Skriftlig innspill til Dokument 8:158 S (2021-2022)
NIM har gitt skriftlig innspill til justiskomiteen på Stortinget i forbindelse med et representantforslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lovgivning. I innspillet oversendes NIMs rapport «Inkorporering av CRPD i norsk rett», og rapportens hovedkonklusjoner oppsummeres.
Skriftlige innspill til Prop. 141 L (2021–2022) Endringer i vergemålsloven mv. (vergemål som frivillig støttetiltak mv.)
NIM har gitt skriftlige innspill til forslag om endringer i vergemålsloven. NIMs innspill kan oppsummeres på følgende måte:
Samlet sett inneholder lovproposisjonen etter NIMs syn gode og velfunderte menneskerettslige vurderinger.
De forslåtte endringene er bedre egnet til å ivareta vergehavers rett til selvbestemmelse og personlig autonomi, og er i større grad i tråd med Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
NIM vil samtidig understreke at CRPD artikkel 12 innebærer at det må innføres et system for beslutningsstøtte. Vi ser derfor frem til at departementet kommer tilbake med et forslag til helhetlig gjennomgang av vergemålsloven, i tråd med paradigmeskiftet i CRPD.
Skriftlig innspill til forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet
NIM har sendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» som skriftlig innspill til Helse og omsorgsdepartementet. Rapporten er å regne som NIMs innspill til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.
Kriminalisering og markedsføringsforbud mot konverteringsterapi
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet forslag kriminalisering og markedsføringsforbud mot konverteringsterapi. NIM mener at lovforslaget må presiseres og avgrenses for å minimere risikoen for uforholdsmessige inngrep i retten til privatliv, religionsfriheten og ytringsfriheten ved håndhevelsen av straffebudet. NIM mener det neppe er betryggende ut fra menneskerettighetene å ilegge straff for konverteringsterapi overfor personer over 18 år der de har gitt et fritt samtykke, utover de tilfeller hvor vedkommende påføres betydelig skade. NIM har noen særlige merknader knyttet til utforming av et straffebud mot konverteringsterapi mot barn, og betydningen av barnets beste ved straffeutmålingen overfor barnets omsorgspersoner. Videre knytter NIM noen kommentarer til skyldkravet og strafferammen i den foreslåtte bestemmelsen og knytter dette til vurderingen av forholdsmessighet. Avslutningsvis knytter NIM noen merknader til presiseringer av forbudet mot markedsføring av konverteringsterapi.
NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt. Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse»
Høringen reiser mange spørsmål knyttet til funksjonshemmedes menneskerettigheter. Utredningen er omfattende, og inneholder ulike og til dels detaljerte forslag til hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) best kan reguleres. Formålet med NIMs høringssvar er å klargjøre overordnede menneskerettslige rammer for personlig assistanse. NIM kommer også med enkelte innspill om kommuners menneskerettighetsansvar, plassering av BPA i lovverket, og timegrenser for å motta BPA. Gjennomgangen av menneskerettslige rammer i høringssvaret er ikke uttømmende, og NIM avventer et mer enhetlig forslag om lovgivning om BPA. At vi gir innspill til bare enkelte deler av utredningen i denne omgang betyr ikke at de øvrige delene av utredningen anses av NIM som mindre viktige eller relevante.
Meld. St. 40 (2020-2021) – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030
NIM har sendt inn høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, i forbindelse med høring av Meld. St. 40 (2020-2021) «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030». I høringsinnspillet tar NIM opp at vi savner et tydelig skille i meldingen mellom politiske mål og folkerettslige forpliktelser, og etterlyser en forpliktelse til å gjøre menneskerettslige vurderinger i alle relevante politiske tiltak som kan påvirke menneskerettighetene. Høringen kan du følge på Stortingets nettsider.
Oppfølging av forslaga frå Tvangslovutvalet NOU 2019: 4
Høyringa gjaldt Helse- og omsorgsdepartementet si oppfølging av Tvangslovutalet si utgreiing NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. NIM meiner det framleis er behov for ytterlegare kunnskapsgrunnlag og nærare menneskerettslege vurderingar og drøftingar i det vidare arbeidet med ny tvangslovgjeving, mellom anna etter CRPD. Dette gjeld særleg dei mest inngripande formene for tvang. NIM vil også framheve viktigheita av tilstrekkelege ressursar i helse- og omsorgstenestene som ein annan viktig faktor i å hindre og minske bruken av tvang.
Forslag til regulering av «konverteringsterapi»
NIM mener at departementets forslag til forbud mot «konverteringsterapi» er innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser. Vi mener også at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre enn forslaget legger opp til.
Gjennomføring av tilgjengelighetsdirektivet (direktiv (EU) 2019/882)
NIM har levert høringsuttalelse om gjennomføring i norsk rett av EUs tilgjengelighetsdirektiv. NIM etterspør en nærmere menneskerettslig vurdering av direktivets virkninger på gjennomføringen av bestemmelser i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD).
Forslag til nye forskrifter om barnehagevirksomhet og grunnskole og videregående opplæring i Longyearbyen
NIM har avgitt høringssvar til høring om nye forskrifter om barnehagevirksomhet og grunnskole og videregående skole i Longyearbyen. Etter NIMs oppfatning gjøres det ikke tilstrekkelige vurderinger av adgangen til å begrense menneskerettighetene på Svalbard, og mer spesifikt overfor barn. NIMs konklusjon er at forslagene, slik de foreligger nå, på flere punkter kan innebære en formell forskjellsbehandling som ikke i tilstrekkelig grad er legitimert, og at de dermed kan være i strid med barnekonvensjonen artikkel 2 nr. 1. NIM oppfordrer departementet til å foreta en grundigere vurdering av særlig dette spørsmålet, og i samme utredning også vurdere nærmere retten til opplæring etter Grunnloven § 109 og barnekonvensjonen artikkel 28 og 29, samt rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser etter barnekonvensjonen artikkel 23 i lys av menneskerettslovens § 3.