Rett inn i offentligheten
Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 12. mars 2021. Jurister kan være provoserende. Men det hender at provokasjon gir god diskusjon. «Det er synd dersom debatten om Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» ender opp som en diskusjon om ærekrenkelser og mat for advokater» mente Bergens […]
Oppdatering av klimalovens klimamål for 2030 og 2050.
De foreslåtte endringene i klimaloven innebærer å oppdatere klimalovens klimamål for 2030 og 2050. Endringsforslaget er av teknisk art, og har blant annet som formål å justere de lovfestede målene i klimaloven slik at de er i tråd med de siste klimamålene som ble meldt inn for 2030 under Parisavtalen. I høringssvaret etterlyser NIM vurderinger av menneskerettslige forpliktelser, og redegjør nærmere for disse.
Enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og mangelfull statistikk
I dette brevet påpeker NIM bekymring over manglende statistikk over enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak. I lys av den utsatte situasjonen til ungdommer som forsvinner, oppfordrer NIM justis- og beredskapsministeren til å sikre at det kontinuerlig innhentes statistikk over mindreårige som forsvinner fra mottak og at man finner alternative måter å føre statistikk overfor denne gruppen i tidsperioder hvor UDI oppgir at dette ikke er mulig.
Ivaretakelsen av menneskerettighetene ved utbruddet av covid-19 i Oslo kommune
I dette brevet retter NIM seg mot Oslo kommune, som landets største kommune, og som en av de kommunene som har vært alle hardest rammet av koronapandemien. Byrådet i Oslo kommune innførte ytterligere tiltak som vil gjelde fra 10. til 25. mars. Flere av tiltakene i Oslo kommune, både de som har vart en stund og de som ble truffet nylig, griper inn i befolkningens menneskerettigheter. Kommunene har en helt sentral rolle i den praktiske gjennomføringen av sentrale menneskerettigheter, og kommuners menneskerettighetsforpliktelser fremtrer spesielt tydelig i situasjoner der kommunen opptrer som offentlig myndighetsorgan. Inngrepene må være forholdsmessige, og det hører til denne vurderingen at befolkningen får informasjon om hvordan Oslo kommune har vurdert og fortsatt vurderer forholdsmessigheten ved at eksisterende tiltak videreføres og de nye tiltakene rettet mot barn og unge. NIM ønsker med dette brevet å opprette dialog med kommunen og stiller spørsmål for å få innsikt i deres pandemihåndtering og forholdet til menneskerettighetene.
Vaksinasjon og menneskerettigheter
Hvilke ulike virkemidler kan en stat kan ta i bruk for å sikre at befolkningen gjennomfører et ønsket vaksineprogram? I rapporten «Vaksinasjon og menneskerettigheter – en menneskerettslig analyse» går NIM gjennom relevant praksis i relasjon til vaksiner og menneskerettigheter.
NIMs skriftlige innspill til: Rapport til Stortinget om Evalueringen av NIM, Dokument 19 (2020-2021)
18. desember 2020 mottok NIM Stortingets evaluering av institusjonen. I dette notatet gjør NIM kort rede for hva vi oppfatter som hovedfunnene i evalueringen, samt beskriver hvordan NIM planlegger å følge opp denne evalueringen.
Skriftlig innspill til endringer i utlendingsloven(lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i asylmottak)
NIMs kommentarer til forslaget tar utgangspunkt i Grunnloven §§ 98 og 104, samt barnekonvensjonen artikkel 2 om ikke-diskriminering, artikkel 20 og artikkel 22. NIM er i utgangspunktet positiv til lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige som bor i mottak. NIM er imidlertid kritisk til forslaget, som legger opp til en fortsatt forskjellsbehandling av enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, sammenliknet med yngre barn og andre barn under offentlig omsorg. NIM er kritisk til at det legges opp til en nivåforskjell i den rettslige reguleringen av omsorgen for barna, ved at det i dette forslaget tas utgangspunkt i at mye skal reguleres i forskrift. NIM har også kommentarer til proposisjonens premiss om at dagens nivå på omsorgen for enslige mindreårige mellom 15 og 18 år skal videreføres.
Forslag til endringer i utlendingsforskriften (introduksjonsstønad skal ikke medregnes i underholdskravet)
Departementet foreslår å endre underholdskravet (både kravet til fremtidig og tidligere inntekt) i saker om familieinnvandring, slik at stønad etter integreringsloven ikke lenger medregnes ved vurderingen av om underholdskravet er oppfylt. NIM anser forslaget til regelverksendringer for å være i tråd med menneskerettighetene. Dersom forslaget blir vedtatt vil det innebære en innskrenkning i hvilke ytelser som kan medregnes i underholdskravet. NIM mener derfor det bør gis nærmere retningslinjer for unntaksadgangen etter utlendingsforskriften § 10-11 første ledd for å sikre best mulig oppfyllelse av menneskerettighetene og ivareta hensynet til likebehandling.
Høringssvar – endringer i medisinsk fødselsregisterforskrift
Helse- og omsorgsdepartementets høring innebærer en utvidelse av fødselsregisterforskriften ved at assistert befruktning som ikke resulterer i svangerskap og svangerskap som blir avbrutt før svangerskapsuke 12 skal registreres. NIM savner at Helse- og omsorgsdepartementet synliggjør og vurderer hvilke privatlivsimplikasjoner som oppstår ved å utvide registreringsadgangen i fødselsregisterforskriften.
Innspill – behov for utredning av mer presis regulering av politiets maktbruk overfor mindreårige
NIM gir i dette brevet merknader til behovet for regulering av politiets adgang til maktbruk overfor mindreårige som mer presist reflekterer menneskerettslige krav.