Representantforslag om eit styrka og gratis krisesentertilbod for valdsutsette
Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i verk tiltak for å betre krisesentertilbodet for valdsutsette, både for den samiske folkesetnaden og for folkesetnaden elles, for å sikre at Noreg etterlever sine menneskerettslege plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.
Utkast til veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen
NIM mener at en tverrfaglig veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen vil kunne være et nyttig verktøy for forvaltningen i praksis. I høringsuttalelsen knytter NIM enkelte merknader til ytringsfriheten og innsynsretten, og noen merknader til barns rettigheter i saker som gjelder dem.
Skriftlig innspill til endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) (Prop. 86 L (2020-2021))
NIM ønsker velkommen en lovfesting av konsultasjonsretten/plikten. NIM mener at lovforslaget tilfredsstiller de prosessuelle kravene om konsultasjoner etter ILO-konvensjon 169 om urfolk (ILO 169), tilpasset norske og samiske forhold. Lovfesting av konsultasjonsretten/plikten har vært under vurdering siden samerettsutvalgets forslag i 2007, og bør snarest gjennomføres for å sikre god menneskerettslig etterlevelse.
Tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet
NIM støtter forslaget om lovfesting av tverrfaglig helsekartlegging av barn under barnevernets omsorg. NIM mener imidlertid at forslaget reiser menneskerettslige spørsmål som ikke er utredet. Et sentralt spørsmål er hvorvidt kartleggingen skal gjøres rutinemessig, for alle barn som barnevernet overtar omsorgen for, eller om det skal gjøres individuelle vurderinger av behovet for kartlegging i den enkelte sak. NIM tar ikke stilling til denne konkrete problemstillingen, men peker på de faglige innvendingene mot forslaget som taler for å gjøre slik helsekartlegging obligatorisk, og stiller spørsmål om det er vurdert hvilken innretning på tiltaket som i størst grad realiserer barns rettigheter.
Om endringer i barnehageloven, plikt til å vurdere norskkunnskaper
NIM mener det er behov for grundigere utredning av forslagets betydning for samiske barnehager og samiske barn, siden lovforslagets § 39 a står i motsetning til barnehagelovens § 10 og kan være problematisk i forhold til lovens rammeplanforskrift.
Meld. St. 12 (2020-2021) Nasjonale minoriteter i Norge – En helhetlig politikk
I et samfunn med lav bevissthet om minoriteter og deres rettigheter kan man risikere at beslutninger som omhandler minoriteter treffes, bevisst eller ubevisst, ut ifra et majoritetsperspektiv uten at det tas tilstrekkelig hensyn til minoritetenes rettigheter og interesser. Mer kunnskap om nasjonale minoriteter i Norge både blant majoritetsbefolkningen generelt samt i forvaltningen vil være viktige bidrag for å sikre at de nasjonale minoritetenes rettigheter ivaretas.
Fastsettelse av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge
NIM mener at en fastsettelse av offisielle samiske og offisielt kvensk navn på Kongeriket Norge er i tråd med mål og prinsipper i Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten).
Forslag til ny lov om opplysninger om bærekraft
NIM ønsker gjennomføringen av de to EU-forordningene i norsk rett velkommen. Forordningene vil kunne bidra til å gjennomføre Paris-avtalen, FNs bærekraftsmål og ikke minst FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper. De to sistnevnte viser til næringslivets, inklusive finansinstitusjoners, ansvar for å unngå å forårsake eller medvirke til negativ innvirkning på menneskerettighetene. Etterlevelsen av dette ansvaret er en bærekraftsfaktor i begge EU-forordningene, men hva det betyr kan synes noe utilgjengelig for de berørte. NIM mener det er viktig at gjennomføringen av forordningene følges opp med klargjøringer og veiledning av hva UNGP og OECDs retningslinjer betyr i praksis for de berørte virksomhetene. NIM er videre opptatt av at det sikres tilsyn også av opplysningenes kvalitet når det gjelder reell bærekraft, inkludert ansvaret for å respektere menneskerettighetene.
NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – Ny valglov
NIM synes at valglovutvalget har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Våre merknader i denne høringsuttalelsen knytter seg til utvalgets drøftelse av tilgjengelighet og tilrettelegging, endringene i klageordningen for valgtvister og den foreslåtte beredskapshjemmelen i Grunnloven. NIM stiller seg positive til opprettelsen av en uavhengig juridisk klageordning for valgtvister, og støtter forslaget om ny bestemmelse i Grunnloven om fravikelse av Grunnlovens regler om Stortingsvalg ved ekstraordinære forhold. Vi mener at nettopp praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er egnet til å fastlegge noen generelle utgangspunkter for når en situasjon er «ekstraordinær», samtidig som kriteriet om at en vesentlig del av velgerne er forhindret eller vil bli forhindret fra å stemme avgrenser anvendelsen og vil kunne bidra til å forhindre misbruk.
Kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren
I dette høringssvaret kommenterer NIM kun delen som omhandlet kunstig intelligens. Kunstig intelligens synes å tilby enorme muligheter for forbedringer for enkeltmenneskets helse, for vår kunnskap om helse generelt og for helsetilbudet i samfunnet som helhet. Kunstig intelligens vil trolig fungere bedre både for individet og samfunnet desto mer informasjon som samles om enkeltindivider. Derfor åpner kunstig intelligens for noen helt nye problemstillinger rundt helsedata og vern av privatlivet. NIM anbefaler i vårt høringssvar at tilnærmingen til lovregulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren må holdes adskilt fra spørsmålet om dispensasjon fra taushetsplikt. NIM anbefaler videre at regulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren bør underlegges en grundigere behandling hvor departementet blant annet må sørge for å utarbeide tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer.