Norges institusjon for menneskerettigheter ønsker samisk sykepleierutdanning velkommen. Utdanningen kan være et godt bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser om retten til den høyeste oppnåelige helsestandard. NIM har ingen merknader til forslaget.
NIM synes at Domstolkommisjonen har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Den har etter NIMs syn utarbeidet en grundig utredning med sikte på hvordan domstolene også fremover skal fylle sin funksjon i rettsstaten, herunder for å sikre oppfyllelsen av menneskerettighetene.
NIM sitt utgangspunkt at innføringen av koronasertifikat vil kunne bidra til å realisere det minste inngreps prinsipp. NIM har innspill til at innføring av bruk av koronasertifikat for å gjøre unntak fra restriksjoner innebærer et inngrep i privatlivet som etter NIMs syn krever hjemmel. NIM har videre innspill til hvordan lovreguleringen i større grad kan ivareta retten til privatliv, herunder at loven inneholder en klar avgrensning mot videre bruk av opplysninger i koronasertifikatet, og at opplysningene skal slettes etter at opplysningene er avlest. Vi kommenter også spørsmålet om usaklig forskjellsbehandling, og hvordan lovhjemmelen om å kunne gi forskrift om bruk av koronasertifikatet mer presist kan avgrenses.
NIM mener forslaget vil utgjøre en generell og udifferensiert bulkinnsamling av opplysninger, og etterlyser en nærmere redegjørelse for hvorfor departementet mener forslaget utgjør et nødvendig og forholdsmessig inngrep i retten til privatliv. NIM peker blant annet på tydeligere avgrensninger av vilkårene for søk og sammenligninger med andre registre, notifikasjon til borgerne om at deres opplysninger er blitt behandling og hensynet til gode kontrollmekanismer. NIM skulle også gjerne sett at forholdet til ytringsfriheten og offentlighetsprinsippet hadde blitt drøftet nærmere for å forhindre at forslaget utgjør en større begrensning på ytringsfriheten enn det som er nødvendig. Vi mener at spørsmål om såpas omfattende endringer i taushetspliktsbestemmelsene burde foranlediget en egen utredning og høring.
NIM meiner at utgreiinga gir styresmaktene eit breitt og godt kunnskaps- og avgjerdsgrunnlag for å setje i verk tiltak for å betre førebygginga og hindringa av vald i nære relasjonar, alvorleg partnarvald og partnardrap. Utvalet gjer grundig greie for gjennomgåande utfordringar i politiet, det offentlege hjelpeapparatet, og andre institusjonar. Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i vert tiltak for å betre førebygginga av partnardrap. Gjennomføring av tiltaka utvalet føreslår i utgreiinga vil etter NIM sitt syn bidra til at staten oppfyller si menneskerettslege plikt til å førebygge vald i nære relasjonar, alvorleg partnarval og partnardrap. NIM meiner tiltaka utvalet tilrår særleg vil bidra til betre etterleving av Noreg sine plikter etter Istanbulkonvensjonen og etter EMK
NIM har levert høringsuttalelse til forslaget til ny barnelov, og noterer at alle deler av utredningen bærer preg av grundige menneskerettslige vurderinger. I denne høringsuttalelsen er det noen kommentarer og innspill.
NIM deltok i dag på høring i familie- og kulturkomiteen på Stortinget om forslaget til ny barnevernslov som Stortinget skal vedta senere i vår.
Etter NIM sitt syn er det viktig å setje i verk tiltak for å betre krisesentertilbodet for valdsutsette, både for den samiske folkesetnaden og for folkesetnaden elles, for å sikre at Noreg etterlever sine menneskerettslege plikter etter mellom anna Istanbulkonvensjonen.
NIM mener at en tverrfaglig veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett i forvaltningen vil kunne være et nyttig verktøy for forvaltningen i praksis. I høringsuttalelsen knytter NIM enkelte merknader til ytringsfriheten og innsynsretten, og noen merknader til barns rettigheter i saker som gjelder dem.
NIM ønsker velkommen en lovfesting av konsultasjonsretten/plikten. NIM mener at lovforslaget tilfredsstiller de prosessuelle kravene om konsultasjoner etter ILO-konvensjon 169 om urfolk (ILO 169), tilpasset norske og samiske forhold. Lovfesting av konsultasjonsretten/plikten har vært under vurdering siden samerettsutvalgets forslag i 2007, og bør snarest gjennomføres for å sikre god menneskerettslig etterlevelse.