Forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft
NIM ønsker gjennomføringen av de to EU-forordningene i norsk rett velkommen. Forordningene vil kunne bidra til å gjennomføre Paris-avtalen, FNs bærekraftsmål og ikke minst FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. De to sistnevnte viser til næringslivets, inklusive finansinstitusjoners, ansvar for å unngå å forårsake eller medvirke til negativ innvirkning på menneskerettighetene. Etterlevelsen av dette ansvaret er en bærekraftsfaktor i begge EU-forordningene, men hva det betyr kan synes noe utilgjengelig for de berørte. NIM mener det er viktig at gjennomføringen av forordningene følges opp med klargjøringer og veiledning av hva UNGP og OECDs retningslinjer betyr i praksis for de berørte virksomhetene. NIM er videre opptatt av at det sikres tilsyn også av opplysningenes kvalitet når det gjelder reell bærekraft, inkludert ansvaret for å respektere menneskerettighetene.
Å lære eller ikke lære
Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 31. desember 2020. Jeg misliker dine krenkende tegninger. Bør jeg likevel til døden forsvare din rett til å vise dem frem? I 2020 var det 15 år siden Jyllands-Posten trykket Muhammedkarikaturene. For å plage vanlige, fredsommelige muslimer? Nei. For å […]
NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – Ny valglov
NIM synes at valglovutvalget har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Våre merknader i denne høringsuttalelsen knytter seg til utvalgets drøftelse av tilgjengelighet og tilrettelegging, endringene i klageordningen for valgtvister og den foreslåtte beredskapshjemmelen i Grunnloven. NIM stiller seg positive til opprettelsen av en uavhengig juridisk klageordning for valgtvister, og støtter forslaget om ny bestemmelse i Grunnloven om fravikelse av Grunnlovens regler om Stortingsvalg ved ekstraordinære forhold. Vi mener at nettopp praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er egnet til å fastlegge noen generelle utgangspunkter for når en situasjon er «ekstraordinær», samtidig som kriteriet om at en vesentlig del av velgerne er forhindret eller vil bli forhindret fra å stemme avgrenser anvendelsen og vil kunne bidra til å forhindre misbruk.
Hvorfor dømmes Norge i EMD?
NIM har publisert rapporten «Hvorfor dømmes Norge i EMD? En statusrapport om barnevernsfeltet»
Ny sivilombudslov
NIM mener at utvalget i høringsnotatet har lagt et godt og solid grunnlag for en ny sivilombudslov. Loven er et viktig verktøy for at Sivilombudet skal kunne oppfylle sitt mandat om å bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Lovforslaget gir også en hensiktsmessig ramme rundt Sivilombudets funksjon som en viktig lavterskelordning der individene kan henvende seg. Vi støtter forslaget om å innta i loven at ombudet kan bistå og veilede klagere i å få utformet klager. Dette er etter vårt syn særlig viktig for å sikre alle en likeverdig tilgang til klageordningen, og vi viser særlig til de barrierene som ulike grupper som funksjonshemmede, urfolk m.m. kan oppleve i møte med det offentlige. Vi kommenterer i denne høringsuttalelsen noen elementer i lovforslaget.
Negative holdninger, stigmatisering og fordommer: Nå kommer ny stortingsmelding om nasjonale minoriteter
Minoriteters interesser blir overkjørt og rettigheter brutt, også i demokratiske stater. Nå kommer ny stortingsmelding om nasjonale minoriteter.
Forslag til forskrift om tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak
NIM har avgitt høringsuttalelse til en høring om forskriftsfesting av den gjeldende tilskuddsordningen til aktiviteter for barn på asylmottak. NIM støtter forslaget, og viser til at retten til lek og fritid følger av FNs barnekonvensjon.
Forslag til endringer i Covid-19-forskriften (oppholdssted i karantenetiden)
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene. NIMs uttalelse bygger videre på vårt høringssvar 27.november 2020 om samme tema. Departementets gjennomgang av de menneskerettslige rammene er i all hovedsak dekkende. NIM etterlyser imidlertid en nærmere omtale av FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om personer med nedsatt funksjonsevne, og hvordan rettigheter i disse konvensjonene blir aktualisert gjennom forskriftsforslaget. Videre har NIM kommentarer til dispensasjonsadgang fra kravet om opphold på karantenehotell og annet egnet oppholdssted.
Kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren
I dette høringssvaret kommenterer NIM kun delen som omhandlet kunstig intelligens. Kunstig intelligens synes å tilby enorme muligheter for forbedringer for enkeltmenneskets helse, for vår kunnskap om helse generelt og for helsetilbudet i samfunnet som helhet. Kunstig intelligens vil trolig fungere bedre både for individet og samfunnet desto mer informasjon som samles om enkeltindivider. Derfor åpner kunstig intelligens for noen helt nye problemstillinger rundt helsedata og vern av privatlivet. NIM anbefaler i vårt høringssvar at tilnærmingen til lovregulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren må holdes adskilt fra spørsmålet om dispensasjon fra taushetsplikt. NIM anbefaler videre at regulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren bør underlegges en grundigere behandling hvor departementet blant annet må sørge for å utarbeide tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer.
Forslag til endringer i konfliktrådsloven, straffeloven, straffeprosessloven mv. – strafferettslige reaksjoner og tvangsmidler for ungdom
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forslag til lovendringer som i hovedsak dreier seg om straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. NIM støtter noen av forslagene som blant annet handler om klageadgang og oppnevning av midlertidig verge, men etterlyser mer utførlige menneskerettslige vurderinger i flere av forslagene.