NIM har avgitt høringsuttalelse om forslag til nye midlertidige regler om straffegjennomføring for å avhjelpe konsekvenser av covid-19. NIM anbefaler at regelverksforslaget justeres for å sikre at beslutninger om utelukkelse fra felleskapet i fengsel på grunn av smittefare bygger på helsefaglige vurderinger av hvordan utelukkelse påvirker den innsatte.
Statens pensjonsfond utland (SPU) kan potensielt ha stor påvirkningskraft på menneskerettighetene internasjonalt. Gjennom SPU investerer Norge i selskaper i stater hvor menneskerettighetene er utsatt for sterkt press. Overordnet synes NIM utredningen er god, og NIM mener at mange av utvalgets vurderinger og forslag opp mot menneskerettslig relevante områder har gode grunner for seg.
NIMs synspunkter på NOUen knytter seg særlig til forslagets sider til foreningsfriheten slik denne menneskerettigheten blant annet er forankret i Grunnloven § 101, EMK artikkel 11 og SP artikkel 22. NIM synes at utvalget har foretatt grundige vurderinger og redegjort godt for de menneskerettslige rammene foreningsfriheten setter for en eventuell kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper. Det er ikke NIM sin oppgave å uttale seg om hensiktsmessigheten eller prioriteringen av virkemidler for å oppfylle statens menneskerettslige forpliktelser. I høringsuttalelsen pekes det på momenter som vil ha betydning for vurderingen som må gjøres av nødvendighet når staten gir regler som utgjør et inngrep i foreningsfriheten.
Arbeids- og sosialdepartementet og Kulturdepartementets høringsbrev gjaldt hvorvidt det skal opprettes en nemdsløsning for varslingssaker, og hvorvidt dette skal bygge på en eksisterende ordning som Diskrimineringsnemda. NIM anser dette som et hensiktsmessighetsspørsmål som ligger utenfor NIMs mandat å vurdere. Uavhengig av valg av løsning, understreket NIM at det må sikres god kompetanse hos nemdsaktørene. NIM understreket videre at det er veiledningsfunksjonen til varslere/potensielle varslere som presumtivt vil kunne ha størst betydning for å bedre flere av utfordringene på varslingsfeltet.
Høringen gjelder forslag til endringer i ekteskapsloven som gjelder anerkjennelse av ekteskap inngått med mindreårige etter utenlandsk rett. Før departementet sendte saken på høring, ble det avholdt møte mellom NIM og barne- og familiedepartementet. NIM har i høringsrunden vist til våre tidligere innspill.
NIM er positive til departementet sitt forslag om å gi veljarar som på grunn av psykisk eller fysisk funksjonsnedsetting treng hjelp til å stemme, sjølv kan peike ut ein hjelpar som skal assistere i stemmegjevinga, utan at ein valfunksjonær er til stades i valavlukket. NIM meiner dette bidreg til å implementere pliktene staten har etter FNs konvensjon om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD).
I denne høringen fra Justis- og beredskapsdepartementet foreslås det det blant annet presiseringer og endringer om hvordan sletting og lagring av personopplysninger i ulike registre skal foregå, og at opplysninger som registreres i DNA-registeret ikke skal utleveres og brukes til andre formål. NIMs synspunkter knytter seg særlig til retten til privatliv som er forankret i Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og SP artikkel 17. NIM synes at departementet har foretatt grundige vurderinger i dette henseende. I høringssvaret er NIM positiv til flere av de foreslåtte endringene og presiseringene. NIM etterlyser imidlertid en nærmere vurdering fra myndighetene om DNA-registerets vide registreringsadgang er i tråd med våre menneskerettslige krav.
Høringa gjelder blant annet et forslag om å endre ordlyden i loven fra «under vergemål» til «vedtatt vergemål for». NIMs syn er at det er et lite skritt i riktig retning å endre ordlyden. NIM mener primært at det er behov for en endring av hele vergemålssystemet i tråd med med paradigmeskiftet som FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har markert, og at selve begrepet «vergemål» neppe er i tråd med denne utviklingen. NIM viser videre til en tidligere høringsuttalelse om endringer i vergemålsloven.
NIM mener at det nasjonale programmet for offisiell statistikk 2021–2023 eksplisitt bør ha en ambisjon om sammenstilling og publisering av menneskerettighetsrelevant statistikk. I utgangspunktet vil dette kunne ivaretas gjennom eksisterende statistikk på områder som likestilling, helse og omsorg, arbeid, kriminalitet og utdanning. Godt synlig og lett tilgjengelig statistikk på menneskerettighetsfeltet vil bidra til en mer objektiv og åpen vurdering av menneskerettighetssituasjonen i Norge.
NIM ønsker velkommen forslaget om å innføre en egen generell bestemmelse i den ny opplæringsloven om elevens beste. NIM er også positive til at barns rett til medvirkning og til å bli hørt synliggjøres i lovforslaget. At hensynet til barnets beste, og retten til å medvirkning og til å bli hørt, er i tråd med anbefalinger fra FN-komiteer. I høringsforslaget kommer NIM også med noen kommentarer knyttet til retten til opplæring i og på de samiske språkene, og retten til opplæring i kvensk eller finsk.