Forslag til nye forskrifter om barnehagevirksomhet og grunnskole og videregående opplæring i Longyearbyen
NIM har avgitt høringssvar til høring om nye forskrifter om barnehagevirksomhet og grunnskole og videregående skole i Longyearbyen. Etter NIMs oppfatning gjøres det ikke tilstrekkelige vurderinger av adgangen til å begrense menneskerettighetene på Svalbard, og mer spesifikt overfor barn. NIMs konklusjon er at forslagene, slik de foreligger nå, på flere punkter kan innebære en formell forskjellsbehandling som ikke i tilstrekkelig grad er legitimert, og at de dermed kan være i strid med barnekonvensjonen artikkel 2 nr. 1. NIM oppfordrer departementet til å foreta en grundigere vurdering av særlig dette spørsmålet, og i samme utredning også vurdere nærmere retten til opplæring etter Grunnloven § 109 og barnekonvensjonen artikkel 28 og 29, samt rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser etter barnekonvensjonen artikkel 23 i lys av menneskerettslovens § 3.
Forslag om endringer i reglene om saksbehandlingen i Utlendingsnemnda
NIM har avgitt høringsinnspill til Justis- og beredskapsdepartementets forslag om endringer i saksbehandlingen mv. i Utlendingsnemnda. NIM foreslår endringer å for styrke muntlig høring av barn og kontradiksjonen i Utlendingsnemndas saksbehandling.
Om endringer i straffeloven mv. – påvirkningsvirksomhet
NIM mener at forslaget i sin nåværende form innebærer en betydelig risiko for krenkelse av retten til ytringsfriheten og retten til privatlivet, og at lovforslaget dermed ikke bør vedtas i sin nåværende form. For å ivareta menneskerettslige krav på en betryggende måte mener NIM at straffebudet må snevres inn for mer presist å fange opp det straffverdige påvirkningssamarbeidet. Det gjelder både klargjøring av gjerningsbeskrivelsen, rettsstridsreservasjonen, kravet til aktsomhet ved rettsvillfarelse, og forholdet til reglene om foretaksstraff. Adgangen til tvangsmiddelbruk må vurderes mer konkret opp mot handlinger av ulik karakter.
Forslag til endringer i utlendingsloven og ny forskrift (stønad til beboere i asylmottak)
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår i denne høringen å lovfeste i utlendingsloven § 95 andre ledd en adgang for Kongen til å gi bestemmelser i forskrift om stønad til beboere i asylmottak. Departementet kommer også med forslag til utforming av en ny forskrift om stønad til beboere i asylmottak. Departementet viser til flere menneskerettslige forpliktelser som sammenfattet oppstiller krav til sikring av grunnleggende levekår. NIM støtter at spørsmålene om rettigheter og plikter knyttet til stønadsordningen forskriftsreguleres med grunnlag i lov. For å bidra til at ordningen har et så presist regelverk som forholdene tillater, rettssikre rammer og bidrar til å oppfylle de menneskerettslige forpliktelsene, knytter NIM i denne høringsuttalelsen merknader til enkelte bestemmelser i utkastet til lov- og forskriftsregulering av stønad til beboere i asylmottak.
NOU 2021:6 Myndighetenes håndtering av koronapandemien – Rapport fra Koronakommisjonen
NIM leverte i november 2020 en rapport til kommisjonen om ivaretakelsen av menneskerettighetene ved håndteringen av utbruddet av covid-19, som har inngått i grunnlaget for kommisjonens juridiske vurderinger. Denne høringsuttalelsen bygger videre på gjennomgangen i rapporten.
Endringer i grenseloven, grenseforskriften mv. og nytt kapittel 60 i politiregisterforskriften om behandling av passasjerinformasjon (PNR-opplysninger)
NIM har tidligere levert høringsuttalelse om behandling av PNR-opplysninger. I denne uttalelsen ønsker NIM å gjøre departementet oppmerksom på to storkammeravgjørelser i EMD som kan være relevant for forslaget, Big Brother Watch v. Storbritannia og Centrum for Rättvisa v. Sverige. I begge dommene kom EMD til at det forelå krenkelse av EMK artikkel 8 om […]
Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning
Norges institusjon for menneskerettigheter ønsker samisk sykepleierutdanning velkommen. Utdanningen kan være et godt bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser om retten til den høyeste oppnåelige helsestandard. NIM har ingen merknader til forslaget.
NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring
NIM synes at Domstolkommisjonen har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Den har etter NIMs syn utarbeidet en grundig utredning med sikte på hvordan domstolene også fremover skal fylle sin funksjon i rettsstaten, herunder for å sikre oppfyllelsen av menneskerettighetene.
Midlertidige endringer i smittevernloven (koronasertifikat)
NIM sitt utgangspunkt at innføringen av koronasertifikat vil kunne bidra til å realisere det minste inngreps prinsipp. NIM har innspill til at innføring av bruk av koronasertifikat for å gjøre unntak fra restriksjoner innebærer et inngrep i privatlivet som etter NIMs syn krever hjemmel. NIM har videre innspill til hvordan lovreguleringen i større grad kan ivareta retten til privatliv, herunder at loven inneholder en klar avgrensning mot videre bruk av opplysninger i koronasertifikatet, og at opplysningene skal slettes etter at opplysningene er avlest. Vi kommenter også spørsmålet om usaklig forskjellsbehandling, og hvordan lovhjemmelen om å kunne gi forskrift om bruk av koronasertifikatet mer presist kan avgrenses.
Endringer i grenseloven, grenseforskriften mv. og nytt kapittel 60 i politiregisterforskriften om behandling av passasjerinformasjon (PNR-opplysninger)
NIM mener forslaget vil utgjøre en generell og udifferensiert bulkinnsamling av opplysninger, og etterlyser en nærmere redegjørelse for hvorfor departementet mener forslaget utgjør et nødvendig og forholdsmessig inngrep i retten til privatliv. NIM peker blant annet på tydeligere avgrensninger av vilkårene for søk og sammenligninger med andre registre, notifikasjon til borgerne om at deres opplysninger er blitt behandling og hensynet til gode kontrollmekanismer. NIM skulle også gjerne sett at forholdet til ytringsfriheten og offentlighetsprinsippet hadde blitt drøftet nærmere for å forhindre at forslaget utgjør en større begrensning på ytringsfriheten enn det som er nødvendig. Vi mener at spørsmål om såpas omfattende endringer i taushetspliktsbestemmelsene burde foranlediget en egen utredning og høring.