Høringssvar NOU 2023: 29 Abort i Norge — Ny lov og bedre tjenester
NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2023: 29 Abort i Norge – ny lov og bedre tjenester. Høringsuttalelsen gjelder enkelte særlige spørsmål utredningen reiser, nemlig spørsmål om abort i tilknytning til beslutnings/samtykkekompetanse og forholdet til CRPD og barnekonvensjonen.
Forenkle og forbedre. Rapport fra ekspertutvalg for tematisk organisering av psykisk helsevern
I høringssvaret kommenterer NIM behandlingstilbudet til voksne med ROP-lidelser. En rekke studier vier at personer med ROP-lidelser mottar et dårligere somatiskhelsetilbud enn resten av befolkningen. Flere rusavhengige opplever heller ikke å få god nok psykisk helsehjelp. Dette utfordrer kravet til kvalitativt gode helsetjenester slik retten til høyest oppnåelige helsestandard krever. NIM mener at departementet i arbeidet med oppfølgingen av utredningen, bør se hen til denne særproblemstillingen, og finne og gjennomføre tiltak som styrker tverrfagligheten og samhandlingen med andre deler av helsevesenet for akkurat denne pasientgruppen.
Samtykkeutvalgets rapport «Bedre beslutninger, bedre behandling»
I høringssvaret kommenterer NIM tre forhold som tas opp i utredningen. De tre forholdene er oppprettholdelsen av fravær av samtykkekompetanse som vilkår for tvang, beviskravet i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd og statens sikringsplikt overfor voldsutsatte i relasjon til «fare»-vilkåret. NIMs høringssvar er ikke uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål i utredningen.
Forslag om overføring av ansvaret for helsetilbodet ved utlendingsinternat til kommunen der internatet ligg
Høyringa gjeld eit forslag frå Helse- og omsorgsdepartementet om at ansvaret for helse- og omsorgstenester for internerte på utlendingsinternat vert overført frå politiet til kommunane der utlendingsinternatet ligg. Forslaget inneberer einskilde endringar i helse- og omsorgstenestelova og i utlendingsinternatforskrifta.
NIM etterlyser nærare menneskerettslege vurderingar av forslaget, særleg i lyset av den skjerpa aktsemda ovanfor fridomsrøva personar som følgjer av EMD sin praksis. Vidare ber NIM om at departementet sikrar at dei føreslegne endringane i § 5 i utlendingsforskrifta ikkje inneberer utilsikta endringar i internerte sine helserettar, slik dei føreslegne endringane etter vårt syn gjer per no.
Forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven
NIM har avgitt høring om forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. NIM mener en rekke av endringene som departementet foreslår vil bidra en mer betryggende menneskerettslig oppfyllelse. Vi har likevel kommentarer til noen av temaene i forslaget. Våre merknader gjelder særlig reguleringen av innsattes mulighet til fellesskap og utetid fra celle, utelukkelse fra fellesskapet, bruk av makt og tvangsmidler samt begrunnelser ved slik utelukkelser og tvangsmidler. Her mener vi at en senere proposisjon bør utdype de menneskerettslige sidene ved forslaget, og at lovutkastet på noen punkter bør vurderes justert for i større grad å reflektere og oppfylle disse menneskerettslige forpliktelsene.
Lov om opphevelse av eldreombudsloven
NIM har avgitt skriftlig innspill til helse- og omsorgskomiteen på Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 56 L (2022-2023) om forslag til lov om opphevelse av eldreombudsloven. Ettersom avviklingen av Eldreombudet følger Stortingets budsjettvedtak, har ikke lovforslaget tidligere vært på høring. I innspillet kommenterer NIM forslaget på prinsipielt grunnlag. NIM anser det som uheldig at Eldreombudet legges ned, ettersom nedleggelsen gjør at eldre i Norge mister en helhetlig og uavhengig ordning som arbeider spesielt for å ivareta deres rettigheter. Dermed er det spesielt viktig at myndighetene sørger for at det iverksettes tiltak for å styrke eldres rettssikkerhet i tiden fremover.
Endringar i helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven (Om langtidsopphald for personar under 50 år i sjukeheim mv.)
Lovforslaget inneberer å lovfeste at ein kommune ikkje kan busetje personar under femti år i sjukeheim eller tilsvarande bustad som er særleg tilrettelagt for heildøgns tenester rekna for eldre. Forslaget medfører ikkje eit absolutt forbod mot å busetje yngre personar i sjukeheim mv., men dersom ein skal gjere det må personen, eller eventuelt ein pårørande, samtykke til busetjinga. NIM ynskjer i utgangspunktet forslaget velkomen, og støtter føremålet med forslaget om å hindre at personar vert flytta til sjukeheimar og tilsvarande bustadar mot viljen deira. NIM saknar likevel nærare menneskerettslege vurderingar i delar av forslaget, og særleg av CRPD artikkel 19.
Oppdatering av klimalovens klimamål for 2030
NIM anbefaler NIM at departementet vurderer om klimaloven bør endres ut over det som foreslås i høringen for å bedre ivareta forpliktelser staten har til å avverge klimaendringer som kan påvirke retten til et miljø som sikrer helsen etter Grunnloven § 112, og retten til liv, privatliv, hjem, eiendom, helse og kulturutøvelse som følger av flere internasjonale menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av.
Skriftlig innspill til forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet
NIM har sendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» som skriftlig innspill til Helse og omsorgsdepartementet. Rapporten er å regne som NIMs innspill til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.
Kriminalisering og markedsføringsforbud mot konverteringsterapi
NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til Kultur- og likestillingsdepartementet forslag kriminalisering og markedsføringsforbud mot konverteringsterapi. NIM mener at lovforslaget må presiseres og avgrenses for å minimere risikoen for uforholdsmessige inngrep i retten til privatliv, religionsfriheten og ytringsfriheten ved håndhevelsen av straffebudet. NIM mener det neppe er betryggende ut fra menneskerettighetene å ilegge straff for konverteringsterapi overfor personer over 18 år der de har gitt et fritt samtykke, utover de tilfeller hvor vedkommende påføres betydelig skade. NIM har noen særlige merknader knyttet til utforming av et straffebud mot konverteringsterapi mot barn, og betydningen av barnets beste ved straffeutmålingen overfor barnets omsorgspersoner. Videre knytter NIM noen kommentarer til skyldkravet og strafferammen i den foreslåtte bestemmelsen og knytter dette til vurderingen av forholdsmessighet. Avslutningsvis knytter NIM noen merknader til presiseringer av forbudet mot markedsføring av konverteringsterapi.