Skriftlig innspill som oppfølgning av dialogmøte med utviklingsministeren om næringsutvikling og betydningen av ansvarlig næringsliv
I påvente av åpenhetslovens ikrafttredelse, inviterte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim til et dialogmøte med sivilsamfunnet om næringsutvikling og betydningen av ansvarlig næringsliv den 27.01.2022. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) deltok med et muntlig innlegg, og har i etterkant supplert dette med et skriftlig innspill. Vårt hovedbudskap var at NIM håper åpenhetsloven kan bidra til økt kunnskap om hvordan næringslivets virksomhet kan påvirke ivaretakelsen av menneskerettighetene. For å få til dette, må næringslivet vite hvilke rettigheter loven forplikter dem til å rapportere etter. Dette er et ansvar som påhviler selskapene selv, men forutsetter også god veiledning fra blant annet myndighetene, Forbrukertilsynet og OECDs kontaktpunkt.
Skriftlig innspill til behandling av representantforslag 50 S
NIM har avgitt innspill til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i tilknytning til deres behandling av representantforslag om demokratisk kontroll av inngripende smitteverntiltak. NIM fremholder der at det er et behov for at det lovfestes et krav til skriftlige begrunnelser der forskrifter etter smittevernloven i tilknytning til håndteringen av koronapandemien griper inn i menneskerettighetene. Slike begrunnelser bør inneholde en redegjørelse for det smittevernfaglige behovet for forskriften og hvorfor den er nødvendig. Den bør også gis en begrunnelse for hvorfor andre beskyttelsestiltak ikke anses tilstrekkelige og en vurdering av forskriftens forholdsmessighet.»
Innspill til representantforslag om endringer i straffeloven for å hindre seksuell utnyttelse av barn
NIM har gitt innspill til Stortingets justiskomité i forbindelse med behandlingen av et representantforslag med forslag til endringer i straffeloven. Representantforslaget var fremsatt på bakgrunn av en dom i lagmannsretten, som reiste debatt om hvorvidt straffeloven var dekkende for kriminaliseringsforpliktelsene Norge har etter Lanzarotekonvensjonen. NIM viser til at Norge er folkerettslig forpliktet etter Lanzarotekonvensjonen til å gjennomføre plikten til å kriminalisere en rekke handlinger, og er positiv til en gjennomgang av forholdet mellom straffeloven og kriminaliseringsforpliktelsene i konvensjonen.
Oppfølging – gjennomføring av retten til et effektivt rettsmiddel
NIM sendte i 2019 et brev til Justis- og beredskapsdepartementet om gjennomføringen av et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. NIM mente at departementet burde igangsette en utrednings- og lovgivningsprosess slik at mulighetene for å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap som følge av menneskerettighetskrenkelser reguleres i lov. Det nye brevet minner om og fastholder denne anbefalingen, også i lys av nyere rettspraksis fra EMD.
Brev om behov for offentliggjøring av begrunnelser for koronatiltak som griper inn i menneskerettighetene
NIM har i dag sendt brev til flere departementer om vårt syn på behov for offentliggjøring av begrunnelser når regjeringen fatter beslutninger om koronatiltak som griper inn i menneskerettighetene.
Endringer i politiloven og politiregisterloven mv. – PSTs etterretningsoppdrag og behandling av åpent tilgjengelig informasjon
I et høringsnotat om ny politilov foreslås det å åpne for at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon. NIM mener at forslaget utgjør et uforholdsmessig inngrep i EMK artikkel 8, og at forslaget ikke kan vedtas i sin nåværende form.
Meld. St. 40 (2020-2021) – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030
NIM har sendt inn høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, i forbindelse med høring av Meld. St. 40 (2020-2021) «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030». I høringsinnspillet tar NIM opp at vi savner et tydelig skille i meldingen mellom politiske mål og folkerettslige forpliktelser, og etterlyser en forpliktelse til å gjøre menneskerettslige vurderinger i alle relevante politiske tiltak som kan påvirke menneskerettighetene. Høringen kan du følge på Stortingets nettsider.
Forslag om elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud mv.
NIM mener at adgang for påtalemyndigheten til å ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud kan bidra til å oppfylle myndighetenes menneskerettslige forpliktelser til å forebygge vold og overgrep, og til å verne om utsatte personers privat- og familieliv. Samtidig berører forslaget visse spørsmål hva gjelder retten til privatliv, bevegelsesfriheten og uskyldspresumsjonen for den som underlegges slik kontroll. NIMs merknader til høringen har som siktemål at et lovforslaget bygger på en betryggende regulering med tanke på oppfyllelse av menneskerettighetene, både for den som underlegges elektronisk kontroll, og gjennom at det sikrer en effektiv forebygging av straffbare handlinger og vern av fornærmede.
Ved besøksforbud er det etter forslaget påtalemyndigheten som skal ha adgang til å pålegge elektronisk kontroll ved brudd. I dag er det slik at det bare er i en straffesak der det adgang til å ilegge elektronisk kontroll for å sikre etterlevelse av et kontaktforbud. Behandling av retten i en straffesak gir en vesentlig mer rettssikker behandling. NIM mener at lov og forarbeider bør gi mer presise føringer for når elektronisk kontroll kan være aktuelt, og at prosessen må tilpasses for å ivareta uskyldspresumsjonen. NIM mener også at det bør oppnevnes forsvarer for den som skal underlegges slik kontroll. Videre ba NIM departementet om det også bør være adgang for påtalemyndigheten til å ilegge besøksforbud ved brudd på kontaktforbud ilagt av retten, og ikke bare ved brudd på besøksforbud ilagt av påtalemyndigheten.
Forespørsel om møte med kommunal- og distriktsminister
NIM har sendt brev til kommunal og distriksminister Bjørn Arild Gram hvor vi ber om et møte for å overlevere og presentere rapporten «Kommuner og menneskerettigheter» og dens anbefalinger.
Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskolelova
NIM er positive til forslaget om å innføre en generell bestemmelse i den nye opplæringsloven om elevens beste, og at barns rett til medvirkning og til å bli hørt synliggjøres i lovforslaget. NIM har også noen kommentarer til barns klageadgang. I høringssvaret kommer NIM også med noen merknader knyttet til retten til opplæring i og på de samiske språkene, retten til opplæring i kvensk eller finsk, samt retten til opplæring for barn på reise. NIM har også innspill til forslaget om å innføre hjemler for fysiske inngrep mot elever. NIM mener forslaget om å nekte videregående opplæring for barn over 16 år uten gyldig opphold, kan være i strid med prinsippet om barnets beste og diskrimineringsforbudet.