Endringer i ekomloven (lagring av IP-adresser mv.)
NIM er i utgangspunktet positiv til departementenes forslag om å pålegge tilbydere av ekomtjenester å lagre IP-adresser slik at politiet kan bekjempe alvorlig kriminalitet. NIM mener imidlertid at lagring av IP-adresser er mer inngripende enn hva departementene legger til grunn. Etter NIMs vurdering vil strafferammekravet på 1-2 år for å kunne utlevere IP-adresser til politiet og manglende rettssikkerhetsgarantier utgjøre et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv. Slik NIM leser høringsnotatet vil forslaget om utlevering av IP-adresser også kunne gripe inn i kildevernet. Av den grunn mener NIM at departementene bør utrede problemstillingen knyttet til kildevernet nærmere.
Kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren
I dette høringssvaret kommenterer NIM kun delen som omhandlet kunstig intelligens. Kunstig intelligens synes å tilby enorme muligheter for forbedringer for enkeltmenneskets helse, for vår kunnskap om helse generelt og for helsetilbudet i samfunnet som helhet. Kunstig intelligens vil trolig fungere bedre både for individet og samfunnet desto mer informasjon som samles om enkeltindivider. Derfor åpner kunstig intelligens for noen helt nye problemstillinger rundt helsedata og vern av privatlivet. NIM anbefaler i vårt høringssvar at tilnærmingen til lovregulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren må holdes adskilt fra spørsmålet om dispensasjon fra taushetsplikt. NIM anbefaler videre at regulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren bør underlegges en grundigere behandling hvor departementet blant annet må sørge for å utarbeide tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer.
Endringer i forvaltningsloven m.m. – utvidet adgang til informasjonsdeling – oppfølging av enkelte forslag i NOU 2019:5
NIM er i hovedsak positive til forslaget om en generell delingshjemmel i forvaltningsloven. NIM mener departementet har påpekt flere gode grunner for et slikt forslag. Vi peker i høringsuttalelsen på at hensynet til personvern gjør seg ganske ulikt gjeldende avhengig av opplysningenes art og de ulike forvaltningsområdene. En generell delingsadgang bør etter vårt syn, så langt forholdene tillater det, søkes utformet slik at den bare omfatter saksområder der det kan antas at det er et behov for en delingsadgang og i typetilfeller der deling, kombinert med den foreslåtte informasjonsplikten, typisk vil være et forholdsmessig inngrep i privatlivet. Utover slike typetilfeller taler hensynet til å sikre betryggende menneskerettslige vurderinger for at adgangen til å dele opplysninger vurderes på regelverksplan ut fra de hensyn som gjør seg gjeldende på det enkelte saksområdet. Det kan etter vår vurdering fordre en nærmere vurdering av relevante rettsikkerhetsgarantier. Vi stiller spørsmål ved om den foreslåtte hjemmelen i tilstrekkelig grad vil være forutberegnelig ved deling av noen bestemte typer opplysninger og på noen saksområder. Den foreslåtte hjemmelen vil etter vårt syn innebære en viss risiko for at det vil skje deling som griper uforholdsmessig inn i retten til privatliv. Det gjelder særlig der det er tale om opplysninger innhentet av forvaltningen med hjemmel i regler som gir adgang til å gripe inn i sterk taushetsplikt. NIM mener videre at det i avgjørelser som gjelder barn er viktig at reglene utformes slik at hensynet til barnets beste og retten til å bli hørt ivaretas. NIM skisserer noen mulige justeringer i den generelle delingshjemmelen som departementet kan vurdere.
Forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene
NIM har avgitt høringssvar til en høring om forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene (karantenehotell). NIM reiser spørsmål om forskrifthjemmelens funksjon i lys av de faktiske forholdene som beskriver i høringsnotatet og som begrunner formålet med forskriften. Videre har NIM kommentarer til saksbehandlingsreglene, og til utgangspunktene for en forholdsmessighetsvurdering som en fremtidig regulering av oppholdssted ved innreisekarantene med hjemlet i den nye bestemmelsen skal ta utgangspunkt i.
Forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften
I denne høringen fra Justis- og beredskapsdepartementet foreslås det det blant annet presiseringer og endringer om hvordan sletting og lagring av personopplysninger i ulike registre skal foregå, og at opplysninger som registreres i DNA-registeret ikke skal utleveres og brukes til andre formål. NIMs synspunkter knytter seg særlig til retten til privatliv som er forankret i Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og SP artikkel 17. NIM synes at departementet har foretatt grundige vurderinger i dette henseende. I høringssvaret er NIM positiv til flere av de foreslåtte endringene og presiseringene. NIM etterlyser imidlertid en nærmere vurdering fra myndighetene om DNA-registerets vide registreringsadgang er i tråd med våre menneskerettslige krav.
Høringsnotat til Stortinget – Lov om Etterretningstjenesten
Regjeringens lovforslag legger blant annet opp til innføring av et system for at E-tjenesten skal kunne masseinnsamle, lagre og søke i elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen, såkalt tilrettelagt innhenting.
NIMs høringssvar til NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp
NIM diskuterer her menneskerettslige aspekter ved forslaget fra rusreformutvalget, herunder forslagene til lovendringer i lys av bl.a. barns rettigheter, retten til helse, og retten til privatliv.
Høringsuttalelse – Endringer i personopplysningsloven mv.
Overordnet savner NIM at endringsforslagets underliggende problemstilling – sjikaneutfordringer på internett – vurderes ut fra en noe bredere innfallsvinkel. Etter NIMs syn inngår utfordringer med hets og sjikane på internett som en del av et større og sammensatt bilde, og det er en fordel om disse utfordringene vurderes og adresseres langs flere akser.
Høringsuttalelse – NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov
NIM foreslår at menneskerettighetene bør synliggjøres i større grad i ny forvaltningslov, blant annet i lovens formålsbestemmelse. Videre har NIM innspill knyttet til reguleringen av forskriftsarbeid, konsultasjonsplikt, taushetsplikt, pressens innsynsrett, helautomatisert saksbehandling og barns medvirkningsrett.
Høringsuttalelse – Politiattest for personer som er i kontakt med mindreårige
NIM påpeker at en identifisering av behovet for å kreve politiattest på flere områder hvor personer er i kontakt med barn, kan være ett virkemiddel for å forebygge misbruk av barn. Dette er i tråd med FNs barnekomités anbefalinger til Norge. Departementet må likevel vurdere hvorvidt innføring av nye hjemler for å kreve politiattest er i samsvar med EMK artikkel 8.