Høringen gjelder forslag til endringer i ekteskapsloven som gjelder anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårige etter utenlandsk rett. Før departementet sendte saken på høring, ble det avholdt møte mellom NIM og barne- og familiedepartementet. NIM har i høringsrunden vist til våre tidligere innspill.
NIM er positive til departementet sitt forslag om å gi veljarar som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsetting treng hjelp til å stemme, sjølv kan peike ut ein hjelpar som skal assistere i stemmegjevinga, utan at ein valfunksjonær er til stades i valavlukket. NIM meiner dette bidreg til å implementere pliktene staten har etter FNs konvensjon om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD).
I denne høringen fra Justis- og beredskapsdepartementet foreslås det det blant annet presiseringer og endringer om hvordan sletting og lagring av personopplysninger i ulike registre skal foregå, og at opplysninger som registreres i DNA-registeret ikke skal utleveres og brukes til andre formål. NIMs synspunkter knytter seg særlig til retten til privatliv som er forankret i Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og SP artikkel 17. NIM synes at departementet har foretatt grundige vurderinger i dette henseende. I høringssvaret er NIM positiv til flere av de foreslåtte endringene og presiseringene. NIM etterlyser imidlertid en nærmere vurdering fra myndighetene om DNA-registerets vide registreringsadgang er i tråd med våre menneskerettslige krav.
Høringa gjelder blant annet et forslag om å endre ordlyden i loven fra «under vergemål» til «vedtatt vergemål for». NIMs syn er at det er et lite skritt i riktig retning å endre ordlyden. NIM mener primært at det er behov for en endring av hele vergemålssystemet i tråd med med paradigmeskiftet som FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har markert, og at selve begrepet «vergemål» neppe er i tråd med denne utviklingen. NIM viser videre til en tidligere høringsuttalelse om endringer i vergemålsloven.
NIM mener at det nasjonale programmet for offisiell statistikk 2021–2023 eksplisitt bør ha en ambisjon om sammenstilling og publisering av menneskerettighetsrelevant statistikk. I utgangspunktet vil dette kunne ivaretas gjennom eksisterende statistikk på områder som likestilling, helse og omsorg, arbeid, kriminalitet og utdanning. Godt synlig og lett tilgjengelig statistikk på menneskerettighetsfeltet vil bidra til en mer objektiv og åpen vurdering av menneskerettighetssituasjonen i Norge.
NIM ønsker velkommen forslaget om å innføre en egen generell bestemmelse i den ny opplæringsloven om elevens beste. NIM er også positive til at barns rett til medvirkning og til å bli hørt synliggjøres i lovforslaget. At hensynet til barnets beste, og retten til å medvirkning og til å bli hørt, er i tråd med anbefalinger fra FN-komiteer. I høringsforslaget kommer NIM også med noen kommentarer knyttet til retten til opplæring i og på de samiske språkene, og retten til opplæring i kvensk eller finsk.
NIMs kommentarer gjelder først og fremst omtalen av hvordan anbefalingene fra Europarådet er fulgt opp, herunder områder som vi mener kunne gis en grundigere behandling i rapportene. Enkelte kommentarer gjelder også andre tiltak for å gjennomføre rammekonvensjonen og språkpakten. NIM påpeker blant annet nødvendigheten av å styrke lokale myndigheters kjennskap til og kunnskap om nasjonale minoriteter.
Regjeringens lovforslag legger blant annet opp til innføring av et system for at E-tjenesten skal kunne masseinnsamle, lagre og søke i elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen, såkalt tilrettelagt innhenting.