NOU 2022: 3 På trygg grunn
NIM har gitt uttalelse til høringen av NOU 2022: 3 På trygg grunn. Formålet med NIMs høringssvar er å trekke opp menneskerettslige rammer for myndighetenes plikt til å beskytte liv, herunder plikten til å etterforske og identifisere årsaken til at liv gikk tapt som følge av en naturkatastrofe. NIMs inntrykk er at utvalget generelt har drøftet grundig årsakene til skredet på Gjerdrum og kommet med forslag til en rekke tiltak om hvordan staten kan ta skritt for å gjennomføre flertallets nullvisjon om at ingen flere liv skal gå tapt i kvikkleireskred. Dette er veldig positivt. NIM stiller seg samtidig bak Gjerdrumutvalget i at det er et økende behov for faglige vurderinger av hvilken betydning klimaendringer og økt nedbør kan få for kvikkleireskred.
Historisk vedtak i FNs generalforsamling: Norge og 160 andre land stemte for å anerkjenne retten til et levelig miljø
Norge og 160 andre land stemte i FNs generalforsamling for å anerkjenne retten til et levelig miljø. I tillegg har det kommet to nye dommer i juli om EMD og klima.
Hurra! Åpenhetsloven trer i kraft i dag
I dag er en merkedag for næringsliv og menneskerettigheter! 1. juli 2022 trer åpenhetsloven i kraft. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt. Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse»
Høringen reiser mange spørsmål knyttet til funksjonshemmedes menneskerettigheter. Utredningen er omfattende, og inneholder ulike og til dels detaljerte forslag til hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) best kan reguleres. Formålet med NIMs høringssvar er å klargjøre overordnede menneskerettslige rammer for personlig assistanse. NIM kommer også med enkelte innspill om kommuners menneskerettighetsansvar, plassering av BPA i lovverket, og timegrenser for å motta BPA. Gjennomgangen av menneskerettslige rammer i høringssvaret er ikke uttømmende, og NIM avventer et mer enhetlig forslag om lovgivning om BPA. At vi gir innspill til bare enkelte deler av utredningen i denne omgang betyr ikke at de øvrige delene av utredningen anses av NIM som mindre viktige eller relevante.
Endringer i eksportkontrollforskriften
NIM har avgitt høringsuttalelse om foreslåtte endringer i eksportkontrollforskriften. Forslaget innebærer en presisering av at også overføring av akademisk kunnskap kan omfattes av plikten til å søke lisens. Overtredelse av bestemmelsene er straffbart. NIM peker på uklarheter i utforming og hjemmelsgrunnlaget, og at dette kan ha en «nedkjølende effekt» på ytrings- og informasjonsfriheten i akademia.
Ny dom i EMD – staten frikjent i utvisningssak
I saken Alleleh mot Norge fant EMD enstemmig at staten ikke hadde krenket retten til privat- og familieliv etter EMK artikkel 8.
NOU 2022: 2 – Akademisk ytringsfrihet
NIM har skrevet høringsuttalelse om NOU 2022:2, om akademisk ytringsfrihet. NIM fremhever særlig at de ytringsutfordringene som utvalget har behandlet ikke bare er utfordringer for akademia, men også for resten av samfunnet. En styrket akademisk ytringsfrihet er derfor også av samfunnsmessig betydning. Dette gjelder både formidling, forskning og undervisning.
Skeiv rett – EMK som levende instrument
Hvorfor kan menneskerettighetene innebære en ting den ene dagen og så noe helt annet et par år senere? I denne artikkelen ser vi nærmere på utviklingen av skeives menneskerettighetsvern under EMK.
Skeiv rett – Skeive som menneskerettslege subjekt
I motsetning til fleire andre minoritetsgrupper har ikkje lhbt-personar og andre som bryt med samfunnet sine forventingar til kjønn og seksualitet ein menneskerettskonvensjon. Kvar finn ein eigentleg menneskerettane til skeive?
Samehets
Artist Ella Marie Hætta Isaksen, lagdommer Susann Funderud Skogvang, sametingsråd Runar Sammol Myrnes Balto og NIMs Peter Dawson og Anders Broderstad forteller hvorfor samehets er et samfunnsproblem.