Forenkle og forbedre. Rapport fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern
I høringssvaret kommenterer NIM behandlingstilbudet til voksne med ROP-lidelser. En rekke studier vier at personer med ROP-lidelser mottar et dårligere somatiskhelsetilbud enn resten av befolkningen. Flere rusavhengige opplever heller ikke å få god nok psykisk helsehjelp. Dette utfordrer kravet til kvalitativt gode helsetjenester slik retten til høyest oppnåelige helsestandard krever. NIM mener at departementet i arbeidet med oppfølgingen av utredningen, bør se hen til denne særproblemstillingen, og finne og gjennomføre tiltak som styrker tverrfagligheten og samhandlingen med andre deler av helsevesenet for akkurat denne pasientgruppen.
Samtykkeutvalgets rapport «Bedre beslutninger, bedre behandling»
I høringssvaret kommenterer NIM tre forhold som tas opp i utredningen. De tre forholdene er oppprettholdelsen av fravær av samtykkekompetanse som vilkår for tvang, beviskravet i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd og statens sikringsplikt overfor voldsutsatte i relasjon til «fare»-vilkåret. NIMs høringssvar er ikke uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål i utredningen.
NOU 2023: 5 Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse
NIM mener at utredningen gir et solid kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å fremme og å forbedre kvinners helse. Etter NIMs syn er anbefalingene til tiltak som utvalget fremmer egnet til å forbedre etterlevelsen av kvinners rett til helse. I høringssvaret løfter NIM særlig enkelte av gruppene kvinner som omtales i utredningen. Disse er eldre kvinner, samiske kvinner, papirløse kvinner og kvinner som soner i fengsel, samt voldsutsatte kvinner. NIM stiller seg i hovedsak bak anbefalingene til tiltak i utredningen, og mener videre at departementet også bør iverksette tiltak for å forbedre helsesituasjonen til øvrige utsatte grupper kvinner som omtales i utredningen, men der utvalget ikke foreslår egne tiltak.
Innspill til Norges utkast til 25 – 27. rapport til FNs rasediskrimineringskomité (CERD)
Rapportutkast til Norges neste rapport under FNs rasediskrimineringskonvensjon har vært på høring. Rapporten skal være bredt anlagt og svare ut hvordan anbefalingene fra forrige periode har blitt fulgt opp. CERD tilbyr ikke enda forenklet rapporteringsprosedyre som ellers er vanlig. NIMs kommentarer fokuserer først og fremst på temaer hvor det er behov for mer informasjon. Det gjelder blant annet om samisk statistikk, klager om rasediskriminering, situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere. Staten skal levere sin rapport til CERD i september 2023.
Endringar i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (Om langtidsopphald for personar under 50 år i sjukeheim mv.)
Lovforslaget inneberer å lovfeste at ein kommune ikkje kan busetje personar under femti år i sjukeheim eller tilsvarande bustad som er særleg tilrettelagt for heildøgns tenester rekna for eldre. Forslaget medfører ikkje eit absolutt forbod mot å busetje yngre personar i sjukeheim mv., men dersom ein skal gjere det må personen, eller eventuelt ein pårørande, samtykke til busetjinga. NIM ynskjer i utgangspunktet forslaget velkomen, og støtter føremålet med forslaget om å hindre at personar vert flytta til sjukeheimar og tilsvarande bustadar mot viljen deira. NIM saknar likevel nærare menneskerettslege vurderingar i delar av forslaget, og særleg av CRPD artikkel 19.
Skriftlig innspill til Dokument 8:158 S (2021-2022)
NIM har gitt skriftlig innspill til justiskomiteen på Stortinget i forbindelse med et representantforslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lovgivning. I innspillet oversendes NIMs rapport «Inkorporering av CRPD i norsk rett», og rapportens hovedkonklusjoner oppsummeres.
Skriftlige innspill til Prop. 141 L (2021–2022) Endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.)
NIM har gitt skriftlige innspill til forslag om endringer i vergemålsloven. NIMs innspill kan oppsummeres på følgende måte:
Samlet sett inneholder lovproposisjonen etter NIMs syn gode og velfunderte menneskerettslige vurderinger.
De forslåtte endringene er bedre egnet til å ivareta vergehavers rett til selvbestemmelse og personlig autonomi, og er i større grad i tråd med Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
NIM vil samtidig understreke at CRPD artikkel 12 innebærer at det må innføres et system for beslutningsstøtte. Vi ser derfor frem til at departementet kommer tilbake med et forslag til helhetlig gjennomgang av vergemålsloven, i tråd med paradigmeskiftet i CRPD.
Skriftlig innspill til forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet
NIM har sendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» som skriftlig innspill til Helse og omsorgsdepartementet. Rapporten er å regne som NIMs innspill til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.
Kriminalisering og markedsføringsforbud mot konverteringsterapi
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet forslag kriminalisering og markedsføringsforbud mot konverteringsterapi. NIM mener at lovforslaget må presiseres og avgrenses for å minimere risikoen for uforholdsmessige inngrep i retten til privatliv, religionsfriheten og ytringsfriheten ved håndhevelsen av straffebudet. NIM mener det neppe er betryggende ut fra menneskerettighetene å ilegge straff for konverteringsterapi overfor personer over 18 år der de har gitt et fritt samtykke, utover de tilfeller hvor vedkommende påføres betydelig skade. NIM har noen særlige merknader knyttet til utforming av et straffebud mot konverteringsterapi mot barn, og betydningen av barnets beste ved straffeutmålingen overfor barnets omsorgspersoner. Videre knytter NIM noen kommentarer til skyldkravet og strafferammen i den foreslåtte bestemmelsen og knytter dette til vurderingen av forholdsmessighet. Avslutningsvis knytter NIM noen merknader til presiseringer av forbudet mot markedsføring av konverteringsterapi.
NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt. Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse»
Høringen reiser mange spørsmål knyttet til funksjonshemmedes menneskerettigheter. Utredningen er omfattende, og inneholder ulike og til dels detaljerte forslag til hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) best kan reguleres. Formålet med NIMs høringssvar er å klargjøre overordnede menneskerettslige rammer for personlig assistanse. NIM kommer også med enkelte innspill om kommuners menneskerettighetsansvar, plassering av BPA i lovverket, og timegrenser for å motta BPA. Gjennomgangen av menneskerettslige rammer i høringssvaret er ikke uttømmende, og NIM avventer et mer enhetlig forslag om lovgivning om BPA. At vi gir innspill til bare enkelte deler av utredningen i denne omgang betyr ikke at de øvrige delene av utredningen anses av NIM som mindre viktige eller relevante.