Sosiale mediers påvirkning på den offentlige samtalen
På tampen av presidentperioden har Trump blitt utestengt fra flere sosiale medier. Utestengelsen setter de sosiale medienes makt over den offentlige samtalen på dagsordenen.
Representantforslag om helsehjelp til alle i Norge, også til papirløse migranter samt tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort
NIM påpeker i dette i innspillet at det bør iverksettes tiltak for å sikre at papirløse migranter har reell tilgang til nødvendig helsehjelp, i tråd med ØSK artikkel 12.
Vedrørende involvering av barn og unge i utformingen av tiltak under covid-19-pandemien
Brev til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og kunnskapsminister Guri Melby, med kopi til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Barneombudet.
Høgsterett med dom om seksuell trakassering før jul
På tampen av fjoråret avsa Høgsterett dom i ei sak om seksuell trakassering. Dommen gir rettleiing om den nedre grensa for forbodet mot seksuell trakassering.
Forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft
NIM ønsker gjennomføringen av de to EU-forordningene i norsk rett velkommen. Forordningene vil kunne bidra til å gjennomføre Paris-avtalen, FNs bærekraftsmål og ikke minst FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. De to sistnevnte viser til næringslivets, inklusive finansinstitusjoners, ansvar for å unngå å forårsake eller medvirke til negativ innvirkning på menneskerettighetene. Etterlevelsen av dette ansvaret er en bærekraftsfaktor i begge EU-forordningene, men hva det betyr kan synes noe utilgjengelig for de berørte. NIM mener det er viktig at gjennomføringen av forordningene følges opp med klargjøringer og veiledning av hva UNGP og OECDs retningslinjer betyr i praksis for de berørte virksomhetene. NIM er videre opptatt av at det sikres tilsyn også av opplysningenes kvalitet når det gjelder reell bærekraft, inkludert ansvaret for å respektere menneskerettighetene.
Å lære eller ikke lære
Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 31. desember 2020. Jeg misliker dine krenkende tegninger. Bør jeg likevel til døden forsvare din rett til å vise dem frem? I 2020 var det 15 år siden Jyllands-Posten trykket Muhammedkarikaturene. For å plage vanlige, fredsommelige muslimer? Nei. For å […]
NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – Ny valglov
NIM synes at valglovutvalget har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Våre merknader i denne høringsuttalelsen knytter seg til utvalgets drøftelse av tilgjengelighet og tilrettelegging, endringene i klageordningen for valgtvister og den foreslåtte beredskapshjemmelen i Grunnloven. NIM stiller seg positive til opprettelsen av en uavhengig juridisk klageordning for valgtvister, og støtter forslaget om ny bestemmelse i Grunnloven om fravikelse av Grunnlovens regler om Stortingsvalg ved ekstraordinære forhold. Vi mener at nettopp praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er egnet til å fastlegge noen generelle utgangspunkter for når en situasjon er «ekstraordinær», samtidig som kriteriet om at en vesentlig del av velgerne er forhindret eller vil bli forhindret fra å stemme avgrenser anvendelsen og vil kunne bidra til å forhindre misbruk.
Hvorfor dømmes Norge i EMD?
NIM har publisert rapporten «Hvorfor dømmes Norge i EMD? En statusrapport om barnevernsfeltet»
Ny sivilombudslov
NIM mener at utvalget i høringsnotatet har lagt et godt og solid grunnlag for en ny sivilombudslov. Loven er et viktig verktøy for at Sivilombudet skal kunne oppfylle sitt mandat om å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Lovforslaget gir også en hensiktsmessig ramme rundt Sivilombudets funksjon som en viktig lavterskelordning der individene kan henvende seg. Vi støtter forslaget om å innta i loven at ombudet kan bistå og veilede klagere i å få utformet klager. Dette er etter vårt syn særlig viktig for å sikre alle en likeverdig tilgang til klageordningen, og vi viser særlig til de barrierene som ulike grupper som funksjonshemmede, urfolk m.m. kan oppleve i møte med det offentlige. Vi kommenterer i denne høringsuttalelsen noen elementer i lovforslaget.
Negative holdninger, stigmatisering og fordommer: Nå kommer ny stortingsmelding om nasjonale minoriteter
Minoriteters interesser blir overkjørt og rettigheter brutt, også i demokratiske stater. Nå kommer ny stortingsmelding om nasjonale minoriteter.