Meld. St. 40 (2020-2021) – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030
NIM har sendt inn høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, i forbindelse med høring av Meld. St. 40 (2020-2021) «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030». I høringsinnspillet tar NIM opp at vi savner et tydelig skille i meldingen mellom politiske mål og folkerettslige forpliktelser, og etterlyser en forpliktelse til å gjøre menneskerettslige vurderinger i alle relevante politiske tiltak som kan påvirke menneskerettighetene. Høringen kan du følge på Stortingets nettsider.
Forslag om elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud mv.
NIM mener at adgang for påtalemyndigheten til å ilegge elektronisk kontroll ved brudd på besøksforbud kan bidra til å oppfylle myndighetenes menneskerettslige forpliktelser til å forebygge vold og overgrep, og til å verne om utsatte personers privat- og familieliv. Samtidig berører forslaget visse spørsmål hva gjelder retten til privatliv, bevegelsesfriheten og uskyldspresumsjonen for den som underlegges slik kontroll. NIMs merknader til høringen har som siktemål at et lovforslaget bygger på en betryggende regulering med tanke på oppfyllelse av menneskerettighetene, både for den som underlegges elektronisk kontroll, og gjennom at det sikrer en effektiv forebygging av straffbare handlinger og vern av fornærmede.
Ved besøksforbud er det etter forslaget påtalemyndigheten som skal ha adgang til å pålegge elektronisk kontroll ved brudd. I dag er det slik at det bare er i en straffesak der det adgang til å ilegge elektronisk kontroll for å sikre etterlevelse av et kontaktforbud. Behandling av retten i en straffesak gir en vesentlig mer rettssikker behandling. NIM mener at lov og forarbeider bør gi mer presise føringer for når elektronisk kontroll kan være aktuelt, og at prosessen må tilpasses for å ivareta uskyldspresumsjonen. NIM mener også at det bør oppnevnes forsvarer for den som skal underlegges slik kontroll. Videre ba NIM departementet om det også bør være adgang for påtalemyndigheten til å ilegge besøksforbud ved brudd på kontaktforbud ilagt av retten, og ikke bare ved brudd på besøksforbud ilagt av påtalemyndigheten.
Forslag til ny opplæringslov og endringer i friskolelova
NIM er positive til forslaget om å innføre en generell bestemmelse i den nye opplæringsloven om elevens beste, og at barns rett til medvirkning og til å bli hørt synliggjøres i lovforslaget. NIM har også noen kommentarer til barns klageadgang. I høringssvaret kommer NIM også med noen merknader knyttet til retten til opplæring i og på de samiske språkene, retten til opplæring i kvensk eller finsk, samt retten til opplæring for barn på reise. NIM har også innspill til forslaget om å innføre hjemler for fysiske inngrep mot elever. NIM mener forslaget om å nekte videregående opplæring for barn over 16 år uten gyldig opphold, kan være i strid med prinsippet om barnets beste og diskrimineringsforbudet.
Innspill til Klimautvalget 2050
NIM har sendt inn et innspill til Klimautvalget 2050, som har fått i oppgave å utrede hvilke veivalg Norge skal ta for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. NIM uttaler seg ikke om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler på klimafeltet, men fremhever de menneskerettslige rammene for utvalgets mandat. Innspillet har tre deler.
Forslag om endringer i sameloven (samelovens språkregler)
Forvaltningsområdet for samisk språk (språkområdet) gir viktige rammebetingelser for bruk og utvikling av samiske språk. NIM mener at et utvidet språkområde kan bidra til bedre gjennomføring av disse rettighetene også i byer og kommuner som er utenfor dagens språkområde. Det er samtidig viktig at rettighetsnivået i de kommuner som allerede inngår i forvaltningsområdet for samisk språk ikke svekkes. Sametingets syn på lovendringenes innhold og valg av ulike alternativer bør gis tilbørlig vekt. Berørte kommuner bør også oppmuntres til å fremme aktiv oppfølging av samelovens bestemmelser om samiske språk. Retten til muntlig svar på samisk bør beholdes i kommuner som er del av dagens forvaltningsområde.
Oppfølging av forslaga frå Tvangslovutvalet NOU 2019: 4
Høyringa gjaldt Helse- og omsorgsdepartementet si oppfølging av Tvangslovutalet si utgreiing NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven – Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgstjenesten. NIM meiner det framleis er behov for ytterlegare kunnskapsgrunnlag og nærare menneskerettslege vurderingar og drøftingar i det vidare arbeidet med ny tvangslovgjeving, mellom anna etter CRPD. Dette gjeld særleg dei mest inngripande formene for tvang. NIM vil også framheve viktigheita av tilstrekkelege ressursar i helse- og omsorgstenestene som ein annan viktig faktor i å hindre og minske bruken av tvang.
Forslag om å forlenge straffegjennomføringsloven kapittel 3 A
NIM har levert høringssvar til Justis- og beredskapsdepartementets høring om forlengelse av straffegjennomføringsloven kapittel 3 A om straffegjennomføring under utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom. NIM mener at forlengelse av reglene på nåværende tidspunkt krever oppdaterte vurderinger fra helsemyndighetene. NIM fraråder å gjøre reglene permanente, og mener at behovet for permanente beredskapshjemler i straffegjennomføringsloven må sees i lys av beredskapslovgivningen generelt gjennom grundige utredninger av behovene knyttet til fremtidige kriser. NIM peker på at reglene åpner for inngrep i de innsattes menneskerettigheter, blant annet gjennom besøksbegrensninger og isolasjon (utelukkelse), og at det derfor er behov for grundige forholdsmessighetsvurderinger. NIM har for øvrig forslag til mindre endringer i de eksisterende reglene dersom departementet skulle gå videre med forslag til forlengelser.
Forslag til regulering av «konverteringsterapi»
NIM mener at departementets forslag til forbud mot «konverteringsterapi» er innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser. Vi mener også at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre enn forslaget legger opp til.
Forslag til endringer i utlendingsloven og ny forskrift (statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak)
NIM har avgitt høringsuttalelse om forslag til endringer i utlendingsloven og ny forskrift (statlig tilsyn med omsorgen for enslige mindreårige som bor i asylmottak). Løsningen lovgiver har valgt innebærer at barn som bor på asylmottak får et mer begrenset omsorgstilbud enn de barna som barnevernsmyndighetene har omsorgen for. Vi mener dette øker behovet for et godt tilsyn, og gir anbefalinger om hvordan tilsynet kan sikres.
Gjennomføring av tilgjengelighetsdirektivet (direktiv (EU) 2019/882)
NIM har levert høringsuttalelse om gjennomføring i norsk rett av EUs tilgjengelighetsdirektiv. NIM etterspør en nærmere menneskerettslig vurdering av direktivets virkninger på gjennomføringen av bestemmelser i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD).