NIM påpeker i en uttalelse til Utdanningsdirektoratet at det menneskerettslige grunnlaget i det nylig vedtatte læreplanverket er gitt en tydelig plass i den overordnede delen, men at «det menneskerettslige grunnlaget blir langt svakere når vi beveger oss fra overordnet del til tverrfaglige tema og kjerneelementer innenfor de ulike fagene.»
NIM mener at forslaget fra Justisdepartementet om effektivisering av regelverket for bortvisning av tredjelandsborgere (ikke EØS-borgere) i forbindelse med asylsaksbehandling ikke reiser noen menneskerettslige problemstillinger.
NIM mener at forslaget om å etablere et nytt grunnlag for utvisning av både utlendinger uten oppholdstillatelse, med midlertidig oppholdstillatelse og med permanent oppholdstillatelse, ikke er i strid med Norges menneskerettslige forpliktelser etter Grunnloven eller internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.
NIM mener at forslaget om å innføre en absolutt aldersgrense på 18 år for å gifte seg er i tråd med anbefalinger fra FNs barnekomité og at det er positivt at departementet har utredet forslaget opp mot Norges internasjonale forpliktelser. Ut over det har ikke NIM merknader til lovforslaget.
NIM mener at spørsmålet om fengsling av barn er et område hvor det er lite tilrådelig at det norske regelverket, eller praktiseringen av dette, balanserer helt på grensen av hva som er tilrådelig innenfor konvensjonenes grenser. En slik balansegang vil lett kunne føre til situasjoner hvor Norge faktisk blir dømt for brudd på EMK artikkel 3.
NIM mener at det bør fastsettes mer presise kriterier som ivaretar at informasjon fra skjulte tvangsmidler kun kan brukes til forebygging utenfor opprinnelsessaken dersom det er forholdsmessig.
Selv om NIM i utgangspunktet er enig i departementets konklusjoner, mener vi at administrativt tap av statsborgerskap på grunn av statsfiendtlige handlinger kan innebære en viss risiko for at staten krenker sine menneskerettslige forpliktelser.
NIM skriver i sin uttalelse til forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn at det bør legges opp til jevnlige evalueringer av både lovverket og praktiseringen, fordi den menneskerettslige vurderingen ikke bare vil avhenge av hvordan lovverket utformes, men også hvordan vilkårene i lovverket praktiseres.
NIM skriver i sin uttalelse at menneskerettighetene ikke gir føringer for om saker som nå behandles for fylkesnemnda bør behandles av domstolene, eller om UNE bør erstattes med en forvaltningsdomstol for utlendingssaker.
Temaet som tas spesielt opp er pågripelse av barn og barnefamilier. Etter NIMs syn bør det komme klarere frem i forarbeidene at det skal gjøres en vurdering av hensynet til barnets beste.