende behov for faglige vurderinger av hvilken betydning klimaendringer og økt nedbør kan få for kvikkleireskred.
NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt. Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse»
Høringen reiser mange spørsmål knyttet til funksjonshemmedes menneskerettigheter. Utredningen er omfattende, og inneholder ulike og til dels detaljerte forslag til hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) best kan reguleres. Formålet med NIMs høringssvar er å klargjøre overordnede menneskerettslige rammer for personlig assistanse. NIM kommer også med enkelte innspill om kommuners menneskerettighetsansvar, plassering av BPA i lovverket, og timegrenser for å motta BPA. Gjennomgangen av menneskerettslige rammer i høringssvaret er ikke uttømmende, og NIM avventer et mer enhetlig forslag om lovgivning om BPA. At vi gir innspill til bare enkelte deler av utredningen i denne omgang betyr ikke at de øvrige delene av utredningen anses av NIM som mindre viktige eller relevante.