Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge
I denne rapporten presenterer NIM funn fra en omfattende spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter, og etterlyser tiltak for å forebygge og bekjempe hatprat mot, samt et betydelig kunnskapsløft om de samme gruppene.
Koronakommisjonens andre rapport: Mye bra, men også menneskerettslige mangler, særlig knyttet til innreiserestriksjoner
NIM leverte denne uken svar på høringen av «NOU 2022: 5». Det er mye bra, men også menneskerettslige mangler, særlig knyttet til innreiserestriksjoner.
Styrking av strukturar og system for innhenting av kunnskap frå barn
NIM har sendt brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe om at vi gjerne bistår i arrangeringen av et møte om hvordan systemer og strukturer for ivaretakelse av barns rettigheter kan styrkes.
Høringsuttalelse – NOU 2022:5 Myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2
NIM har leverte svar på høringen av «NOU 2022: 5 myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2», som diskuterer håndteringen fra høsten 2020 til 31. oktober 2021.
Når lyttet De sist til vår største minoritet?
Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 20. august 2022. Hvis en femtedel av stemmene våre uteblir, nedsettes samfunnets funksjonsevne. Blant alt interessant i Ytringsfrihetskommisjonen utredning (NOU 2022:9), er synligheten til en usynlig minoritet et eget lyspunkt. Kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum sa hun synes nesten alt var […]
Ja til endring av hatytringsparagrafen
Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO, og Kai Spurkland, politiadvokat OPD. Opprinnelig publisert i Aftenposten 20. august 2022. Lover som setter straff for ytringer bør være mer presise enn det straffeloven § 185 er i dag. Derfor bør Ytringsfrihetskommisjonens endringsforslag følges opp. Innledning Et av forslagene fra Ytringsfrihetskommisjonen (NOU 2022:9), er […]
NOU 2022: 3 På trygg grunn
NIM har gitt uttalelse til høringen av NOU 2022: 3 På trygg grunn. Formålet med NIMs høringssvar er å trekke opp menneskerettslige rammer for myndighetenes plikt til å beskytte liv, herunder plikten til å etterforske og identifisere årsaken til at liv gikk tapt som følge av en naturkatastrofe. NIMs inntrykk er at utvalget generelt har drøftet grundig årsakene til skredet på Gjerdrum og kommet med forslag til en rekke tiltak om hvordan staten kan ta skritt for å gjennomføre flertallets nullvisjon om at ingen flere liv skal gå tapt i kvikkleireskred. Dette er veldig positivt. NIM stiller seg samtidig bak Gjerdrumutvalget i at det er et økende behov for faglige vurderinger av hvilken betydning klimaendringer og økt nedbør kan få for kvikkleireskred.
Historisk vedtak i FNs generalforsamling: Norge og 160 andre land stemte for å anerkjenne retten til et levelig miljø
Norge og 160 andre land stemte i FNs generalforsamling for å anerkjenne retten til et levelig miljø. I tillegg har det kommet to nye dommer i juli om EMD og klima.
Hurra! Åpenhetsloven trer i kraft i dag
I dag er en merkedag for næringsliv og menneskerettigheter! 1. juli 2022 trer åpenhetsloven i kraft. Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter.
NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt. Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse»
Høringen reiser mange spørsmål knyttet til funksjonshemmedes menneskerettigheter. Utredningen er omfattende, og inneholder ulike og til dels detaljerte forslag til hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) best kan reguleres. Formålet med NIMs høringssvar er å klargjøre overordnede menneskerettslige rammer for personlig assistanse. NIM kommer også med enkelte innspill om kommuners menneskerettighetsansvar, plassering av BPA i lovverket, og timegrenser for å motta BPA. Gjennomgangen av menneskerettslige rammer i høringssvaret er ikke uttømmende, og NIM avventer et mer enhetlig forslag om lovgivning om BPA. At vi gir innspill til bare enkelte deler av utredningen i denne omgang betyr ikke at de øvrige delene av utredningen anses av NIM som mindre viktige eller relevante.