NIM er positive til at departementet ønsker å regulere behandlingen av personopplysninger i forbindelse med programmet Sammen på vei. I høringsuttalelsen etterlyser NIM en nærmere vurdering av hvor inngripende lagringstiden anses å være overfor barnet. NIM peker på at privatlivsimplikasjonene vil kunne få gradvis større betydning etter hvert som barnet blir eldre.
I høringssvaret kommenterer NIM behandlingstilbudet til voksne med ROP-lidelser. En rekke studier vier at personer med ROP-lidelser mottar et dårligere somatiskhelsetilbud enn resten av befolkningen. Flere rusavhengige opplever heller ikke å få god nok psykisk helsehjelp. Dette utfordrer kravet til kvalitativt gode helsetjenester slik retten til høyest oppnåelige helsestandard krever. NIM mener at departementet i arbeidet med oppfølgingen av utredningen, bør se hen til denne særproblemstillingen, og finne og gjennomføre tiltak som styrker tverrfagligheten og samhandlingen med andre deler av helsevesenet for akkurat denne pasientgruppen.
I høringssvaret kommenterer NIM tre forhold som tas opp i utredningen. De tre forholdene er oppprettholdelsen av fravær av samtykkekompetanse som vilkår for tvang, beviskravet i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd og statens sikringsplikt overfor voldsutsatte i relasjon til «fare»-vilkåret. NIMs høringssvar er ikke uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål i utredningen.
Faste beløpsgrenser mv – og menneskerettslige avveininger Norges institusjon for menneskerettigheter har ikke kommentarer til forslaget om ny modell for behovsprøving som sådan, eller forslag til generelle beløpsgrenser. Det kan neppe utledes selvstendige krav til rettshjelp av menneskerettighetene. Det er også anledning til å oppstille nasjonale vilkår for rettshjelp. I visse tilfeller er imidlertid rettshjelp […]
NIM har kommentert høringsnotatets forslag til endring av trossamfunnsloven § 6. Departementet har foreslått at tilskudd og registrering etter trossamfunnsloven kan nektes dersom et tros- og livssynssamfunn «motarbeider den demokratiske styreformen». NIM mener at ordlyden er vid, og innebærer et stort rom for skjønnsutøvelse som kan gå på bekostning av hensynet til forutberegnelighet og likebehandling. NIM etterlyser en klarere angivelse av både de behov forslaget skal ivareta og av vilkårets rekkevidde. NIM stiller også spørsmål ved om forslaget vil realisere ytringsfrihetens begrunnelse på en best mulig måte.
NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag fra Kunnskapsdepartementet om regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i ny opplæringslov og privatskoleloven. Etter NIMs syn er det nødvendig for å sikre en betryggende menneskerettslig oppfyllelse, blant annet av barnekonvensjonen, at skranker for adgangen til bruk av fysisk makt er presist og klart regulert, og ledsages av rettssikkerhetsgarantier. Det skal være forutsigbart for den enkelte når myndighetene kan gripe inn med tvang og inngrep i den enkeltes personlige frihet, og regelverket må derfor være tilstrekkelig klart. Dette er nødvendig for å forebygge ulovlig, unødvendig og uforholdsmessig maktbruk. Samtidig er det også viktig for å sikre adgang til bruk av makt der det er nødvendig for å beskytte barnet selv eller andre personer mot skade. Videre er det nødvendig at regelverket legger til rette for effektiv forbygning av fysisk inngripen overfor barn.
Kunnskapsdepartementet ønsker med forslaget å ivareta disse hensynene. NIMs har flere innspill til lovslaget for å sikre at hensynene og rettighetene ivaretas.
NIM har avgitt høringsuttalelse til forslag fra Barne- og familiedepartementet om forbud i ekteskapsloven mot at søskenbarn inngår ekteskap med hverandre.
NIM har gitt innspill til kommunal- og distriktsdepartementet som har sendt «NOU 2023:9 Generalistkommunesystemet – Likt ansvar – ulike forutsetninger» på høring. Vi mener at det i den videre oppfølgingen av utredningen også bør tas hensyn til kommunenes menneskerettighetsansvar. I høringsuttalelsen redegjør vi for dette ansvaret og for NIMs arbeid på feltet.
Høyringa gjeld eit forslag frå Helse- og omsorgsdepartementet om at ansvaret for helse- og omsorgstenester for internerte på utlendingsinternat vert overført frå politiet til kommunane der utlendingsinternatet ligg. Forslaget inneberer einskilde endringar i helse- og omsorgstenestelova og i utlendingsinternatforskrifta.
NIM etterlyser nærare menneskerettslege vurderingar av forslaget, særleg i lyset av den skjerpa aktsemda ovanfor fridomsrøva personar som følgjer av EMD sin praksis. Vidare ber NIM om at departementet sikrar at dei føreslegne endringane i § 5 i utlendingsforskrifta ikkje inneberer utilsikta endringar i internerte sine helserettar, slik dei føreslegne endringane etter vårt syn gjer per no.
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til departementets forslag til endringer i utlendingsloven om utvidet adgang til frihetsberøvelse mv. i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser. I høringssvaret supplerer NIM departementets redegjørelse for de menneskerettslige sidene forslagene reiser. Videre kommenterer vi betydningen av returvernet for adgangen til internering med sikte på utsendelse og gir innspill til behovet for å vurdere revisjon av reglene for behandlingen av sikkerhetssaker, herunder reglene om oppnevning av særskilt advokat.