Første handlingsplan mot hets og diskriminering av samer
I dag la regjeringen frem den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. I dag la regjeringen frem den første nasjonale handlingsplanen mot hets og diskriminering av samer. Handlingsplanen har 32 tiltak og er fordelt på tre innsatsområder: 1. Dialog og et velfungerende demokrati, 2. Kunnskap og kompetanse, og 3. Trygghet og sikkerhet.
Skriftlig innspill til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
NIM har gitt innspill til FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Komiteen skal utarbeide en general comment om sammenhengen mellom miljø og bærekraftig utvikling. NIM understreker behovet for å tydeliggjøre staters miljøansvar, beskytte utsatte grupper og kommende generasjoner, og styrke urfolks rettigheter.
Tilsynsrådet melder om fortsatt store menneskerettslige utfordringer på Trandum
Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet kommer i sin årsmelding for 2024 med sterk kritikk av dagens praksis ved Trandum utlendingsinternat. Tilsynet legger til grunn at menneskene som er internert fortsatt ikke får sine grunnleggende menneskerettigheter ivaretatt.
Myndighetenes håndtering av koronapandemien
NIM viser til høring om myndighetenes håndtering av koronapandemien den 2. desember 2024, herunder vårt høringsinnspill og svar på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Våre innspill dreide seg særlig om tre hovedpunkter: menneskerettslige rammer for pandemihåndtering, sårbare grupper og effektiv kontroll av rettigheter. I denne høringsuttalelsen utdyper vi noen få problemstillinger som ble foranlediget av komiteens spørsmål.
Forslag til endringer i bostøtteloven
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til kommunal- og distriktsdepartementets høring om forslag til endringer i bostøtteloven om behandling av personopplysninger og automatiserte avgjørelser. Etter NIMs syn bør tiltak eller lovgivning som de som her er på høring utredes med henblikk på menneskerettslige implikasjoner. Det gjelder både personvernkonsekvenser, men også konsekvenser for andre menneskerettigheter. NIM savner en nærmere vurdering av hvordan tiltakene står seg opp mot menneskerettighetene. På enkelte punkter er det også noe uklart hvordan forslaget forholder seg til eksisterende regelverk, og vi utdyper noen punkter til vurdering i vår høringsuttalelse.
Brev fra NIM til statsminister Jonas Gahr Støre
NIM har sendt brev til statsminister Jonas Gahr Støre med anmodning om et møte. Brevet er sendt i forbindelse med utgangen av åremålet til NIMs direktør Adele Matheson Mestad 31. mars 2025.
Lov og forskriftsendringer for å kunne opprette individregistre over barn i barnehager og barn i grunnskoleopplæring
Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette et omfattende register for å samle statistikk over ressursbruk og resultater i barnehager og grunnskoler. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningssektoren. Etter NIMs syn opprettelsen av registrene bidra til å styrke oppfyllelsen av barns rettigheter, fordi et godt kunnskapsgrunnlag ofte er en forutsetning for optimal realisering av barns rettigheter. NIM peker på at registrene samtidig utgjør et betydelig inngrep i retten til privatliv. NIM er særlig bekymret for mulig formålsutglidning, som utlevering av data til NAV. Det anbefales å lovfeste klare begrensninger og rettssikkerhetsgarantier for å sikre at data brukes i tråd med registerets formål. NIM er også kritisk til manglende omtale av kunstig intelligens og etterlyser tiltak for å forhindre diskriminering og feilaktige analyser ved bruk av slike verktøy.
Videre anbefales at samisk språk inkluderes i registrene, da dette er avgjørende for å oppfylle Norges menneskerettighetsforpliktelser og forbedre politikkutforming for det samiske samfunnet.
Anmodning om møte angående videre oppfølging av Meld. St. 5 (2024-2025)
NIM har sendt brev til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre for å be om et møte angående videre oppfølging om del 1 av forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet – Meld. St. 5 (2024-2025).
Karikaturer – ytringsfrihetens kanarifugl
I dag er det ti år siden terrorangrepet på hovedkvarteret til det franske satiremagasinet Charlie Hebdo, der 12 personer ble drept og 11 skadet. Satiremagasinet hadde publisert karikaturtegninger av blant annet profeten Muhammed.
Har du hørt om svensken, dansken og nordmannen …
«Har du hørt om svensken, dansken og nordmannen … som ikke skjønte vitsen med menneskerettighetene?» Kronikk av Anine Kierulf, UiO og NIM, for tiden konstituert dommer Borgarting lagmannsrett. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 21. desember.