NIMs høringsuttalelse til NOU 2022: 8 om en ny minerallov fokuserer i hovedsak på forslaget om å kunne inngå avtaler om å frasi seg menneskerettighetsbeskyttelsen i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Høringsuttalelsen stiller også spørsmål ved forslagets bestemmelser om konsultasjonsrett, og om terminologien i formålsbestemmelsen.
NIM har gitt innspill til Europakommisjonens forslag til forordning om pressefrihet, som også vil ha betydning for Norge. Et hovedsynspunkt er at dagens Norske regulering allerede verner pressefriheten sterkere enn i det foreslåtte regelverket. Norge kan opprettholde sitt sterkere vern, men høringsuttalelsen peker på noen hovedområder som bør få oppmerksomhet ved en fremtidig implementering og ved norske myndigheters arbeid frem til da.
NIM har gitt skriftlig innspill til justiskomiteen på Stortinget i forbindelse med et representantforslag om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lovgivning. I innspillet oversendes NIMs rapport «Inkorporering av CRPD i norsk rett», og rapportens hovedkonklusjoner oppsummeres.
NIM har gitt skriftlige innspill til forslag om endringer i vergemålsloven. NIMs innspill kan oppsummeres på følgende måte:
Samlet sett inneholder lovproposisjonen etter NIMs syn gode og velfunderte menneskerettslige vurderinger.
De forslåtte endringene er bedre egnet til å ivareta vergehavers rett til selvbestemmelse og personlig autonomi, og er i større grad i tråd med Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
NIM vil samtidig understreke at CRPD artikkel 12 innebærer at det må innføres et system for beslutningsstøtte. Vi ser derfor frem til at departementet kommer tilbake med et forslag til helhetlig gjennomgang av vergemålsloven, i tråd med paradigmeskiftet i CRPD.
NIM har avgitt høringssvar til forslag til ny forskrift om medvirkning i barnevernet. NIM mener at utkastet til forskrift gir et godt rettslig rammeverk for ivaretakelsen av retten til medvirkning, men har enkelte kommentarer og forbedringspunkter.
NIM har skrevet et innspill til straffelovrådet hvor vi gjør rede for hvilke krav menneskerettighetene stiller til lovgivning på straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd og en såkalt «samtykkelov». Et menneskerettslig krav er at individets fysiske og psykiske integritet og seksuelle selvbestemmelsesrett må sikres ved at ufrivillig seksuell omgang er kriminalisert i nasjonal lovgivning. Det er også klart, etter menneskerettighetene, at det ikke kan kreves fysisk motstand for at noe skal anses som voldtekt. Samtidig setter ikke menneskerettighetene spesifikke krav til hvordan lovteksten utformes for å ivareta disse menneskerettslige kravene. Videre er det et ufravikelig krav at det fremgår rimelig presist av lovgivningen hvilke handlinger som dekkes av straff. NIM mener menneskerettighetene tilsier at det er behov for at straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd endres slik at de i større grad fanger opp ufrivillig seksuell omgang. Situasjoner der en person verbalt eller gjennom annen kommunikasjon har avvist den seksuelle omgangen, er slik NIM ser det ikke tilstrekkelig dekket i dagens straffelovgivning.
NIM har sendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» som skriftlig innspill til Helse og omsorgsdepartementet. Rapporten er å regne som NIMs innspill til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet forslag kriminalisering og markedsføringsforbud mot konverteringsterapi. NIM mener at lovforslaget må presiseres og avgrenses for å minimere risikoen for uforholdsmessige inngrep i retten til privatliv, religionsfriheten og ytringsfriheten ved håndhevelsen av straffebudet. NIM mener det neppe er betryggende ut fra menneskerettighetene å ilegge straff for konverteringsterapi overfor personer over 18 år der de har gitt et fritt samtykke, utover de tilfeller hvor vedkommende påføres betydelig skade. NIM har noen særlige merknader knyttet til utforming av et straffebud mot konverteringsterapi mot barn, og betydningen av barnets beste ved straffeutmålingen overfor barnets omsorgspersoner. Videre knytter NIM noen kommentarer til skyldkravet og strafferammen i den foreslåtte bestemmelsen og knytter dette til vurderingen av forholdsmessighet. Avslutningsvis knytter NIM noen merknader til presiseringer av forbudet mot markedsføring av konverteringsterapi.
NIM gir sitt andre innspill til Klimautvalget 2050 etter invitasjon til å komme med innspill til 10 utvalgte temaet innen 30. september 2022. Som supplement til det første innspillet, knyttes noen korte bemerkninger til noen relevante spørsmål fra utvalget.
NIM har levert svar på høringen om endringer i etterretningstjenesteloven, som særlig gjelder endringer i beslutningsprosedyrene for tilrettelagt innhenting, blant annet i den nevnte § 7-3. Høringsuttalelsen til NIM konsentrerer seg særlig om regelverkets betydning for kildevernet. NIM fremhever at reelle spørsmål om kildevern nok kan oppstå i flere tilfeller enn det lovteksten og høringsnotatet forutsetter. Videre merker NIM seg at departementet i større grad enn tidligere går inn for domstolskontroll ved søk og innhenting. Dette er klart en endring i retning av de kriteriene som EMD etterspør, og som bedre ivaretar hensynene til uavhengighet. Etter NIMs syn gir imidlertid ikke loven og høringsnotatet tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om domstolsprøvingen vil innebære tilstrekkelig og effektiv rettsikkerhetsgaranti. NIM knytter også noen kommentarer til EOS-utvalgets kontrollfunksjon og at følgene av at regjeringen har besluttet å sette § 7-3 i kraft for test og utviklingsformål.