Mulighet for bistand fra NIM i tilknytning til behandling av Dok. 8:50 S (2021-2022)
NIM har sendt brev til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i forbindelse med behandling av representantforslag 50 S (2021-2022). I brevet orienterer NIM om vårt arbeid med ivaretakelse av menneskerettighetene under koronapandemien, og stiller oss disponibel for å gi bistand i tilknytting til representantforslaget.
Brev til helse- og omsorgsdepartementet om behov for presiseringer i regelverket for karantene og isolasjon
NIM har sendt brev til helse- og omsorgsdepartementet med vurderinger av behov for klargjøring av vilkår for og unntak fra regler om isolasjon og smittekarantene ved mistanke om varianten omikron i covid-19-forskriften. Henvendelsen er foranlediget av Bergen kommunes lokale beslutning om at alle smittetilfeller skulle behandles som omikron, som kommunen senere gikk tilbake på.
Fri sakførsel ved påstand om brudd på EMK
NIM har sendt brev til Statens sivilrettsforvaltning og bedt om en nærmere redegjørelse for praktiseringen av reglene for fri sakførsel i saker om brudd på EMK.
Innspill til Klimautvalget 2050
NIM har sendt inn et innspill til Klimautvalget 2050, som har fått i oppgave å utrede hvilke veivalg Norge skal ta for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. NIM uttaler seg ikke om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler på klimafeltet, men fremhever de menneskerettslige rammene for utvalgets mandat. Innspillet har tre deler.
Forespørsel om møte med administrerende direktør i KS
NIM har sendt brev til administrerende direktør i KS hvor vi ber om et møte for å overlevere og presentere rapporten «Kommuner og menneskerettigheter» samt for å diskutere et mulig samarbeid om oppfølging av rapporten.
Forslag om endringer i sameloven (samelovens språkregler)
Forvaltningsområdet for samisk språk (språkområdet) gir viktige rammebetingelser for bruk og utvikling av samiske språk. NIM mener at et utvidet språkområde kan bidra til bedre gjennomføring av disse rettighetene også i byer og kommuner som er utenfor dagens språkområde. Det er samtidig viktig at rettighetsnivået i de kommuner som allerede inngår i forvaltningsområdet for samisk språk ikke svekkes. Sametingets syn på lovendringenes innhold og valg av ulike alternativer bør gis tilbørlig vekt. Berørte kommuner bør også oppmuntres til å fremme aktiv oppfølging av samelovens bestemmelser om samiske språk. Retten til muntlig svar på samisk bør beholdes i kommuner som er del av dagens forvaltningsområde.
Oppfølging av forslaga frå Tvangslovutvalet NOU 2019: 4
Høyringa gjaldt Helse- og omsorgsdepartementet si oppfølging av Tvangslovutalet si utgreiing NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. NIM meiner det framleis er behov for ytterlegare kunnskapsgrunnlag og nærare menneskerettslege vurderingar og drøftingar i det vidare arbeidet med ny tvangslovgjeving, mellom anna etter CRPD. Dette gjeld særleg dei mest inngripande formene for tvang. NIM vil også framheve viktigheita av tilstrekkelege ressursar i helse- og omsorgstenestene som ein annan viktig faktor i å hindre og minske bruken av tvang.
Åpent brev fra GANHRI til verdens ledere
NIM og 116 andre nasjonale institusjoner for menneskerettigheter ber i et åpent brev til statene på COP26 om at de forplikter seg til større utslippskutt for å sikre menneskers rett til liv og helse.
Forespørsel om møte med ny justis- og beredskapsminister
NIM har sendt brev til justis- og beredskapsministeren hvor temaet er en rekke forhold NIM håper statsråden vil prioritere i videre arbeid, slik som forholdene for innsatte i norske fengsler, ivaretakelse av barns rettigheter, erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av menneskerettighetene, og endring av vergemålssystemet i tråd med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD).
Forespørsel om møte med ny klima- og miljøminister
NIM mener det er en risiko for at Norges begrensede nasjonale utslippskutt, betydelige eksporterte forbrenningsutslipp og mangel på spesifiserte årlige planer frem til nullutslipp er i strid med grunnleggende rettigheter. For å styrke den menneskerettslige etterlevelsen på klimaområdet, anbefaler NIM den nye klima- og miljøministeren å revidere klimaloven for å lovfeste 1,5-gradersmålet, spesifisere årlige kutt frem til nullutslipp og opprette en uavhengig klimakommisjon.