Endringar i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (Om langtidsopphald for personar under 50 år i sjukeheim mv.)
Lovforslaget inneberer å lovfeste at ein kommune ikkje kan busetje personar under femti år i sjukeheim eller tilsvarande bustad som er særleg tilrettelagt for heildøgns tenester rekna for eldre. Forslaget medfører ikkje eit absolutt forbod mot å busetje yngre personar i sjukeheim mv., men dersom ein skal gjere det må personen, eller eventuelt ein pårørande, samtykke til busetjinga. NIM ynskjer i utgangspunktet forslaget velkomen, og støtter føremålet med forslaget om å hindre at personar vert flytta til sjukeheimar og tilsvarande bustadar mot viljen deira. NIM saknar likevel nærare menneskerettslege vurderingar i delar av forslaget, og særleg av CRPD artikkel 19.
![Bilde av bredtvet kvinnefengsel med faksimile av NIMs brev over.](https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2023/04/brev-kvinnefengsel-300x199.jpg)
NIM ønsker muntlig høring om kvinnelige innsattes soningsforhold
NIM har sendt brev til Stortingets justiskomite og bedt om en muntlig høring i tilknytning til representantforslag Dokument 8:152 S (2022–2023).
Endring i utlendingsforskriftens regler om nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn
NIM har avgitt høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementets høring om endring i utlendingsforskriftens regler om nemndmøtebehandling i utvisningssaker som berører barn. Etter NIMs syn er utkastet til bestemmelsen for tvetydig og skjønnsmessig. NIM mener at ved vedtak om utvisning som rammer barn der det foreligger langvarig familieliv i Norge, at barnet kan bli skilt fra en av sine nærmeste omsorgspersoner eller andre forhold som kan innebære at barnet vil være særlig sårbart for familiesplittelse, bør det gis en rett til at saken skal behandles i nemndmøte. Vi skisserer i høringsuttalelsen et alternativt forslag til forskriftsregulering.
NOU 2022: 15 Utleverings- og arrestordreloven
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2022: 15 om Utleverings- og arrestordreloven. Spørsmål om utlevering og overlevering reiser noen dilemmaer. Det kan tenkes at en sak blir best opplyst når den behandles i samme land som den kriminelle handlingen ble begått, og straffeforfølging av kriminalitet er viktig for å ivareta rettighetene til ofrene. På den andre siden kan forutsetningene for soningsforhold og andre forhold av betydning for rettighetene til personer som utleveres eller overleveres være vesentlig annerledes i andre land.
Menneskerettighetene, som forbudet mot nedverdigende behandling eller straff og kjernen i kravet til en retterferdig rettergang, er en del ganger til hinder for utlevering og overlevering. Samtidig er menneskerettighetene ikke alltid til hinder for overlevering ved risiko for alle krenkelser i mottakerlandet. Det kan gjelde alt fra f.eks. lang saksbehandlingstid ved domstolsbehandling og risiko for soningsforhold som ikke oppfyller EMK artikkel 8, retten til privat- og familieliv. NIM gir i høringen merknader til hvordan risikoen for menneskerettighetskrenkelser kan minimeres.
Oppfølgning av tidligere dialog om menneskerettslige vurderinger av tiltak som kan føre til klimagassutslipp
NIM har sendt brev til Olje- og energidepartementet og Klima- og miljødepartementet om oppfølgning av tidligere dialog om menneskerettslige vurderinger av tiltak som kan føre til klimagassutslipp.
NIMs innspill til sakslisten fra FNs barnekomite
NIM har gitt innspill til FNs barnekomité og foreslår 15 temaer som komiteen bør ta med i sin saksliste til Norges neste periodiske rapport, kjent som «List of issues prior to reporting», LOIPR. Vi løfter frem fire nye temaer, blant annet utredningsinstruksen og internasjonal adopsjon, og elleve vedvarende utfordringer. De inkluderer barns rett til å bli hørt, til privatliv og beskyttelse mot vold, og omhandler utsatte barn som enslige mindreårige asylsøkere, samer, nasjonale minoriteter, barn i fengsel og barn i rus. Komiteens saksliste til Norge blir vedtatt i mai 2023.
Forslag fra Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet til endringer i energiloven og plan- og bygningsloven knyttet til vindkraft på land
Lovforslagene i denne høringen har til formål å styrke kommunenes rolle i prosesser knyttet til vindkraft på land. NIM har enkelte kommentarer og innspill til hvordan denne målsettingen kan styrkes. Disse knytter seg særlig til uavhengige konsekvensutredninger, oppdatering av energiloven, veiledning om vurderinger vedrørende SP 27 og kunnskap om kumulative virkninger over tid av flere inngrep.
Personvernkommisjonens utredning NOU 2022: 11 – Ditt personvern – vårt felles ansvar
NIM har avgitt høringsuttalelse til Personvernkommisjonens utredning NOU 2022: 11 – Ditt personvern – vårt felles ansvar. NIM har gitt flere innspill, herunder om bruk av kunstig intelligens i forvaltningen, inngripende teknologi, personvern i justissektoren og klage-, tilsyns- og veiledningsordninger. NIM mener det er viktig at menneskerettslige konsekvenser av digitaliseringen i ulike samfunnssektorer utredes, og at det forskes mer på personvernkonsekvenser av ulike tiltak. NIM har også flere innspill når det gjelder barns rett til personvern.
Oppdatering av klimalovens klimamål for 2030
NIM anbefaler NIM at departementet vurderer om klimaloven bør endres ut over det som foreslås i høringen for å bedre ivareta forpliktelser staten har til å avverge klimaendringer som kan påvirke retten til et miljø som sikrer helsen etter Grunnloven § 112, og retten til liv, privatliv, hjem, eiendom, helse og kulturutøvelse som følger av flere internasjonale menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av.
Meld. St. 8 (2022-2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett
NIM har sendt inn skriftlige innspill til arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 8 (2022-2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming – Det handlar om å bli høyrt og sett. I innspillet ber NIM komiteen understreke kommunenes menneskerettsansvar og anbefaler at det gjennomføres konkrete menneskerettslige vurderinger i den videre oppfølgingen av relevante tiltak i stortingsmeldingen.