Forespørsel om møte mellom NIM og rettssikkerhetsutvalget for barnevernet
NIM har sendt et brev til utvalget som skal vurdere tiltak for å styrke kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet hvor vi foreslår et møte for bl.a. å diskutere de menneskerettslige utfordringene på feltet.
Oppsummering fra NIMs møter med representanter for de nasjonale minoritetene i Norge
NIM har i tidsperioden januar-mars 2021 hatt en rekke møter med representanter for de nasjonale minoritetene i Norge. Hovedpunktene og diskusjonene som kom frem under møtene er oppsummert i et brev som NIM har sendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Høring i Stortingets familie- og kulturkomité om ny barnevernslov
NIM deltok i dag på høring i familie- og kulturkomiteen på Stortinget om forslaget til ny barnevernslov som Stortinget skal vedta senere i vår.
Representantforslag om eit styrka og gratis krisesentertilbod for valdsutsette
Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i verk tiltak for å betre krisesentertilbodet for valdsutsette, både for den samiske folkesetnaden og for folkesetnaden elles, for å sikre at Noreg etterlever sine menneskerettslege plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.
Utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen
NIM mener at en tverrfaglig veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen vil kunne være et nyttig verktøy for forvaltningen i praksis. I høringsuttalelsen knytter NIM enkelte merknader til ytringsfriheten og innsynsretten, og noen merknader til barns rettigheter i saker som gjelder dem.
Skriftlig innspill til endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) (Prop. 86 L (2020-2021))
NIM ønsker velkommen en lovfesting av konsultasjonsretten/plikten. NIM mener at lovforslaget tilfredsstiller de prosessuelle kravene om konsultasjoner etter ILO-konvensjon 169 om urfolk (ILO 169), tilpasset norske og samiske forhold. Lovfesting av konsultasjonsretten/plikten har vært under vurdering siden samerettsutvalgets forslag i 2007, og bør snarest gjennomføres for å sikre god menneskerettslig etterlevelse.
Tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet
NIM støtter forslaget om lovfesting av tverrfaglig helsekartlegging av barn under barnevernets omsorg. NIM mener imidlertid at forslaget reiser menneskerettslige spørsmål som ikke er utredet. Et sentralt spørsmål er hvorvidt kartleggingen skal gjøres rutinemessig, for alle barn som barnevernet overtar omsorgen for, eller om det skal gjøres individuelle vurderinger av behovet for kartlegging i den enkelte sak. NIM tar ikke stilling til denne konkrete problemstillingen, men peker på de faglige innvendingene mot forslaget som taler for å gjøre slik helsekartlegging obligatorisk, og stiller spørsmål om det er vurdert hvilken innretning på tiltaket som i størst grad realiserer barns rettigheter.
Oppdatering av klimalovens klimamål for 2030 og 2050.
De foreslåtte endringene i klimaloven innebærer å oppdatere klimalovens klimamål for 2030 og 2050. Endringsforslaget er av teknisk art, og har blant annet som formål å justere de lovfestede målene i klimaloven slik at de er i tråd med de siste klimamålene som ble meldt inn for 2030 under Parisavtalen. I høringssvaret etterlyser NIM vurderinger av menneskerettslige forpliktelser, og redegjør nærmere for disse.
Enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og mangelfull statistikk
I dette brevet påpeker NIM bekymring over manglende statistikk over enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak. I lys av den utsatte situasjonen til ungdommer som forsvinner, oppfordrer NIM justis- og beredskapsministeren til å sikre at det kontinuerlig innhentes statistikk over mindreårige som forsvinner fra mottak og at man finner alternative måter å føre statistikk overfor denne gruppen i tidsperioder hvor UDI oppgir at dette ikke er mulig.
Ivaretakelsen av menneskerettighetene ved utbruddet av covid-19 i Oslo kommune
I dette brevet retter NIM seg mot Oslo kommune, som landets største kommune, og som en av de kommunene som har vært alle hardest rammet av koronapandemien. Byrådet i Oslo kommune innførte ytterligere tiltak som vil gjelde fra 10. til 25. mars. Flere av tiltakene i Oslo kommune, både de som har vart en stund og de som ble truffet nylig, griper inn i befolkningens menneskerettigheter. Kommunene har en helt sentral rolle i den praktiske gjennomføringen av sentrale menneskerettigheter, og kommuners menneskerettighetsforpliktelser fremtrer spesielt tydelig i situasjoner der kommunen opptrer som offentlig myndighetsorgan. Inngrepene må være forholdsmessige, og det hører til denne vurderingen at befolkningen får informasjon om hvordan Oslo kommune har vurdert og fortsatt vurderer forholdsmessigheten ved at eksisterende tiltak videreføres og de nye tiltakene rettet mot barn og unge. NIM ønsker med dette brevet å opprette dialog med kommunen og stiller spørsmål for å få innsikt i deres pandemihåndtering og forholdet til menneskerettighetene.