Ofte stilte spørsmål om åpenhetsloven og retten til informasjon fra selskaper
Åpenhetsloven handler om virksomheters menneskerettighetsansvar. Denne veilederen er en kort innføring i loven, hvordan den fremmer respekt for menneskerettighetene og anstendige arbeidsforhold, samt sikrer allmenheten tilgang på informasjon.
Skeiv rett – ei oversikt over utvalde delar av menneskerettsvernet til lhbti+-personar
Lhbti+-personar har, på lik linje med andre, rettar etter mellom anna Grunnlova og internasjonale konvensjonar. I denne rapporten gir NIM ei overordna oversikt over det menneskerettslege vernet til skeive på fire utvalde område.
NOU 2023:7 Trygg barndom, sikker fremtid
NOU 2023:7 inneholder 118 forslag som skal styrke rettsikkerheten for barn i barnevernet. Forslagene er bredt anlagt, og berører alle deler av barnevernet, fra undersøkelsessaker til adopsjon. I vårt høringssvar har vi prioritert å gå nærmere inn på forslagene som enten reiser særlig sentrale menneskerettslige spørsmål, eller hvor NIM kan bidra med supplering. NIM omtaler spesielt forslagene som gjelder barns partsrepresentasjon og retten til å bli hørt, forslag som gjelder urfolk, nasjonale minoriteter og enslige mindreårige asylsøkere og noen av forslagene som berører hensynet til stabilitet og gjenforeningsmålet. NIMs merknader er ikke uttømmende.
Retningslinjer for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Riksadvokatens retningslinje for politiavhør av barn og særlig sårbare personer som mistenkt i straffesak mv. NIM fremholder blant annet at barn må gis offentlig oppnevnt forsvarer i flere saker. Videre fremholder NIM at det er vanskelig å se at sårbare barn gjennomgående kan ivaretas forsvarlig uten en ordning der de enten avhøres på barnehusene eller av fagpersoner med slik kompetanse som barnehusene besitter. NIM gir også innspill til retningslinjens virkeområde, med tanke på hvordan man skal avgjøre om en person er 18 år og om forholdet til CRPD.
Gratulerer med skogfinnenes dag!
I år feirer vi for første gang skogfinnenes dag den 21. juni. Skogfinner er en av Norges fem nasjonale minoriteter.
Sending 20: Skeives rettigheter
Hvordan står det til med skeives menneskerettigheter? Programleder Morten Hegseth og FRIs leder Inge Alexander Gjestvang gjester NIM i denne rykende ferske sendingen av «Menneskerettigheter i hagen».
Innspill til Norges utkast til 25 – 27. rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD)
Rapportutkast til Norges neste rapport under FNs rasediskrimineringskonvensjon har vært på høring. Rapporten skal være bredt anlagt og svare ut hvordan anbefalingene fra forrige periode har blitt fulgt opp. CERD tilbyr ikke enda forenklet rapporteringsprosedyre som ellers er vanlig. NIMs kommentarer fokuserer først og fremst på temaer hvor det er behov for mer informasjon. Det gjelder blant annet om samisk statistikk, klager om rasediskriminering, situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Staten skal levere sin rapport til CERD i september 2023.
Seks råd for å sikre eldres menneskerettigheter
Mange eldre opplever å ikke få realisert rettighetene de har krav på. Hva kan du selv gjøre for å sikre egne rettigheter? Her er seks råd fra NIM.
Stortinget har oppnevnt nytt styre for NIM
Stortinget har i dag vedtatt innstillingen fra presidentskapet om nytt styre for NIM. Det nye styret tiltrer 1. juli 2023 og er valgt frem til 30. juni 2027.
Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
NIM har avgitt høring om forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. NIM mener en rekke av endringene som departementet foreslår vil bidra en mer betryggende menneskerettslig oppfyllelse. Vi har likevel kommentarer til noen av temaene i forslaget. Våre merknader gjelder særlig reguleringen av innsattes mulighet til fellesskap og utetid fra celle, utelukkelse fra fellesskapet, bruk av makt og tvangsmidler samt begrunnelser ved slik utelukkelser og tvangsmidler. Her mener vi at en senere proposisjon bør utdype de menneskerettslige sidene ved forslaget, og at lovutkastet på noen punkter bør vurderes justert for i større grad å reflektere og oppfylle disse menneskerettslige forpliktelsene.