Innspill til Straffelovrådets arbeid med å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd
NIM har skrevet et innspill til straffelovrådet hvor vi gjør rede for hvilke krav menneskerettighetene stiller til lovgivning på straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd og en såkalt «samtykkelov». Et menneskerettslig krav er at individets fysiske og psykiske integritet og seksuelle selvbestemmelsesrett må sikres ved at ufrivillig seksuell omgang er kriminalisert i nasjonal lovgivning. Det er også klart, etter menneskerettighetene, at det ikke kan kreves fysisk motstand for at noe skal anses som voldtekt. Samtidig setter ikke menneskerettighetene spesifikke krav til hvordan lovteksten utformes for å ivareta disse menneskerettslige kravene. Videre er det et ufravikelig krav at det fremgår rimelig presist av lovgivningen hvilke handlinger som dekkes av straff. NIM mener menneskerettighetene tilsier at det er behov for at straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd endres slik at de i større grad fanger opp ufrivillig seksuell omgang. Situasjoner der en person verbalt eller gjennom annen kommunikasjon har avvist den seksuelle omgangen, er slik NIM ser det ikke tilstrekkelig dekket i dagens straffelovgivning.
Brev om fornyet A-status til Stortingets presidentskap
NIM har sendt brev til Stortingets presidentskap hvor vi informerer om at GANHRI har gått inn for å forlenge NIMs A-status for fem nye år.
Oversendelse av NIMs rapport «Rus og menneskerettigheter» til landets kommuner og statsforvaltere
NIM har oversendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» til landets kommuner og statsforvaltere. I brevet redegjør vi for hvilke problemstillinger som omtales i rapporten, og trekker frem enkelte områder som er særlig relevante for kommunenes og statsforvalternes arbeid.
Skriftlig innspill til forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet
NIM har sendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» som skriftlig innspill til Helse og omsorgsdepartementet. Rapporten er å regne som NIMs innspill til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.
Kriminalisering og markedsføringsforbud mot konverteringsterapi
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet forslag kriminalisering og markedsføringsforbud mot konverteringsterapi. NIM mener at lovforslaget må presiseres og avgrenses for å minimere risikoen for uforholdsmessige inngrep i retten til privatliv, religionsfriheten og ytringsfriheten ved håndhevelsen av straffebudet. NIM mener det neppe er betryggende ut fra menneskerettighetene å ilegge straff for konverteringsterapi overfor personer over 18 år der de har gitt et fritt samtykke, utover de tilfeller hvor vedkommende påføres betydelig skade. NIM har noen særlige merknader knyttet til utforming av et straffebud mot konverteringsterapi mot barn, og betydningen av barnets beste ved straffeutmålingen overfor barnets omsorgspersoner. Videre knytter NIM noen kommentarer til skyldkravet og strafferammen i den foreslåtte bestemmelsen og knytter dette til vurderingen av forholdsmessighet. Avslutningsvis knytter NIM noen merknader til presiseringer av forbudet mot markedsføring av konverteringsterapi.
Oversendelse av NIMs rapport «Rus og menneskerettigheter» til barne- og familieministeren
NIM har oversendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» til barne- og familieministeren. I brevet redegjør vi for rapportens viktigste problemstillinger innenfor statsrådenes ansvarsområder, og ber om møte for overrekkelse av rapporten.
Oversendelse av NIMs rapport «Rus og menneskerettigheter» til justis- og beredskapsministeren
NIM har oversendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» til justis- og beredskapsministeren. I brevet redegjør vi for rapportens viktigste problemstillinger innenfor statsrådenes ansvarsområder, og ber om møte for overrekkelse av rapporten.
Oversendelse av NIMs rapport «Rus og menneskerettigheter» til helse- og omsorgsministeren
NIM har oversendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» til helse- og omsorgsministeren. I brevet redegjør vi for rapportens viktigste problemstillinger innenfor statsrådenes ansvarsområder, og ber om møte for overrekkelse av rapporten.
Andre innspill til Klimautvalget 2050
NIM gir sitt andre innspill til Klimautvalget 2050 etter invitasjon til å komme med innspill til 10 utvalgte temaet innen 30. september 2022. Som supplement til det første innspillet, knyttes noen korte bemerkninger til noen relevante spørsmål fra utvalget.
Endringer i etterretningstjenesteloven
NIM har levert svar på høringen om endringer i etterretningstjenesteloven, som særlig gjelder endringer i beslutningsprosedyrene for tilrettelagt innhenting, blant annet i den nevnte § 7-3. Høringsuttalelsen til NIM konsentrerer seg særlig om regelverkets betydning for kildevernet. NIM fremhever at reelle spørsmål om kildevern nok kan oppstå i flere tilfeller enn det lovteksten og høringsnotatet forutsetter. Videre merker NIM seg at departementet i større grad enn tidligere går inn for domstolskontroll ved søk og innhenting. Dette er klart en endring i retning av de kriteriene som EMD etterspør, og som bedre ivaretar hensynene til uavhengighet. Etter NIMs syn gir imidlertid ikke loven og høringsnotatet tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om domstolsprøvingen vil innebære tilstrekkelig og effektiv rettsikkerhetsgaranti. NIM knytter også noen kommentarer til EOS-utvalgets kontrollfunksjon og at følgene av at regjeringen har besluttet å sette § 7-3 i kraft for test og utviklingsformål.