NOU 2022: 3 På trygg grunn
NIM har gitt uttalelse til høringen av NOU 2022: 3 På trygg grunn. Formålet med NIMs høringssvar er å trekke opp menneskerettslige rammer for myndighetenes plikt til å beskytte liv, herunder plikten til å etterforske og identifisere årsaken til at liv gikk tapt som følge av en naturkatastrofe. NIMs inntrykk er at utvalget generelt har drøftet grundig årsakene til skredet på Gjerdrum og kommet med forslag til en rekke tiltak om hvordan staten kan ta skritt for å gjennomføre flertallets nullvisjon om at ingen flere liv skal gå tapt i kvikkleireskred. Dette er veldig positivt. NIM stiller seg samtidig bak Gjerdrumutvalget i at det er et økende behov for faglige vurderinger av hvilken betydning klimaendringer og økt nedbør kan få for kvikkleireskred.
NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt. Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse»
Høringen reiser mange spørsmål knyttet til funksjonshemmedes menneskerettigheter. Utredningen er omfattende, og inneholder ulike og til dels detaljerte forslag til hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) best kan reguleres. Formålet med NIMs høringssvar er å klargjøre overordnede menneskerettslige rammer for personlig assistanse. NIM kommer også med enkelte innspill om kommuners menneskerettighetsansvar, plassering av BPA i lovverket, og timegrenser for å motta BPA. Gjennomgangen av menneskerettslige rammer i høringssvaret er ikke uttømmende, og NIM avventer et mer enhetlig forslag om lovgivning om BPA. At vi gir innspill til bare enkelte deler av utredningen i denne omgang betyr ikke at de øvrige delene av utredningen anses av NIM som mindre viktige eller relevante.
Endringer i eksportkontrollforskriften
NIM har avgitt høringsuttalelse om foreslåtte endringer i eksportkontrollforskriften. Forslaget innebærer en presisering av at også overføring av akademisk kunnskap kan omfattes av plikten til å søke lisens. Overtredelse av bestemmelsene er straffbart. NIM peker på uklarheter i utforming og hjemmelsgrunnlaget, og at dette kan ha en «nedkjølende effekt» på ytrings- og informasjonsfriheten i akademia.
NOU 2022: 2 – Akademisk ytringsfrihet
NIM har skrevet høringsuttalelse om NOU 2022:2, om akademisk ytringsfrihet. NIM fremhever særlig at de ytringsutfordringene som utvalget har behandlet ikke bare er utfordringer for akademia, men også for resten av samfunnet. En styrket akademisk ytringsfrihet er derfor også av samfunnsmessig betydning. Dette gjelder både formidling, forskning og undervisning.
Ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffing av vald og trakassering i arbeidslivet, og endringar i arbeidsmiljølova sitt regelverk om trakassering
NIM meiner at ratifikasjonen av ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffing av vald og trakassering i arbeidslivet, og dei føreslegne endringane om presiseringar i arbeidsmiljølova sine føresegner om trakassering og seksuell trakassering, vil kunne bidra til betre etterlevinga av statens menneskerettslege plikt til å førebygge og nedkjempe vald og trakassering, inkludert seksuell trakassering.
Behov for å styrke strukturer og systemer for innhenting av kunnskap fra barn
NIM har sendt brev til barne- og familieminister Kjersti Toppe om behov for å styrke systemer og strukturer for å ivareta barns rett til medvirkning.
Innspill til EU-kommisjonens forslag til direktiv for virksomheters aktsomhetsvurderinger om menneskerettigheter, klima og miljø
NIM har sendt innspill til EU-kommisjonens forslag til direktiv for virksomheters aktsomhetsvurderinger om menneskerettigheter, klima og miljø. NIM ønsker forslaget velkommen, og har i innspillet fokusert på virkeområdet til direktivet både når det gjelder menneskerettigheter og miljø (artikkel 2 og 3 (b) og (c)). NIM har også gitt kommentarer til artikkel 15 om klima.
Tredjepartsintervensjon til EMD i den norske klimasaken
Sammen med de europeiske nasjonale institusjonene for menneskerettigheter (ENNHRI), har NIM inngitt et tredjepartsinnlegg til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i den norske klimasaken Greenpeace Nordic and others v. Norway. Saken er prioritert som en potensiell «impact case», som reiser «important question[s] of general interest capable of having major implications for domestic legal systems or for the European system». I innlegget peker NIM særlig på betydningen av offentlig tilgjengelige utredninger av den potensielle klimaeffekten av fremtidige forbrenningsutslipp før det gis tillatelser til å lete etter ny olje og gass. Formålet med dette er å sikre miljø- og demokratihensyn, og at menneskerettighetene forblir effektive.
Forslag om å forlenge straffegjennomføringsloven kapittel 3 A (straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom)
NIM har avgitt høringssvar til forslaget om å videreføre straffegjennomføringsloven kapittel 3A som omhandler regler om straffegjennomføring under utbruddet av en allmennfarlig smittsom sykdom, som covid-19. NIM mener at vurderingen av behovet for forlengelse må foretas i lys av et oppdatert faglig grunnlag. Dersom det er behov for å innføre regler av mer generelle beredskapshensyn, mener NIM at dette bør inngå i en større diskusjon om hvilke beredskapshjemler vi skal ha i norsk rett.
Skriftlig innspill til Dokument 8:236 S (2021-2022)
NIM har sendt et skriftlig innspill til høring om Dokument 8:236 (2021-2022) i Stortingets energi- og miljøkomité. Innspillet følger opp NIMs utredning om Grunnloven § 112 og plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD). Innspillet fokuserer særlig på krav til konsekvensutredning av klimavirkninger fra eksportert norsk olje og gass på PUD-stadiet.