Noen klargjøringer om premissene for CRPD-debatten
Kronikk av assisterende direktør Gro Nystuen og rådgiver Eivind Digranes. Opprinnelig publisert i Kommunal Rapport 13. august 2024. Vi har respekt for at det finnes flere syn på spørsmålet om FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) skal tas inn i norsk lov. Samtidig er det viktig at debatten tar utgangspunkt i gjeldende faktiske og rettslige […]
Overveldende flertall for å styrke funksjonshemmedes rettigheter
En høringsrunde viser klart flertall for å ta FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) inn i menneskerettsloven.
Utredning om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov
NIM har sendt brev til Stortingets justiskomité, arbeids- og sosialkomité og familie- og kulturkomité om ekspertutredningen om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov, som nylig har vært på høring. Formålet med brevet er å orientere Stortinget om NIMs mest sentrale rettslige vurderinger i saken.
Forslag til lov om statens kommisjon for partnerdrap
Etter NIMs syn vil en permanent kommisjon for partnerdrap bidra til bedre etterlevelse av Norges internasjonale forpliktelser etter bl.a. Istanbulkonvensjonen og EMK, fordi den gjennom avdekking av feil og mangler i eksisterende lovverk og praksis vil kunne videreutvikle og forsterke forebyggingsarbeidet mot partnerdrap og alvorlig partnervold. NIM mener forslaget til lov om statens kommisjon for partnerdrap vil kunne bidra til økt gjennomføring av statens sikringsplikt etter menneskerettighetene.
NIM på Arendalsuka 2024
Fra 12.–16. august arrangeres Arendalsuka. Formålet er å skape en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. NIM deltar på Arendalsuka for å bidra til å sette menneskerettigheter på agendaen.
Forslag til endringer i barnevernsloven
Barne- og familiedepartementet har utarbeidet høringsnotat om forslag til endringer i barnevernsloven. I høringssvaret vurderer vi blant annet forslag om å gi barn ned til 12 år partsrettigheter. NIM vurderer også departementets forslag om beslutningsmyndighet for fosterforeldre, fosterforeldres prosessuelle rettigheter og barnevernstjenestens adgang til å stanse fastsatt samvær etter en omsorgsovertakelse. Når det gjelder barn som lever på sperret adresse, mener NIM det er grunn til å utrede ordningen mer helhetlig for å sikre barns menneskerettigheter. I tillegg bør hjemmelsgrunnlaget utredes. NIM vurderer også spørsmål knyttet til gjenforeningsmålet, og deler av forslagene om rettigheter og bruk av tvang på barnevernsinstitusjoner.
Akademisk ytringsfrihet – rammer og premisser for å gripe inn i denne
Kronikk av assisterende direktør Gro Nystuen, fagdirektør Vidar Strømme, og spesialrådgiver Cecile Hellestveit. Opprinnelig publisert hos Khrono 6. august 2024. Som svar på vår kronikk om boikott og akademisk ytringsfrihet publisert i Khrono den 27. juni, hvor vi argumenterer for noen felles kriterier for akademisk boikott, publiserte professor i folkerett ved UiO Gentian Zyberi en mot-kronikk den 10. juli, hvor […]
Olympisk kulturkrig
«Sport er ikke bare en lek, det er også en dannelse på torneroser.» Kronikk av Anine Kierulf, for tiden konstituert dommer Borgarting lagmannsrett og spesialrådgiver i NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 3. august 2024.
Innspill til retningslinjer om periodiske vurderinger ved bruk av sperret adresse
NIM har sendt brev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, der vi foreslår justeringer i retningslinjene for barn som lever på sperret adresse. Vi peker blant annet på at retningslinjene tydelig må formidle at tiltaket må vurderes jevnlig, i tråd med barnekonvensjonen.
Akademisk boikott — rettslige og etiske grenser
«Norske institusjoner står overfor vanskelige valg når akademisk boikott diskuteres. I denne kronikken peker forfatterne på noen grunnleggende prinsipper som institusjonene bør ta utgangspunkt i.»