Forslag til endringar i vallova, valforskrifta og forskrift om val til Sametinget – ombodsplikt, assistanse ved stemmegiving, digital utsending av valkort mv.
NIM er positive til departementet sitt forslag om å gi veljarar som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsetting treng hjelp til å stemme, sjølv kan peike ut ein hjelpar som skal assistere i stemmegjevinga, utan at ein valfunksjonær er til stades i valavlukket. NIM meiner dette bidreg til å implementere pliktene staten har etter FNs konvensjon om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD).
Forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften
I denne høringen fra Justis- og beredskapsdepartementet foreslås det det blant annet presiseringer og endringer om hvordan sletting og lagring av personopplysninger i ulike registre skal foregå, og at opplysninger som registreres i DNA-registeret ikke skal utleveres og brukes til andre formål. NIMs synspunkter knytter seg særlig til retten til privatliv som er forankret i Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og SP artikkel 17. NIM synes at departementet har foretatt grundige vurderinger i dette henseende. I høringssvaret er NIM positiv til flere av de foreslåtte endringene og presiseringene. NIM etterlyser imidlertid en nærmere vurdering fra myndighetene om DNA-registerets vide registreringsadgang er i tråd med våre menneskerettslige krav.
Endringar i verjemålslova og verjemålsforskrifta om godtgjering mv.
Høringa gjelder blant annet et forslag om å endre ordlyden i loven fra «under vergemål» til «vedtatt vergemål for». NIMs syn er at det er et lite skritt i riktig retning å endre ordlyden. NIM mener primært at det er behov for en endring av hele vergemålssystemet i tråd med med paradigmeskiftet som FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har markert, og at selve begrepet «vergemål» neppe er i tråd med denne utviklingen. NIM viser videre til en tidligere høringsuttalelse om endringer i vergemålsloven.
Bør hatefulle budskap ties i hjel?
De beste hensikter kan brolegge blindveier. Særlig hvis man kaster brosteinene på politiet.
Nasjonale minoriteters menneskerettigheter
Nasjonale minoriteter har, i tillegg til å ha «etniske, religiøse eller språklige særtrekk som skiller dem fra resten av befolkningen», en langvarig tilknytning til landet de bor i.
Ny personvernsundersøkelse: Datatilsynet avdekker skepsis i befolkningen
Datatilsynet har gjennomført en landsdekkende personvernsundersøkelse om befolkningens holdninger til personvern og kjennskap til det nye personvernregelverket.
5 ting du må vite om ytringsfrihet
NIMs spesialrådgiver Anine Kierulf forklarer deg 5 ting du må vite om ytringsfrihet.
En menneskerettighetsbasert tilnærming til samisk statistikk i Norge
I denne rapporten gjennomgår NIM de menneskerettslige rammene for innsamling av samisk statistikk.
Forslag til nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023
NIM mener at det nasjonale programmet for offisiell statistikk 2021–2023 eksplisitt bør ha en ambisjon om sammenstilling og publisering av menneskerettighetsrelevant statistikk. I utgangspunktet vil dette kunne ivaretas gjennom eksisterende statistikk på områder som likestilling, helse og omsorg, arbeid, kriminalitet og utdanning. Godt synlig og lett tilgjengelig statistikk på menneskerettighetsfeltet vil bidra til en mer objektiv og åpen vurdering av menneskerettighetssituasjonen i Norge.
Høringsuttalelse – NOU 2019:23 – Ny opplæringslov
NIM ønsker velkommen forslaget om å innføre en egen generell bestemmelse i den ny opplæringsloven om elevens beste. NIM er også positive til at barns rett til medvirkning og til å bli hørt synliggjøres i lovforslaget. At hensynet til barnets beste, og retten til å medvirkning og til å bli hørt, er i tråd med anbefalinger fra FN-komiteer. I høringsforslaget kommer NIM også med noen kommentarer knyttet til retten til opplæring i og på de samiske språkene, og retten til opplæring i kvensk eller finsk.